Ålhytta i 30 år

Ålhytta i 30 år

I Byggekunst nr. 4 1973 ble Ålhytta presentert. Den hadde da vært på markedet i tre år som en videreutviklet modell av andrepremieutkastet i Ål kommunes hyttekonkurranse i 1966. 

Arbeidsmodell i 1:1 fra arbeidet med utviklingen av hytta.

Arbeidsmodell i 1:1 fra arbeidet med utviklingen av hytta.

1:1 working model from the development phase.

Plan og oppriss av sardinboks-varianten og luksushytta.

Plan og oppriss av sardinboks-varianten og luksushytta.

Plan and elevation of the sardine box type and the luxury type.

Ålhytte-systemet
 

Ålhytte-systemet

På den tiden hadde flere norske arkitekter vært opptatt av en nyskapning av hytta eller fritidshuset i mer industriell sammenheng som elementbygg; det er nok å nevne Hans Østerhaugs Trybo-hytte, Geir Grungs «Sun-House»og Turid Haalands elegante «Bete Beitski», førstepremievinneren i Ål kommunes hyttekonkurranse, den eneste ved siden av Ålhytta som så vidt vites fortsatt er i produksjon. Arkitekt for Ålhytta er Kjell Lund og Nils Slaatto, medarbeider Jon Haug.

Det skulle vise seg at elementbygging av hytter ikke uten videre ble den store suksess selv om ideologien virket overbevisende og entusiasmen var stor hos fagfolk. Investering i maskiner og lokaler samt markedsføringsutgifter, økte transportkostnader og reise- og diettkostnader for montører belastet hytteprisen for mye i forhold til den lokale bygdesnekkerens tilbud. Argumentet om bedre kvalitet i form av klimakontrollert produksjon, kort monteringstid og avansert og prisbelønnet funksjonell design virket heller ikke overbevisende på de norske hyttekjøperne, som skuffende nok stort sett hele tiden har gitt blaffen i utseendet og funksjonell utforming, bare kvadratmeterprisen var lav nok.

Hyttegruppe i Ål

Hyttegruppe i Ål

Cabin collective in Ål

Hytte i Ål

Hytte i Ål

Cabin in Ål

Ålhytta i 30 år
Enebolig i Ål

Enebolig i Ål

Dwelling in Ål

Enebolig i Ål

Enebolig i Ål

Dwelling in Ål

Hytte i Klittene på Jyllands vestkyst

Hytte i Klittene på Jyllands vestkyst

Cabin in the dunes, west coast of Jytland.

Flere av elementhyttemodellene forsvant derfor etter hvert fra annonsesidene og overlot valplassen til de tilsynelatende billigere precut-hyttene, som hyttekjøperne tydeligvis glatt aksepterer. Det er forresten kanskje ikke så pussig at mens bare Mercedes og BMW er bra nok foran garasjen hjemme, så klarer det seg bra med et plankeskur i naturen (det er det jo likevel så få av naboene som ser). Hvem spør etter kvadratmeterprisen på en bil?

Hva skyldes det så at Ålhytta likevel har overlevd og lever i beste velgående 30 år etter? Det er nok en kombinasjon av flere faktorer. For det første har fabrikken sørget for å kunne tilby attraktive tomter med høy teknisk standard i velregulerte hytteområder. For det andre tilbys det individuell veiledning og hjelp fra arkitekten til utforming og tilpasning til behov og tomt. Det leveres et komplett produkt med praktiske, gjennomtenkte innredninger og møbler tilpasset systemet for de som ønsker det. Potensielle hyttekunder får uten forpliktelse tilbud om å prøvebo en eller flere hytter for å finne ut om de liker utformingen. Vinduene, som til å begynne med virker uvante for mange, viser seg å fascinere ved sin evne til å skape spesiell naturkontakt innenfra, og de mange uttenkte detaljer i systemet blir lettere registrert. Og fremfor alt finnes det fortsatt nok mennesker som setter pris på nettopp et slikt produkt (blant annet etter hvert et anselig antall arkitekter!)

Det mest avgjørende moment har nok imidlertid vært produsenten selv, personifisert ved lederen Sigurd Kirkebøen. Med sin entusiasme og overbevisende tro på at han har noe enestående å by frem, og sin lojalitet og tillit til arkitekten og forståelse for hans betydning som viktig medarbeider kontinuerlig i kundebehandling og i prosjektutvikling, har han skapt et meget positivt totalmiljø rundt hytteproduksjonen.

Fire stadier i oppføring av husbankfinansiert livsløpsbolig i Oslo

Fire stadier i oppføring av husbankfinansiert livsløpsbolig i Oslo

4 phases in the construction of a House Bank financed dwelling in Oslo

Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år

Noe eksakt tall på antall bygde hytter har det ikke vært mulig å fremskaffe. I årenes løp har det vært mange lisensprodusenter, fordi Ål Hyttebyggs filosofi har vært at lokale produsenter kan gi bedre service til kunden. Dessverre viste det seg at en rekke av disse ikke klarte å følge opp de ønskede kvalitetskrav som ble stilt av arkitekten og fabrikken i Ål, og flere av lisensavtalene ble derfor oppsagt. I dag er det produsenter i Sirdal, Jølster og Frederiks-havn i Danmark. Tidligere har det også vært produsenter i Gudbrandsdalen, på Rome-rike, ved Bodø og i Skåne i Sverige.

Fra arkitektens hånd foreligger det skisser til minst 6000 varianter, hvorav det anslagsvis er bygd minst 3000 enheter, deriblant omkring 150 eneboliger, 14 barnehager, flere kafeteriaer, bankfilial, blomsterbutikk, drosjesentral, kontorbygg ... kort sagt, de fleste typer funksjoner som mindre trehus kan passe til. De fleste hyttene er bygd i Norge, men det er også bygd en rekke hytter i Island, England, Tyskland, Belgia, Frankrike, Danmark, Sverige og Japan. Senest høsten 1996 ble det satt opp et bolighus i Nordøst-Kina.

Det interessante er at de aller fleste av de oppsatte Ålhytter er forskjellige. Ikke bare er det forskjellige størrelser, planløsninger og fasadevarianter; systemet er også bygd i to etasjer, som avtrappede løsninger og som sammenbygde enheter. Størrelsen har variert fra 9 til 360 m2. Født i strukturalismens barndom og med mange av dens kjennetegn er Ålhytta et bevis på at den opprinnelige idé med det tilpasningsdyktige byggesystemet har virket i praksis – ikke bare som rent plantekniske gymnastikkøvelser, men som individuelt komponerte romkombinasjoner for den enkelte byggherre. Tilbakemeldinger fra hyttekundene tyder i alle fall på det.

Ålhytta bygd ut som enebolig på 170 kvm.

Ålhytta bygd ut som enebolig på 170 kvm.

The Ål cottage developed as a 170 sq.m. house.

Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Huset gjennom 30 år.
1: 112 m2. Far, mor, to smågutter. Hybel utleid
2: 112 m2. Far, mor, to større gutter, hele arealet i bruk
3: 112 m2. Far, to større gutter i egen leilighet
4: 112 m2. Far, ny sam-boer, liten gutt. Stor gutt i egen leilighet
5: 121 m2. Far, mor, to smågutter. Stor gutt i utvidet hybel
6-7: 170 m2. Far, mor, to større gutter. Kapasitet for en fireroms og en treroms leilighet
8: Snitt, siste fase
 

Huset gjennom 30 år.

1: 112 m2. Far, mor, to smågutter. Hybel utleid

2: 112 m2. Far, mor, to større gutter, hele arealet i bruk

3: 112 m2. Far, to større gutter i egen leilighet

4: 112 m2. Far, ny sam-boer, liten gutt. Stor gutt i egen leilighet

5: 121 m2. Far, mor, to smågutter. Stor gutt i utvidet hybel

6-7: 170 m2. Far, mor, to større gutter. Kapasitet for en fireroms og en treroms leilighet

8: Snitt, siste fase

History of a house through 30 years

1. 112m2. Parents, two kids, service flat rented

2. 112m2. Parents, two larger boys, whole area in use

3. 112m2. Father, two  youths in service flat

4. 112m2. Parents, one kid, youth in service flat

5. 121m2. Parents, two small boys, one adult in extended service flat

6-7. 170m2. Parents, two larger boys. Capacity for a 3 & 4 room flat

8. Section through the final stage 

For en arkitekt er det en ganske spesiell oppgave å formgi et «industriprodukt» som deretter produseres i mange varianter på mange ulike steder av forskjellige personer. Fordi variasjonsmulighetene i dette systemet er så store, er også mulighetene for dårlige elementkombinasjoner og løsninger tilsvarende.

I Ål Hyttebyggs avtale med arkitekten forplikter produsenten seg til å la arkitekten kontrollere og godkjenne (altså ikke nødvendigvis tegne!) alle nye varianter av Ålhytta som skal produseres. Imidlertid har ikke dette automatisk utelukket uheldige løsninger. Flere av lisensprodusentene mente å kunne klare seg uten arkitektutgiftene, og underslo hyttetegningene.

Det er dessuten et sørgelig faktum at selv den mest velproporsjonerte hytte reist etter de mest nøyaktige instruksjoner ofte legges galt på tomten, og med de sørgeligste følger. Spesielt legges hytta ofte altfor høyt i terrenget, noe som igjen fører til påbygg av store plattformer og trappeanlegg som ikke hører sammen med verken hytta eller tomten. Som regel kommer disse på plass etter at hyttefabrikken har sluppet taket, og som et resultat av byggherrenes egen ferieaktivitet. «Kreativ» fargesetting forekommer heldigvis ikke så ofte, men kan av og til gi riktig ubehagelige resultater.

Dessverre har det ikke vært praktisk mulig å demme opp for alle disse uheldige løsningene. Man kan ikke være alle steder i det riktige øyeblikk, og erfaring viser at gjentatte både muntlige, skrevne og tegnede instruksjoner i alle år har vist seg å virke temmelig dårlig. Dette er derfor tydeligvis en frustrasjon man må leve med ved oppgaver av denne art, selv om intensjonen fra alle parter i utgangspunktet er den beste. I et prispresset ferdighyttemarked der arkitekter ellers glimrer med sitt fravær, vil en forsterket arkitektinnsats uten tvil belaste prosjektet mer enn akseptabelt for de fleste fordi hyttene bygges så spredt, og det er først og fremst på tomtene ulykkene skjer.

Men selv om arbeidet med hyttesystemet således har hatt sine problemer sett fra arkitektens ståsted, kan dette på ingen måte overskygge de positive sider. En rik flora av tilgrensende arbeidsoppgaver, fra utstillinger og foredragsvirksomhet, via brosjyreutforming og møbeldesign, til reguleringsplaner og kulturvern har, sammen med løpende produktutvikling, interessant reisevirksomhet, hyggelig byggherrekontakt og kundekontakter, gjennom årene gjort arbeidet både variert og interessant.

Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år
Ålhytta i 30 år

Ålhytte-systemet

Grunnmodulen for Ålhytta-systemet er en seng (80 x 210 cm). Ut fra denne er så plansystemet bygd opp: To moduler gir et lite soverom – seng/køyseng med passasje; fire moduler gir alternativt et stort sove-rom, spisekjøkken eller peiskrok.

Modulene grupperer seg på hver side av en midtgang, som også tjener som utvidelse av oppholdssonene. Over dette modulnettet ligger et stolpebåret tak, og mellom stolpene monteres gulvelementer, veggelementer og tak. Der man trenger mindre bygninger, kan midtgangen sløyfes, trenger man større bredder, fordobles midtgangen; slik kan man altså operere med flere mulige bredder i tversnittet. 

Opprinnelig ble også taket laget i ferdig isolerte elementer. Dette ga imidlertid så stort transportvolum at man gikk over til å bygge taket på stedet (precut). Vegger og selvbærende bjelkelagsrammer med stubbloft monteres direkte på stolpene, som enten står på grunnmur eller direkte på betongfundamenter i bakkenivå. Alle vegger kommer ferdig isolert og kledd på begge sider og med dører og vinduer isatt.

Vanligvis er hytta under tak to til tre dager etter monteringsstart og ferdig innredet etter to uker. Denne lange monteringstid må nok i stor grad tilskrives arkitektens mange krevende detaljløsninger. 

En skulle tro at en viktig fordel ved element-produksjon ville være at man ved produksjon av en mengde like elementer ville få effektivisert produksjonen og dermed redusert prisen. For enkelte typer elementer, som for eksempel bjelkelag, er nok dette riktig. Når man derimot produserer vegger med innvendig panel, vil ikke kunden akseptere en gulnet veggbit ved siden av en hvit i stua, og det viser seg at selv tildekking av elementenes overflater ikke hindrer fargeforskjell. Konsekvensen er derfor at elementene til hver hytte stort sett produseres innenfor et begrenset tidsrom, og at lagerhold av elementer er begrenset. Dette innebærer den fordel for kunden at spesialtilpasninger lettere lar seg gjennomføre.

Ålhytta i 30 år
 
Jon Haug
Jon Haug i NRK serien Arkitektenes hjem: https://tv.nrk.no/serie/arkite...
Ålhytta i 30 år
Publisert på nett 17. desember 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 1997. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.