Å snu hver stein

Intervju med Camilla Moneta

Rehabiliteringen av kontorbyggene på Kjørbo er Powerhouse-samarbeidet første ferdigstilte prosjekt. Hva skal til for å bygge plusshus i Norge? Arkitektur N har snakket med Camilla Moneta, Snøhettas prosjektleder for Powerhouse Kjørbo.

Camilla Moneta er arkitekt MNAL og var Snøhettas prosjektleder i Powerhouse Kjørbo-prosjektet.

Camilla Moneta er arkitekt MNAL og var Snøhettas prosjektleder i Powerhouse Kjørbo-prosjektet.

Camilla Moneta, Snøhetta’s project manager for Powerhouse Kjørbo

Powerhouse Kjørbo er det første rehabiliteringsprosjektet i verden som har fått sertifiseringen BREEAM Outstanding for prosjekteringsfasen. Prosjektet trenger et par år med erfaringstall før man kan trekke de endelige konklusjonene, men foreløpige energitall er lovende. Prosjektet har uansett vært et pilotprosjekt for utprøving av nye prosesser og løsninger. Hva var egentlig oppgaven?

– Å lage et bygg som går energimessig i pluss, over sin levetid, forklarer Camilla Moneta.

– I tillegg til å lage et godt kontorbygg. Det at vi har arbeidet med en kjent leietaker, og dermed fått med brukeren hele veien, har vært veldig bra, legger hun til.

– Ellers hadde vi kanskje ikke fått det til. I et sånt prosjekt som dette må du regne på alt hele tiden, så hvis du ikke vet hvordan du skal bruke bygget, blir alt fort veldig teoretisk.

Passivhus: litt for lett?

I løpet av kort tid er passivhusstandard blitt et akseptert teknisk nivå i Norge. Det at denne utviklingen har gått så fort, er kanskje et tegn på at det ikke var så vanskelig som vi trodde? I mange prosjekter har man kunnet oppnå passivhusstandard med ganske enkle grep: øke u-verdiene, bygge litt nøyaktigere, kjøpe noen ekstra ventilasjonsaggregater. Man har ikke behøvd å tenke verken arkitektur eller konstruksjon grunnleggende annerledes. 

– Passivhusstandard virker helt oppnåelig innenfor dagens byggepraksis. Så hvor mye lenger kunne man kommet?

– Det jeg hører når jeg snakker med vanlige byggherrer, er at det er veldig vanskelig å ta høyere leie for å dekke inn den kostnaden det krever å gjøre ting bedre enn det man er vant til, sier Moneta.

– Hvem skal betale for det? Her var det Entra som var byggherre. Men de som ikke har Entras muskler, tror kanskje at det blir for stor investering å gå inn i sånne prosjekter. Entra har så vidt jeg forstår regnet lang nedbetalingstid på dette prosjektet. Vanlige eiere gjør gjerne ikke det, vanligvis er forventet nedbetalingstid bare fem år. Så det er nok den innsatsen til å begynne med som gjør at mange kvier seg for å sette i gang. Men hvor stor den innsatsen er, er jeg ikke så sikker på. 

– Kjørbo har jo vært et pilotprosjekt, og man aksepterer at det er brukt noe mer tid på utvikling av løsninger. Men etter hvert vil jo som du sier dette bli standard, og da er ikke den innsatsfaktoren like høy lenger. 

Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.

Trapperom i Kjørbo blokk 4. Trapperommene brukes også til luftdistribusjon.

Stairway in Kjørbo block 4. The stairs are also used as ventilation shafts.

Hvis det etter hvert er blitt ganske enkelt å bygge passivhus, hvor utfordrende har det vært å bygge plusshus?

– Det er jo ikke teknikken alene som har gjort at vi har gått i pluss, sier Moneta.

– Det er alle de tingene vi gjør til sammen, alle grepene som virker sammen, som har gjort dette mulig. Vi har snudd hver stein. Og så har det vært et tett samarbeid mellom alle deltakerne fra første dag. Alle som er med er veldig dyktige folk, og noen av de som var med har jobbet med disse tingene lenge.

Innsats og tillit

Den innledende fasen tok ikke nødvendigvis så mye ekstra tid, forklarer Moneta, men det var flere folk involvert, mer kunnskap måtte på bordet tidlig i prosjektet for å legge de rette premissene, for å sikre at alle jobbet mot et klart felles mål. Det ble arrangert store workshoper, og man kom lenger enn man ville gjort i et ordinært forprosjekt. Men sett over hele prosjekteringsperioden, mener hun at det ikke nødvendigvis er gått med så mye mer tid. Den ekstra innsatsen har dessuten de deltakende firmaene i Powerhousesamarbeidet sett på som verdifull kompetanseutvikling.

“Deltakerne i prosjekteringsgruppen fikk stor tillit til hverandre underveis. Det kom nok av at man var så felles forpliktet til en overordnet ambisjon.”

– Hva har vært den viktigste læringen for dere i Snøhetta?

– Det er vel at det faktisk er mulig å strekke ambisjonene ganske langt når det kommer til energi og bygg. Og at det går an å lage brukbar arkitektur ut av det. Vi hadde noen strenge restriksjoner utvendig, på de eksisterende fasadene, som vi ikke fikk lov å endre i form eller farge, men vi har fått til et veldig godt innemiljø. Fine kontorlokaler. Og brukerne ser ut til å være veldig fornøyde. 

– Det var jo hele tiden tekniske rammer vi måtte forholde oss til og finne løsninger på ut fra de energimessige parameterne, legger hun til.

– Vi kunne ikke bare si at “Nei, det gir vi oss ikke på, det skal se sånn og sånn ut”, alle estetiske valg måtte begrunnes også ut fra energitallene. Men samtidig var ingeniørene hele tiden villige til å strekke seg, de hadde en fleksibilitet i løsningene, og vi var hele tiden i tett dialog. 

Og det krever jo tillit fra byggherren også, å jobbe på den måten?

– Ja. Og byggherren var med veldig tett på i hele prosessen, sammen med brukeren, Asplan Viak, som var den fremtidige leietakeren. Deltakerne i prosjekteringsgruppen fikk stor tillit til hverandre underveis, og det kom nok av at man var så felles forpliktet til en overordnet ambisjon, samtidig som ingen egentlig visste hvordan man skulle nå fram til målet. Da trenger man å kunne stole på hverandre.

Kommersielt prosjekt

Men selv om Kjørbo har vært et pilotprosjekt og alle deltakerne var enige om at man prøvde å få til noe utenom det vanlige, har det ikke vært fritt fram for å eksperimentere.

– Det er klart, vi skulle jo gjøre dette på et kommersielt grunnlag, sier Moneta.

– Vi måtte kutte i ting, det var ikke frie tøyler og masse penger fra Enova og så videre, selv om Enovastøtten var der. Det var et vanlig prosjekt på den måten.

Den nye arkitekturen i de rehabiliterte blokkene kommer først og fremst til uttrykk i interiøret. 

Den nye arkitekturen i de rehabiliterte blokkene kommer først og fremst til uttrykk i interiøret. 

The new architecture of the refurbished blocks is most present in the interior.

Fellesområde og kjøkken.

Fellesområde og kjøkken.

Common area and kitchen.

Nye akustiske bafler og vegglameller ivaretar lydkrav og opprettholder konstruksjonens varmelagringskapasitet. 

Nye akustiske bafler og vegglameller ivaretar lydkrav og opprettholder konstruksjonens varmelagringskapasitet. 

New acoustic elements are mounted directly to the slab, to retain the thermal capacity of the concrete.

Det er viktig for overføringsverdien av prosjektet å forstå hva rammene egentlig har vært? 

– Nettopp. Så det at det var en pilot har ikke egentlig hatt mye å si for vårt økonomiske spillerom. Men det har nok gått med litt mer prosjekteringsinnsats fordi man har måttet finne nye løsninger. Og mer tid til byggingen, for man må bygge klimaskallet veldig nøye. Og så har vi jo noen nye løsninger. Vi kunne ikke ha nedsenket himling, for eksempel, fordi vi trengte betongens varmelagringskapasitet. Dermed måtte vi finne en ny himlingsløsning, og den ble ganske dyr, for vi endte med å måtte borre opp veldig mange hull i betongen for å få oppheng til akustiske bafler. Så sånne typer løsninger er å teste noe nytt, som vil kunne gjøres smartere neste gang.

Tre råd til andre prosjekter

Snøhetta har tre råd til arkitekter og andre som har ambisjoner om å gi seg i kast med tilsvarende ambisiøse prosjekter. For det første å ha et tydelig mål, som alle stiller seg bak, og for det andre å få med gode, fremoverlente folk, som har relevant erfaring på sine områder og kan se langt frem.

– Og for det tredje å begynne samarbeidet tidlig, legger Moneta til.

– Du kan ikke komme langt ut i prosjekteringsprosessen og plutselig komme på at du kunne tenke deg å se på energiforbruket. Premissene må legges i god tid, så alle kan sette seg inn i hva de betyr. 

– Det er dessuten billigere å bruke penger jo tidligere i prosessen du legger inn innsatsen? Lenger ut i prosjekteringen får det større konsekvenser om du vil endre noe, for ikke å snakke om når man begynner å bygge?

“Med tilpasningen til den lokale energidynamikken og det lokale klimaet, må jo stedsdiskusjonen få en annen dreining.”

– Helt klart. Og jeg mener den tidlige investeringen er verdt det. Men man er kanskje villig til å gjøre den innsatsen først når man har en ambisjon om virkelig å få til noe. 

Nye energibygg: ny stedstilpasning?

Det første prosjektet Powerhousesamarbeidet gikk i gang med var et kontorbygg på Brattørkaia i Trondheim. Planleggingen av dette prosjektet har imidlertid trukket ut i tid, etter at Trondheim kommune hadde innvendinger mot byggets høyde. I motsetning til Kjørbo er Brattøraprosjektet et nybygg, og for å få den riktige vinkelen på taket, slik at solen kan utnyttes som hovedenergikilde, blir huset høyeste punkt betydelig høyere enn øvrig bebyggelse. Men i desember 2014 sa bystyret endelig ja til prosjektet.

– Er det enklere å bygge plusshus når du kan lagte et helt nytt bygg?

– Ja, kanskje.

Men Camilla Moneta er ikke sikker.

– Du får jo noen strenge parametere å jobbe ut fra i et nybyggprosjekt også, sier hun.

–  Fordelen med et rehabiliteringsprosjekt er at bundet energi i eksisterende betong ikke teller så mye som om man skulle tilført ny betong. Ettersom energi gått med til materialer er en del av energibudsjettet, er dette positivt for energiregnskapet. Et nybygg kan derimot ha større frihet i valg av form, som kan tilpasse seg solvinkel bedre.

Moneta synes imidlertid ikke at de strenge energikravene påvirker det arkitektoniske spillerommet negativt.

– Det er like spennende å jobbe med energimessige parametere som at arkitekten sitter og finner på en form. Uansett hva spillereglene er, så skal man fremdeles skape noe attraktivt og sanselig og inspirerende. 

Interiør fra det største møterommet. 

Interiør fra det største møterommet. 

Interior, large meeting room.

Det er mulig formen i et nybygg som er optimalt løst ut fra et energiperspektiv kan oppfattes som fremmed, men er ikke dette egentlig det ultimate i stedstilpasset arkitektur?

– Joda, ler Moneta.

– Det kommer jo an på hvordan man definerer stedstilpasset. 

En miljødrevet arkitektur, tilpasset sine lokale solvinkler og klima, må jo være stedstilpasset?

– Jo, men i forhold til omliggende bystruktur, så kan det fort oppleves å bli fremmed.

Men hva er egentlig stedstilpasning? Moneta er enig i at dette er en interessant diskusjon. Så langt har diskusjonen om stedsutvikling og stedstilpassing i Norge vært forankret i det historiske, i forestillingen om genius loci, for eksempel, og i byggeskikken, lokale byggetradisjoner og referanse til velkjente typologier. Det er denne forståelsen som for eksempel er nedfelt i lovverkets såkalte “estetikkparagraf”. Men med tilpasningen til den lokale energidynamikken og det lokale klimaet, må jo stedsdiskusjonen få en annen dreining?

– Du kan si at miljødrevet arkitektur er tidstilpasset også, sier Moneta.

– Dette er hva vår tid krever, at vi forholder oss til en klimasituasjon i stadig endring, og vi må se hva arkitekturen kan bidra med der. Men samtidig må man ikke miste alt det man ellers vil med arkitekturen. Huset må jo gi noe tilbake til omgivelsene også, gi brukerne og andre en positiv opplevelse.

– Og det kan jo være, for eksempel i bysituasjoner, at andre mer viljestyrte arkitektoniske grep er like nødvendige som energitiltakene. Det er ikke alle steder man kan legge bygget som en svamp i solen. Men uansett vil et økt fokus på klimakravene bety en veldig interessant dreining for arkitekturtenkningen, også i Norge.

– Ja, og jeg tror det kan være veldig positivt, også for faget vårt. Det tilfører en ny dimensjon, sier Moneta.

Blokk 4 sett fra taket av blokk 5. Fasaden på de rehabiliterte blokkene har en vedlikeholdsfri forkullet treoverflate, som har lav bundet energi, i motsetning til glassplatene i de opprinnelige fasadene. 

Blokk 4 sett fra taket av blokk 5. Fasaden på de rehabiliterte blokkene har en vedlikeholdsfri forkullet treoverflate, som har lav bundet energi, i motsetning til glassplatene i de opprinnelige fasadene. 

Block 4 seen from the roof of block 5. The façades of the two Powerhouse blocks have been given a maintenance-free charred surface treatment.

English Summary
Turning over every stone

– an interview with Camilla -Moneta, Snøhetta’s project manager for Powerhouse Kjørbo

By Ingerid Helsing Almaas

The refurbishment of two office blocks at Kjørbo is the first completed project for the Powerhouse alliance, and the first refurbishment project in the world to receive BREEAM certification Outstanding for its design phase. It will still take a few years of running experience before the final verdict is in, but the buildings are calculated to produce more energy than they consume over their life span. So, what does it take to build positive-energy buildings in Norway?

Camilla Moneta, in charge of the project for Snøhetta, explains that it is not a question of one particular solution, or even a set of solutions. You have to turn every stone, look at every aspect, from the embodied energy of the existing structure to the details of the thermal performance and how that again works in conjunction with the acoustics.

– You need to get good people in all involved fields, get everyone together early, focus on a common goal and put a lot of resources in early in the project, says Moneta. But she believes you will catch up in the later phases: – Powerhouse Kjørbo is still a commercial project, with the same tight cost expectations as other projects. – It has in no way been an architectural free-for-all. But the tight energy parameters, says Moneta, do not hamper the architecture. – Rather, she concludes, they make it an expression of our time.

Ingerid Helsing Almaas is an architect MNAL and editor-in-chief of Arkitektur N

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og ansvarlig redaktør for Arkitektur N siden 2004.
Å snu hver stein
Publisert på nett 31. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.