Artikler / Leder

Arkitektur og samfunnsbygging

Det var ikke uten et visst vemod redaksjonen for noen uker siden samlet seg rundt det som skulle bli siste nummer av «Byggekunst» da nr. 3-2007 kom tilbake fra trykkeriet. Fredag 20. april vedtok NALs representantskap, med 25 mot 5 stemmer, etter initiativ fra redaksjonen, en lovendring som endrer navnet på tidsskriftet fra «Byggekunst» til «Arkitektur N» fra og med nr. 4-2007.

Arkitektur og samfunnsbygging

Redaksjonen er imidlertid svært glade for Landsstyrets uforbeholdne støtte til forslaget og for Representantskapets vedtak i denne saken. For oss er dette, til tross for vemodet, ikke noen dramatisk endring – det handler rett og slett om å bringe ordbruken i fagmiljøet på linje med resten av samfunnet, og tilrettelegge for at NALs tidsskrift kan bli en ressurs for flere. 

Da Byggekunst fikk sitt navn i 1919, skulle tidsskriftet dekke to fagområder, nemlig arkitektur og anvendt kunst – bladet var fullt av skulpturer, friser, relieffer og annen bygningsornamentikk, datidens arkitektoniske virkemidler. «Byggekunst» skulle forankre disse kunstartene i en norsk virkelighet. Arkitektur var imidlertid også den gangen et sentralt ord, som nevnes allerede i første linje i den første lederartikkelen. Nå er den anvendte kunsten forlengst forsvunnet, og «Arkitektur N» vil være en mye mer dekkende tittel for de fagområdene bladet spenner over i dag, nemlig arkitektur, landskapsarkitektur og interiørarkitektur.

Redaksjonen har de siste årene lagt vekt på å synliggjøre arkitektenes rolle i en større samfunnsdebatt; vi har gjennomgått sentrale begreper i kommunikasjonen med et bredere publikum, som estetikk, stedsutvikling og ikke minst miljø. Vi har erfart at dette stoffet kan være en ressurs for flere enn arkitektene selv.

«Byggekunst» har lange tradisjoner i fagmiljøet, men når man vil ha flere i tale, er det viktig å bruke ord som alle forstår. 

Det første nummeret av Arkitektur N er viet samfunnsbyggingen som arkitektonisk oppgave. Man kunne for så vidt kalt det «arkitekturen som samfunnsoppgave», men rekkefølgen peker på en viktig distinksjon: Det er ikke samfunnet som må læres opp til å forstå arkitektur, det er arkitekter og større samfunns­aktører som må læres opp til å søke innsikt i de samfunnsoppgavene de stilles overfor. Et bygg, som Alberto Pérez-Gómez understreker i sin artikkel, er aldri bare et bygg.

Dagens byggindustri er lagt opp til at kroner og øre er den viktigste målestokken for et vellykket byggprosjekt. Politisk sett er det viktigste med for eksempel operaen at prosjektet ikke går over budsjett. Men økonomi er mer enn kroner og øre. I vinter arvet min seks år gamle datter et par støvler av en eldre venninne. Svarte, høye støvler i semsket skinn, med glidelås langs skaftet. Bare sånn passe praktiske for en slapsete Oslo-vinter, men hun forelsket seg øyeblikkelig i dem – de representerte vel fremtiden, vil jeg anta. Så gikk den ene glidelåsen i stykker, og vi dro til skomakeren. Over døren til den eneste skomakeren i nærheten av Carl Berners plass står det «Skomaker Morsli», men bak disken står det opptil flere familiemedlemmer av asiatisk opprinnelse. De reparerer sko og kofferter og annet og gjør en utmerket jobb. Innehaveren opplyste meg om at reparasjonen ville komme på over 200 kroner, og foreslo høflig at jeg kanskje burde vurdere å kjøpe nye støvler i stedet – reparasjonen ville jo umulig kunne lønne seg for meg.

Nye støvler? Det var de gamle, arvede støvlene min datter ville ha. En reparasjon ville spare miljøet for belastningen med de ødelagte støvlene og den medgåtte energien og materialene til et nytt par. Barnet ville lære at det går an å reparere ting. Arbeidet ville bidra til å opprettholde en lavkost-tjeneste det i hvert fall ikke er for god tilgang på i Norge i dag. Det ville gi inntekter til en innvandrerfamilie som sikkert heller ikke har det for fett, du sitter ikke på et bakværelse og reparerer ødelagte kofferter hvis du ikke trenger pengene. Målt i forhold til alle andre målestokker enn kroner og øre var altså reparasjonen svært fordelaktig for alle involverte. Vi fikk naturligvis støvlene reparert.

Dette er ikke bortkastede penger. Tvert imot, jeg mener at det å reparere støvlene var det mest lønnsomme for alle, den mest økonom­iske løsningen – men ikke nødvendigvis målt i kroner og øre. Økonomi er mer enn det tallet som står nederst på regningen – samfunnsregnskapet er større enn det enkelte bygg, større enn det enkelte budsjett. Det burde i hvert fall være mulig å skape forståelse for dette i et lite, rikt land som Norge. Slår vi sammen alle regningene, i det som da heter nasjonaløkonomien, ser man andre mønstre, andre muligheter for samhandling som kunne være med på å påvirke hvordan vi bruker pengene våre. Et bygg er aldri bare et bygg

Velkommen til Arkitektur N.

English Summary
Byggekunst is changing its name to Arkitektur N.

In order to become a resource for a wider public debate on architecture in Norway, «Byggekunst» is changing its name to «Arkitektur N» from this current issue. The editorial staff, editorial content and design of the magazine will remain the same.

The new ISSN number is 1504-7628. 

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Arkitektur og samfunnsbygging
Publisert på nett 05. februar 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2007. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.