Å bo i fellesskap

Et godt bofellesskap legger til rette for rasjonell husholdning og samvær rundt aktiviteter, samtidig som det gir full anledning til privatliv. Hvorfor er det så få slike boalternativer i Norge?

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter. Tillit er en av forutsetningene 
for en god felleshusholdning. Fløten kom til rette...  Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter. Tillit er en av forutsetningene for en god felleshusholdning. Fløten kom til rette... 

From the kitchen of a housing coop at Hovseter in Oslo.

Foto: Are Carlsen

Kollektive boformer, bofellesskap, kommer sjelden opp som et realistisk alternativ i diskusjonene om boligkvalitet og boligutbygging i Norge. Det er overraskende, all den stund det samfunnsmessige bakteppet – skyhøye boligpriser, synkende kvalitet, flere og flere små husholdninger, en stadig voksende andel eldre i befolkningen og utbredt ensomhet og utrygghet, både blant eldre og yngre – burde gjøre det attraktivt for mange av oss å tenke nytt om hvordan vi bor.

På den positive siden kan man notere en viss økning av miljø- og ressursbevisst-het i befolkningen, og mange mener at endret livsstil og alternative boformer er noe av det som må til, hvis man skal imøtekomme ønsker og mål for en sunn og bærekraftig samfunnsutvikling. Kan det ligge noen løsninger på dagens problemer og utfordringer i bofellesskap? Og er markedet for kollektive boformer større og mer variert enn de fleste utbyggere tror? 

Fornyet interesse

Internasjonal forskning gir en pekepinn om at godt gjennomførte og driftede kollektivprosjekter kan ha stor verdi for den enkelte og for samfunnet, både sosialt, økonomisk og ressursmessig. I Norge viser levekårsundersøkelser at mennesker med et rikt sosialt nettverk lever et bedre og lengre liv enn ensomme mennesker.

Et bofellesskap er et fysisk miljø med rasjonell, beboerorganisert hverdagshusholdning og tilrettelegging for samvær og samarbeid om aktiviteter i felles lokaler. 

Bofellesskap ble belyst og diskutert på et par seminarer i Oslo i desember 2012, arrangert av henholdsvis arkitektkontoret Eriksen & Skajaa (Arild Eriksen og Joakim Skajaa, sivilarkitekter MNAL) og en del av beboerne i det 25-årsjubilerende kollektivhuset Friis gate 6 på Grønland i Oslo. Foreleserne Dick Urban Vestbro, Bertil Egerø og Elsa Grip fra Sverige – som står bak en rekke publikasjoner om temaet og selv har bodd mange år i bofellesskap – heller til følgende definisjon: I et optimalt bofellesskap sparer man ressurser ved å dele lokaler, hjelpemidler og annet utstyr, service, biler og andre transportmidler. Det foregår felles planlegging av måltider i organiserte matlag. Det er påmelding til middagene, og man betaler en liten sum for maten. Rasjonelle former for innkjøp, matlaging, rydding, oppvask og tekstilvask etc. kan gi en ressurssparende, økonomisk husholdning. Det kan gis mulighet for dyrking av grønnsaker i en felles hage. Regelmessige fellesmiddager flere ganger i uken er det viktigste kriteriet for et gjennomført bofellesskap, mener de. 

“Regelmessige fellesmiddager flere ganger i uken er det viktigste kriteriet for et gjennomført bofellesskap, mener beboerne.”

Som antydet i artiklene om bofellesskap i Sverige og Danmark i dette nummeret av Arkitektur N, kan det være både motiverende, morsomt og lærerikt å gå sammen om de hverdagsplikter som uansett må utføres. Et bofellesskap skal på sitt beste gi mulighet for nyttig fellesskap i hverdagen – og full frihet til privatliv. 

– Å bo kollektivt er uten tvil det beste man kan velge, og det er merkelig at ikke flere gjør det, sier beboere i svenske bofellesskap. De har som regel små leiligheter, men i stedet full adgang til hyggelige, praktiske og velutstyrte felleslokaler. De som har deltatt i planleggingen og utformingen av et bofellesskap – enten det er i et nybygg eller i et eksisterende hus som blir ombygd – ser ut til å være de som er mest tilfreds med å bo på denne måten.

Friis gate 6. Hus C. Plan av 1. etasje og typisk etasje. Huset er sentralisert rundt trapp, heis og fellesstue. Til sammen 27 leiligheter og ca. 400 kvm felleslokaler, hvorav de viktigste er samlet i 1. etasje: Inngangsrom, forsamlingslokale/spiserom med kjøkken, uteleirom. Trimrom på hjørnet. Rampen langs gata fører ned til kjelleren med sykkelbod, verkstedlokaler og andre fellesrom (bordtennis, badstue, fellesvaskeri, m.m.). 1. Leilighet. 2. Supplementsrom (hybel/gjesterom). 3. ”Storstue” med felles spise- og forsamlingsrom. 4. Felleskjøkken. 5. Leies ut til beboerne som kontor m.m. 6. Trimrom. 7. Systue i 2. et.,  lekerom i 3. et., møterom/tv-stue i 4. et., felles takterrasse i 5. et., 8. søppelrom.  
 

Friis gate 6. Hus C. Plan av 1. etasje og typisk etasje. Huset er sentralisert rundt trapp, heis og fellesstue. Til sammen 27 leiligheter og ca. 400 kvm felleslokaler, hvorav de viktigste er samlet i 1. etasje: Inngangsrom, forsamlingslokale/spiserom med kjøkken, uteleirom. Trimrom på hjørnet. Rampen langs gata fører ned til kjelleren med sykkelbod, verkstedlokaler og andre fellesrom (bordtennis, badstue, fellesvaskeri, m.m.). 1. Leilighet. 2. Supplementsrom (hybel/gjesterom). 3. ”Storstue” med felles spise- og forsamlingsrom. 4. Felleskjøkken. 5. Leies ut til beboerne som kontor m.m. 6. Trimrom. 7. Systue i 2. et.,  lekerom i 3. et., møterom/tv-stue i 4. et., felles takterrasse i 5. et., 8. søppelrom.  

Communal housing, Friis gate 6, Oslo. House C. Ground floor and typical floor plan. The house is organised around the stair/lift core and the communal living room. There are 27 flats and 400 sq.m. communal areas, most of them at ground floor level. 1. Flat. 2. Supplementary guest room. 3. Communal living space. 4. Communal kitchen. 5. Lettable space for home offices etc. 6. Gym. 7. Sewing room (1st fl.), play room (2nd fl.), meeting room (3rd fl.) roof terrace (4th fl.), 8. Refuse store.  

Friis gate 6 og Bergsligata 13

På seminarene i Oslo ble, foruten Friis gate 6, to norske bofellesskap trukket fram som eksempler på bofellesskap i Norge: Kollektivet borettslag på Hovseter og Bergsligata 13 i Trondheim. Dette er vellykkede bofellesskap, selv om de ikke oppfyller alle kriteriene som er nevnt ovenfor. 

Borettslaget Friis gate 6 ble utviklet av arkitektene MNAL Bård Isdahl, Erlend Løvstakken og Halldis Eckhoff, i samarbeid med USBL og interesserte brukere. Husbanken finansierte prosjektet, som ble ferdig i 1987. Det omfatter 27 leiligheter, to gjesterom og 400 kvadratmeter fellesareal, som utgjør om lag 15 prosent av boarealet. Her er blant annet selskapslokaler med kjøkken, vaskeri, lekerom, syrom, fotorom, malerom, verksted, treningsrom, badstue, fellesveranda, takterrasse og innredet bakgård. – Brukergruppen ønsket bofellesskap i hele gården, der man kunne velge i hvilken grad man ville delta på middager og andre fellesarrangementer, forteller Halldis Eckhoff. Det ble valgt felles trappeoppgang for alle, slik at det ville bli lett å treffe hverandre både i inngangspartiet og trappen. Femten prosent av arealet i forhold til vanlige leilighetsstørrelser ble trukket fra leilighetene og lagt i fellesarealene. Samtidig prioriterte man relativt store soverom. 

Eckhoff mener det har vært en viktig lærdom at de som flytter inn bør være kjent med at de kjøper noe mer enn en vanlig leilighet, og ha interesse av det. Ett problem ved Friis gate 6 er nemlig at eiendomsmeglerne som regel har sett bort fra felleslokalene ved salg, noe som har medført at en del beboere har kommet dit uten å ha valgt denne boformen. For et bofellesskap med bare 27 leiligheter kan dermed oppslutningen om for eksempel fellesmiddager – som mange ser som det viktigste i et bofellesskap – bli for lav. I Friis gate 6 har hyppigheten variert. For tiden er det bare noen få fellesmiddager hver måned.

Mange av dem som var med i brukergruppen flyttet inn og bor der fortsatt. – Det tar jeg som et uttrykk for at huset var et godt svar på de viktigste ønskene og behovene. Jeg vet at mange barn har hatt glede av mulighetene for kontakt med andre barn og voksne, og at husets fellesrom brukes aktivt, sier Halldis Eckhoff.

Borettslaget Bergsligata 13 kan på sin side minne litt om de kollektive miljøene som ble opprettet i 1970-årene, med en klar politisk motivasjon og orientering. Bergsligata 13 ble opprettet for 41 år siden i en gammel bygård, og kaller seg Norges eldste kollektiv. Til sammen bor 20 personer med ulik bakgrunn og alder i bofellesskapets leiligheter og hybler, som ligger i tre av de fem etasjene. Fellesarealene omfatter blant annet spisestue, storkjøkken, bad, badstue, vaskeri, TV-stue, hobbyrom, takterrasse og bakgård, og i hver etasje er det et lite kjøkken og bad som deles av to eller flere beboere. 

Man spiser felles middag alle dager unntatt lørdag og deler på arbeidsoppgaver som middagslaging, vask og vedlikehold, gruppeoppgaver og dugnad. Som regel må en beboer stå for middag en til to ganger i måneden, vask og tilknyttede plikter en gang i måneden og delta på dugnad to ganger i året. I tillegg kommer løpende gruppeoppgaver som innkjøp, snømåking, styrearbeid og vedlikehold.

Jeg spurte tre beboere om hvorfor de har valgt denne boformen: en andelseier med 17 års fartstid i kollektivet, en annen som har bodd her i sju år og en hybelboer med ett års botid. Førstnevnte sier at boformen tiltalte henne, ikke minst fordi hun var alene med en fireåring og ønsket å bo sammen med flere. Hun skulle starte opp studier og trengte også å bo litt rimeligere. Fellesskapskonseptet tiltalte også de to andre, særlig det å dele måltider. Hybelboeren falt for de felles verdiene i huset da hun var på visning, og ble nysgjerrig på hvordan det var å bo så mange sammen. De to veteranene sier at det sosiale kan være både positivt og negativt. Av og til kan det være vanskelig å forholde seg til andre hele tiden. Hybelboeren minner om at dette er en økonomisk gunstig og miljøvennlig boform, men at man må ofre litt for å kunne bo flere sammen – man må jo bli enige om ting. Hun syns det er positivt at det alltid er noen hjemme som man kan ha sosial kontakt med. Alle tre svarer positivt på spørsmålet om de vil bli boende her – ”i alle fall i enda noen år”, sier de.

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Felleskjøkkenet og hobbyrommet.  Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Felleskjøkkenet og hobbyrommet. 

From Hovseter housing coop, Oslo. The communal kitchen and the workshop.

Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen
Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet. Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet.

From Hovseter housing coop, Oslo. The gym.

Foto: Are Carlsen
Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet. Foto: Are Carlsen

Fra Kollektivet borettslag, Hovseter, Oslo. Trimrommet.

From Hovseter housing coop, Oslo. The gym.

Foto: Are Carlsen

Hovseter-kollektivet 

Borettslaget Kollektivet på Hovseter i Oslo er resultatet av et unikt samarbeid mellom tre kvinneorganisasjoner og USBL, som i 1968 søkte og fikk tomt av kommunen til et ”servicehus”, som skulle tilpasses den øvrige bebyggelsen på Hovseter. I 1976 var prosjektet ferdigstilt; tilsammen 156 leiligheter og hybler og bortimot 500 kvadratmeter fellesarealer, fordelt på høyblokker og lavblokker. Det er takterrasse på høyblokkene, mens alle fellesrommene ligger på bakkeplan. Et storkjøkken med spiserom og selskapsrom betegnes som ”hjertet” i bofellesskapet. Organiserte matlag sørger for fellesmiddag flere dager i uken. I tillegg finnes barnehage, vaskeri, trimrom, badstue, hobbyrom og gjestehybler. Vask av fellesrom og korridorer utføres av et innleid firma. Borettslaget har egen vaktmester i halv stilling.

Andre former

Selvfølgelig finnes det også andre former for, og ”grader av”, bofellesskap i Norge. Rene omsorgsboliger kalles noen ganger ”bofellesskap”. Og vi vet at det i 1980- og 90-årene ble bygd bofellesskap på privat initiativ av og for barnefamilier ulike steder i landet – uten at det finnes noen oversikt hvor mange eller hva som er skjedd med dem. Den vanligste formen for bofellesskap er nok institusjoner og kategoribygg med organiserte servicetilbud for definerte grupper, som studenter, psykisk eller fysisk funksjonshemmete, enslige uten barn, pensjonister etc. Slike boformer er som regel omfattet av støtteordninger fra det offentlige eller medlemsorganisasjoner. Det er også en rekke aktører som arbeider med bygging av gruppeboliger for eldre. De Eldres Boligspareklubber (DES), med sine 24 klubber over hele landet, er kanskje den mest kjente, selv om ingen kan gi et klart svar på hvor mange slike boligprosjekter som er realiserte innen – eller utenfor – boligspareklubbene. 

“Den vanligste formen for bofellesskap er nok institusjoner og kategoribygg med organiserte service-tilbud for definerte grupper, som studenter, funksjonshemmede, -pensjonister etc."

En annen bofellesskapsform går ut på at for eksempel en gruppe eldre beboere, som kjenner hverandre gjennom naboskap og fritidsaktiviteter, prøver å konkretisere sine ønsker om et bofellesskap og søker samarbeid med sin kommune. Dette skjer for øyeblikket blant annet i Skedsmo, der en gruppe eldre har ført en dialog med kommunen i over fem år. Med et tegnet forslag til et hus med 30 leiligheter og felleslokaler, søker de en kommunal tomt til takstpris. De gir seg ikke, selv om svaret fra kommunen foreløpig er at næringsaktører og ”tradisjonelle” boliger blir prioritert på de få tomtene som fremdeles er disponible. Ikke desto mindre har en av klubbene i DES faktisk fått tomt til takstpris for et boligprosjekt i Skedsmo kommune. 

Borettslaget Bringebærlia i Drøbak, for beboere over 50 år, vekker også interesse. Det er et bofellesskap utviklet i et samarbeid mellom Follo Boligbyggelag, Drøbak Seniorbo og en gruppe interesserte beboere. ”Bringebærlia” sto ferdig for tre år siden, og består av 52 leiligheter, fordelt på to blokker. Hele boligområdet er universelt utformet, altså tilgjengelig for alle, både inne og ute. Det er satt av 250 kvadratmeter til fellesarealer som selskapsrom/møterom, hobbyrom, trimrom og gjestehybel. Beboerne leier inn hjelp til vask, plenklipping, snømåking o.l. Ifølge styreleder Nils Kolstadløkken er trivselen stor blant beboerne.

Bolig med fellestilbud, for 50+-markedet. Fra resepsjons-området, Parkveien 64. Interiør: Radius Design. 

Bolig med fellestilbud, for 50+-markedet. Fra resepsjons-området, Parkveien 64. Interiør: Radius Design. 

Housing with shared services, aimed at the 50+ market. Here from the reception, Parkveien 64, Oslo. Interior architects: Radius Design.

Fra biljardrommet, Parkveien 64. Interiør: Radius Design.

Fra biljardrommet, Parkveien 64. Interiør: Radius Design.

Games room, Parkveien 64, Oslo. Interior architects: Radius Design.

Fellesrom med luksuspreg

Prosjektering og salg av luksuspregede boliger med felleslokaler og betjent resepsjon ligger også i tiden. Selvaag Pluss har nå bygd slike boligkomplekser i Oslo (Frogner, Tjuvholmen og Løren) Drammen, Bergen, Kristiansand og Stavanger, og et prosjekt etter samme konsept er under oppføring i Stockholm, i et samarbeid mellom Selvaag og Veidekke. En serviceavtale følger kjøpskontrakten og regulerer forholdet mellom Selvaag Pluss Service som tjenesteleverandør, og beboerne gjennom boligsameiet. Tjenestene minner om klassisk ”nabohjelp” og kan bestå av for eksempel tilsyn av bolig med vanning av blomster og oppbevaring av post og nøkler når man er bortreist, formidling av eksterne tjenester etc. Selskapsrom og andre felleslokaler kan reserveres til spesielle arrangementer.

"Prosjektering og salg av luksuspregede boliger med felleslokaler og betjent -resepsjon ligger også i tiden."

Et liknende konsept, også rettet mot et kjøpesterkt, godt voksent publikum, er Doyén, et boligkonsept utviklet av Frost Utvikling AS. Ett Doyén-prosjekt er realisert i Eidsvoll, med 24 selveierleiligheter i en tidligere husmorskole, og flere er under planlegging. Her er det lagt til rette for samvær og aktiviteter i stuer, trimrom og hobbyrom, og et 30 mål stort uteområde hører også til eiendommen. Her finnes gjesterom og et luksuriøst spa-anlegg. ”Velvære” er et nøkkelord i Doyén-konseptet. 

Felleslokaler med eksklusiv standard finner vi også i Parkveien 64 i Oslo sentrum, et u-formet kompleks med 228 leiligheter, bygd i 1935 for ansatte i Forsvaret. Her har Eiendomsspar, med Radius Design som interiørarkitekt, utviklet eiendommen til et boligkompleks med store innvendige fellesarealer.

I Pollen nr. 2-12 tok arkitektene Eriksen & Skajaa opp bofellesskap. Pollen kan du lese på issuu.com/eriksenskajaa.

I Pollen nr. 2-12 tok arkitektene Eriksen & Skajaa opp bofellesskap. Pollen kan du lese på issuu.com/eriksenskajaa.

In their fanzine Pollen, Eriksen & Skajaa discuss shared housing.

Den opprinnelige disposisjonen med mange små leiligheter og vakre detaljer fra 30-årene i trappeoppgangene er beholdt. Allerede i lobbyen med lounge blir man møtt av moderne skulptur, billedkunst og speil, komfortable møbler, samstemte farger og materialer og god belysning. Har kan man slå seg ned med en kopp kaffe, se fjernsyn og lese aviser. I kjelleren er det innredet et rom for spill, lek og samvær. Et stort vaskerom har, foruten 14 store vaskemaskiner, stoler og fjernsynsskjerm, slik at man kan gjøre noe hyggelig mens klærne blir vasket. Parkveien 64 er et eksempel på en moderne, urban boligform i høy prisklasse, hvor sannsynligvis mange beboere vil være pendlere.

Behov for alternative boformer

Det burde være liten tvil om at ulike former for og grader av bofellesskap kan tilføre den tradisjonelle boligplanlegging og -utbyggingen nye kvaliteter, til glede og nytte for den enkelte og for samfunnet. Det ligger åpenbart interessante utfordringer for arkitekter i å skape gode fysiske rammer for velfungerende fellesskap, som samtidig gir rom for det privatlivet mange ønsker seg. På Storhaug i Stavanger planlegger Helen & Hard og Kruse Smith Eiendom et bærekraftig bofellesskap med 16 leiligheter, en del av et større boligområde. Ideer og ønsker for bofellesskapet har allerede vært tema for flere workshops med arkitekt, utbygger og mulige beboere. Og at det tross alt dukker opp nye slike prosjekter, tyder på at markedet for bofellesskap er større og mer variert enn det som hittil har vært en gjengs oppfatning blant utbyggerne.

Fakta

Et utvalg publikasjoner og linker:

BIG-gruppen: Det lilla kollektivhuset. En modell för praktisk tillämpning, Stockholm, Byggforskningsrådet T14:1982

Schmidt, Lene: La oss bo midt i livet. Husbanken, Oslo 1987

Schmidt Lene: Boliger med noe attåt. Nye bofellesskap i et historisk perspektiv, Husbanken, Oslo 1991

Schmidt Lene: Bolig+ Nytt og bedre hverdagsliv, NIBR, notat 2002 Schmidt Lene: Bolig+ Rapport fra en studietur, NBR, notat 2003

Dick Urban Vestbro (red,): Living together – Cohousing Ideas and Realities Around the World, Rapport fra en internasjonal konferanse i Stockholm 2010 Dick Urban Vestbro: Saving by Sharing – Collective Housing for Sustainable Lifestyles in the Swedish Context, Paper for the 3rd International Conference on Degrowth for Ecological Sustainability and Social Equity, Venice, September 2012

Elsa Grip och Ingrid Sillén (red.): Gemenskap och samarbete, att bygga och bo i kollektivhus SABO/ Föreningen Kollektivhus NU 2007 Tidsskriftet Pollen, temautgave, nr.2/2012. Kan lastes ned her: http://issuu.com/eriksenskajaa...

Det store eksperiment (bofellesskap for seniorer), Statens Byggeforskningsinstitut (SBi), Aalborg Universitet 2013 www.friisgate6.no

b13.blogspot.nobrlkollektivet.wordpress.comwww.plusservice.no (Selvaag) www.doyen.no (Doyén) 

p64.no (Parkveien 64) www.solid.no (Bringebærlia) www.des.norge.no

English Summary
Living together

By Magdalena Eckersberg

Successful collective housing allows for rational housekeeping and social activities, whilst retaining the privilege of privacy. Why are there not more such housing alternatives in Norway? asks Magdalena Eckersberg.

Collective housing is rarely discussed as a viable option in a society where 8 of 10 adults live in a house owned by the household. Many factors suggest that collective solutions would provide many people with very attractive options. Eckersberg reports on a number of collective housing projects in Norway, from established collectives with their roots in the alternative lifestyle movements of the 1970’s, to the fully serviced apartments aimed at today’s well-to-do 50+ generation.

Research suggests the well-run collectives has great advantages both for society and for the individual, says Eckersberg. People who live together live longer and better lives. Everything suggests that the market is there, if only developers were interested in providing for it.

Å bo i fellesskap
​Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
Å bo i fellesskap
Publisert på nett 06. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.