Artikler / Leder

Bare et bygg?

“Jeg mener at et bygg bare er et bygg”, var den kategoriske uttalelsen fra arbeiderpartipolitiker Rigmor Aasrud, daværende fornyings-, administrasjons- og kirkeminister, i Dagsavisen 12. november 2011.

Ingen bygg er bare bygg. Særlig ikke den terrorskadde Høyblokka og resten av regjeringskvartalet. Alle bygninger som skal huse mennesker, og det gjelder jo det meste av det som bygges, får betydning utover sin rent fysiske konstruksjon, hvis det da var dette Aasrud siktet til med sitt ”bare”. Vi tillegger våre omgivelser betydning og symbolinnhold, vi gir dem liv og mening, fyller dem med minner og håp. Særlig gjelder dette den terrorskadde høyblokka og resten av regjeringskvartalet.

“Ingen bygg er 'bare bygg'. Særlig ikke den terrorskadde Høyblokka og resten av regjeringskvartalet. ... Alle er enige om at det Anders Behring Breivik sprengte i lufta 22. juli 2011, var mer enn et bygg.”

Alle er enige om at det Anders Behring Breivik sprengte i lufta 22. juli 2011, var mer enn et bygg. Ikke bare tok han menneskeliv, han angrep de verdiene, de felles ideologiske utgangspunktene som det norske samfunnet hviler på. Samhold. Demokrati. Toleranse. Disse ordene dukket opp i den umiddelbare reaksjonen etter terrorangrepet, og de gikk jorda rundt som et bevis på hvordan et moderne samfunn kan møte hat og vold. Kjærlighet, til og med, ble et sentralt ord. Disse ordene gjelder fremdeles. Hvordan er da regjeringsbygningene plutselig bare blitt et ”samfunnsøkonomisk” anliggende, som det konkluderes med i den omdiskuterte KVUen fra OPAK/Metier/LPO? 

”For Høyblokka og Y-blokka synes det samfunnsøkonomisk riktig å erstatte dagens bygninger med nybygg”, står det i konseptvalgutredningens sammendrag. ”Samfunnsøkonomisk riktig”? Hva betyr det? KVUen redegjør interessant nok for sin samfunnsøkonomiske analyse. Den er delt inn i fem steg:

  1. Forutsetninger – sikkerhet, antall ansatte,
  2. Samlokaliseringsgrad, antall departmenter osv.,
  3. Arbeidsformer – cellekontorer, landskap,
  4. Bevaringsgrad, av bygninger og kunst,
  5. Samlet vurdering.

Her står det ikke noe om samhold, eller om demokrati. ”Flere av bygningene i det gamle regjeringskvartalet har en stor symbolsk verdi for Norges uavhengighet og selvstyre”, står det imidlertid, på side 53, som en del av diskusjonen om vern. Nettopp. Anders Behring Breiviks angrep var ikke rettet mot statens lommebok. Det var ikke en ”samfunnsøkonomisk” handling. Det var et angrep på våre mest sentrale felles verdier. Og det er slik vi må svare på det. Da er ikke et ødelagt bygg først og fremst et økonomisk regnestykke. Særlig ikke den terrorskadde Høyblokka og resten av regjeringskvartalet.

“Diskusjonen om hva vi skal gjøre med Høyblokka og resten av regjeringskvartalet er ikke en samfunnsøkonomisk diskusjon.”

KVUen er nå nettopp kvalitetssikret. Ambisjonsnivået er lavt, konkluderes det i kvalitetssikringsrapporten. De prisene som er anslått i ”lønnsomhetsberegningene” reflekterer et lavt ambisjonsnivå. Det tror jeg gjerne. Et søk i KVUen på ordet ”arkitektur”, for eksempel, gir tre treff. TRE. Samhold og demokrati: null treff. Toleranse: ett treff, men det handler om toleranse for forurensning.

For å samle flere tanker om hva mulighetene kan være, har Arkitektur N sammen med 0047 sendt ut en åpen invitasjon til arkitekter, kunstnere og andre, til fagfolk og lekfolk, til å bidra med innspill og ideer. Fram til 17. mars samler vi inn skisser, tegninger, tekster, plakater, modeller, kollasjer – ingen tanke er for stor, og ingen for liten. Samlingen skal vises i en utstilling i galleriet hos 0047, som åpner 27. mars, og et utvalg skal vi trykke her i Arkitektur N. Vi tror at det er mange som har tanker som de ønsker å dele: om ditt svar på dette, om ditt regjeringskvartal, ditt demokrati. For det er med enkeltmennesket demokratiet begynner. 

Et bygg er ikke bare et bygg. Diskusjonen om hva vi skal gjøre med Høyblokka og resten av regjeringskvartalet er ikke en samfunnsøkonomisk diskusjon. Det er en diskusjon om hvordan vi skal synliggjøre for all verden hvordan det norske samfunnet svarer på terroren. Det kan være at vi svarer ved å reparere bygningen og flytte inn igjen, eller ved å la den stå, eller ved å reparere den og bruke den til noe annet, mens regjeringen flytter et annet sted. Det kan være at vi svarer ved å rive bygningene og bygge noe helt nytt, et åpent og tolerant regjeringskvartal for det nye årtusen. Kanskje finnes det en tredje vei mellom rivning og bevaring, der det nye og det gamle sammen kan uttrykke noe om toleranse og demokrati. Men en ting er sikkert: dette valget er ikke et valg basert på økonomiske prioriteringer. Dette valget skal vise hvor vi vil.

Hva skal vi gjøre med regjeringsbygningene?
Åpen invitasjon fra 0047 og Arkitektur N.
Deadline: 17. mars 2014.
Se 0047.org
 

Hva skal vi gjøre med regjeringsbygningene?

Åpen invitasjon fra 0047 og Arkitektur N.

Deadline: 17. mars 2014.

Se 0047.org

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Bare et bygg?
Publisert på nett 18. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.