Boligprosjekt utenom det vanlige

Boligprosjekt utenom det vanlige

Litt mer enn vanlig

Green House i Oslo er litt annerledes: takhøyden litt større, rommene litt lysere, byggherre og arkitekt litt mer ambisiøse enn det som ofte er tilfelle i dagens markedsstyrte boligutvikling. Men hva med menneskene som bor der? Ble livet litt bedre for dem også? Kristina Ketola Bore har snakket med noen av dem som flyttet inn da det grønne huset sto ferdig for to år siden.

 
– Den grønne fasaden erstatter trærne som sto her før, sier Vidar Knutsen, Element Arkitekter. Takhagene er både fellesområder og private, grønne rom i byen. 

– Den grønne fasaden erstatter trærne som sto her før, sier Vidar Knutsen, Element Arkitekter. Takhagene er både fellesområder og private, grønne rom i byen. 

– The green facade replaces the trees that used to be here, says Vidar Knutsen, Element Arkitekter. The roof gardens offer both private and communal green space.

“Ambisjonen har vært å få mest mulig areal ut av tomteflaten, og mest mulig luft og volum.”

I Dælenenggata 36 har Element arkitekter reist et høyhus med 21 boenheter og ett næringslokale. Infill har vært oppdragsgiver for det prisbelønte bygget, som har fått navnet D36-Green House. Fasaden er satt sammen av et system med opptil åtte lag glass preget med grønt keramisk trykk, som perforeres av balkonger og franske vinduer. Alle de franske balkongvinduene kan åpnes opp, og den grønne fasaden fungerer også som rekkverk.

– Det grønne erstatter trærne som sto her før, og knytter bygget til parken som er ved siden av, mener Vidar Knutsen i Element. 

Prosjekteringen startet allerede i 2002, men først i oktober 2013 stod bygget ferdig. 

Ambisjonen har vært å få mest mulig areal ut av tomteflaten, og mest mulig luft og volum, forteller Knutsen. Noe han mener er grunnen til at beboere forteller at de opplever leilighetene som større enn de egentlig er.

– Jeg er overbevist om at grunnen er de ekstra verdiene vi har lagt inn: at du i leilighetene alltid beveger deg mot dagslyset, at det er én til to balkonger i alle leiligheter, at takhøyden er 2,7 meter og at vinduer og balkongdører er like høye, sier Knutsen.

Planen er organisert slik at du hele tiden ser ut, og bak glassfasaden er det franske vinduer og balkonger. Takhøyden er på sjenerøse 2,7 meter. 
 

Planen er organisert slik at du hele tiden ser ut, og bak glassfasaden er det franske vinduer og balkonger. Takhøyden er på sjenerøse 2,7 meter. 

The plan is organised so that all circulation routes terminate in a view through one of the French windows. The ceiling height is a generous 2,7 metres.

Vidar Knutsen, Element Arkitekter

Vidar Knutsen, Element Arkitekter

Vidar Knutsen, Element Arkitekter.

Mari Smørgrav, selv arkitekt i Tuvalu Arkitekter, beboer i Green House. 

Mari Smørgrav, selv arkitekt i Tuvalu Arkitekter, beboer i Green House. 

Mari Smørgrav, a Green House resident.

Volum og dagslys

– Det er noe med volumet her. Arealeffektivitet, volum og mye dagslys er noen nøkkelord for leiligheten.

Det forteller beboer i Green House, Mari Smørgrav, som selv er arkitekt i firmaet Tuvalu Arkitekter. Hun og samboeren kjøpte leilighet i sjette etasje i januar 2014. Her bor de sammen på 74 kvadratmeter. 

– Vi opplever det som Element snakker om, at du får dagslyset langt inn i leiligheten. Det syns vi er en veldig god kvalitet.

– Det føles også bra å bo et sted der rommene er så store som de trenger å være, og ikke noe mer enn det.

Rett før jul i 2013 kjøpte Silje Øygarden og hennes samboer en leilighet på 68 kvadratmeter i fjerde etasje.

“–Da vi så bygget og leiligheten virket det mye større enn det som stod i prospektet, sier beboer Silje Øygarden.”

– Da vi så bygget og romfordelingen i leiligheten virket det mye større enn det som stod i prospektet. Vi falt veldig for arkitekturen, selve bygget, og at det var så mange smarte løsninger, forteller hun.

– Vi har ikke endret noen ting. Når man ser en sånn type leilighet, tror jeg at man enten faller pladask eller så tenker man, nei, dette er ikke helt oss.

Leilighetene har fått en del Laila-løsninger på soverommene, for å knipe ned på arealet. Både soverommene og kjøkkenet har innebyggede skap. I tillegg har alle rommene, inkludert badet, skyvedører. 

– Det er ganske lytt når man bruker skyvedører overalt. Men vi får skilt funksjoner og brukt leiligheten på forskjellige måter samtidig. Det var veldig attraktivt for oss, forteller Smørgrav.

Planen legger også opp til at hver leilighet har to oppholdsområder. – Her er det skapt rom for mange scenarioer innenfor få kvadratmeter, sier Mari Smørgrav. 
 

Planen legger også opp til at hver leilighet har to oppholdsområder. – Her er det skapt rom for mange scenarioer innenfor få kvadratmeter, sier Mari Smørgrav. 

Each of the apartments has two living zones. – There is room for many scenarios within very few square metres, says Mari Smørgrav.

Planen legger også opp til å ha to oppholdsområder, og Smørgrav forteller at de setter stor pris på å kunne skille ut TVen i et eget område, noe også Øygarden påpeker som positivt.

– Det fungerer helt optimalt. Rommet er akkurat stort nok til å kunne være en TV-stue, sier Smørgrav.

– Det kan være gjester her og man kan fremdeles bruke andre deler av leiligheten. Vi kan for eksempel ha barn på besøk som leker i den ene enden, mens voksne prater i den andre. Her er det skapt rom for mange scenarioer innenfor få kvadratmeter. 

Veggene har blitt malt i en grå farge med en grønn undertone som peker tilbake på fasaden. 

– Det er en litt spesiell farge-tone på kjøkkenløsningen og i rommene, men vi syns det passer veldig bra og ser fint ut, sier Øygarden. – Bygget og romfordelingen er nytenkende, når det gjelder maksimal plassutnyttelse. Men skyvedøra på badet ville jeg ha endret. Det er et lite minus, legger hun til.

– På soverommet syntes vi det ble litt vel låst med de ferdige garderobeløsningene. Jeg tror folk flest er fornøyd med det, men som arkitekt så synes man det blir litt låst, sier Smørgrav. – Men det er noe man tenker på når man vurderer å kjøpe eller ikke, så vi lever godt med det nå, legger hun til.

Én ting Smørgrav trekker frem er betydningen av oppfølging på byggeplass i denne type prosjekter.

– Når man bygger så kompakt, krever det tett oppfølging på byggeplass. Eksempelvis er det planlagt et 60 cm skap bak inngangsdøren, men døren er satt feil, og dermed er det ikke lenger plass til 60-skapet. Jeg kjenner til hvor hektiske byggeprosesser kan være, men dette er viktige detaljer i kompakte løsninger.

– Dette er takhager, ikke takterrasser, presiserer Vidar Knutsen, Element Arkitekter. Taket er delt opp i små private parsellhager der man for eksempel kan dyrke grønnsaker, og fellesområder.

– Dette er takhager, ikke takterrasser, presiserer Vidar Knutsen, Element Arkitekter. Taket er delt opp i små private parsellhager der man for eksempel kan dyrke grønnsaker, og fellesområder.

– These are roof gardens, not roof terraces, says Vidar Knutsen, Element Arkitekter. The soil is good enough for vegetables. The roof is divided into private allotments and communal areas.

I varmen bak den grønne fasaden trives potteplantene. Fasaden virker som en oppvarmende jakke rundt bygget. Det trengs ikke mye sollys om våren før det blir veldig varmt inne, forklarer beboerne. 

I varmen bak den grønne fasaden trives potteplantene. Fasaden virker som en oppvarmende jakke rundt bygget. Det trengs ikke mye sollys om våren før det blir veldig varmt inne, forklarer beboerne. 

The glass facade shelters the building. It doesn’t take much sun before it gets substantially warmer inside, say the residents.

Hage, ikke terrasse

I Green House er det ikke bare fasaden som er grønn – også taket har blitt en grønn plett. Nærmere bestemt en takhage – men ikke en takterrasse, påpeker Vidar Knutsen. I takhagen til Dælenenggata 36 bugner det av vekster, planlagt av landskapsarkitekt Gullik Gulliksen. Halvparten av beboerne har også fått mulighet til å kjøpe egne parsellhager, der noen har valgt å dyrke grønnsaker, mens andre – slik som for eksempel Øygarden og samboeren – har valgt å møblere med sittegruppe og gassgrill. 

I tillegg til å sikre byggets beboere meget kortreiste grønnsaker, har også parsellhagene fungert som en måte å dele opp taket i private soner på, forteller Knutsen. På sør- og nordsiden er det i tillegg små fellesområder.

– Vi visste vi ikke om takhagen kom til å fungere når vi kjøpte, forteller Smørgrav. – Men den har virket bedre enn forventet.

Også Øygarden snakker om takhagen i positive vendinger. Det har blitt et sted å treffe andre beboere. Både Øygarden og Smørgrav forteller om hyggelige hagefester og 17. mai-frokoster. Og dersom man ønsker privatliv, kan parsellen benyttes.

– Når vi har mange gjester bruker vi fellesterrassen, men hvis vi ønsker privatliv er vi i parsellen, sier Øygarden.

Helge Mamen, deleier i Dundas skobutikk i første etasje, er komfortabel med at butikken er blitt et samlingssted for beboerne i huset. 
 

Helge Mamen, deleier i Dundas skobutikk i første etasje, er komfortabel med at butikken er blitt et samlingssted for beboerne i huset. 

Helge Mamen, one of the owners of Dundas, is comfortable with the Green House residents using his ground floor shoe shop as a common room.

Akvariet

For Infill har det vært ønskelig å også ha næringslokaler i boligbyggene sine. I første etasje i Dælenenggata holder Dundas til, en skobutikk med egenproduserte modeller. 

– Det funker veldig bra med skobutikken. De har blitt en form for resepsjonister, forteller Knutsen. Det kan Smørgrav bekrefte:

– Det er ett samlingspunkt på taket, og i tillegg er det ett hos Dundas. Man stikker innom og slår av en prat.

Selve næringslokalet er ikke stort, og dersom det er mer enn fem kunder inne i butikken blir det raskt trangt, forteller Helge Mamen som er deleier i Dundas. Men Dundas har kun én sko-modell, så han mener at størrelsen er optimal. Resepsjonistrollen virker det som om de har et -avslappet forhold til.

– Det er mange av beboerne som kommer inn og tar en kaffe eller slår av en prat. Vi tar den porterrollen med en god porsjon humor, forteller Mamen.

 For fasaden til butikken har Element spesialbestilt storformat glass.

– Vi kaller det ”akvariet”. Vi ville gjøre det motsatte her av den grønne fasaden, og sette inn så store fasadeglass som mulig, uten noen form for inndeling, sier Knutsen.

Men akkurat refleksen i disse glassflatene er den ene tingen Mamen mener trekker ned.

– De store glassflatene reflekterer så kraftig at det kan være vanskelig å se inn, sier butikkeieren. Han forteller at de nå også har fått et skilt som Element har tilpasset til fasaden.

Glassfasaden er utviklet som et FOU-samarbeid mellom arkitekten og leverandørene. Lagene i fasaden gir mulighet for åpninger, relieffvirkninger og energifordeler. 

Glassfasaden er utviklet som et FOU-samarbeid mellom arkitekten og leverandørene. Lagene i fasaden gir mulighet for åpninger, relieffvirkninger og energifordeler. 

The glass facade is developed as a research-and-development collaboration between the architect and the manufacturers.

Boligprosjekt utenom det vanlige

Treenigheten

Den spesielle fasaden som dekker bygget ble utviklet av Element Arkitekter. Fasadens grønne glassplater skal blant annet fungere som relieff, og er inspirert av arkitektens tanke om bygget som et tre. Balkongenes trevegger henspiller på en trestamme, mens den gule fellesgangen der heisen går er «solen som går opp og ned», sier Knutsen. 

– I fasaden ønsket vi å jobbe med noe som kunne gi relieffet tilbake til byen. Moderne byprosjekter er fattige på det som har med ornament og relieff å gjøre, sier han videre. 

Ifølge Øygarden fungerer den grønne kledningen bra gjennom årstidene – fargen kommer tydeligere frem om vinteren, mens den i sommerhalvåret blandes inn i utsikten.

“– Bygget skal gi noe tilbake til byen, men overgangen mellom det private og offentlige på gateplan er ikke blitt tydelig nok, sier Vidar Knutsen.”

– Fasaden virker litt avskrekkende på noen. Naboene har jo kommentert den, sier hun.

– Men jeg synes det er veldig stilig med glasset og det grønne trykket. Utenfra virker det nok mer prangende enn når man er inni, for da går det i ett med naturen. 

– Fasaden var ikke noe som bikka oss inn i prosjektet, sier Smørgrav.

– Vi synes den er fin, men vi diskuterte om det var noe man kom til å trøtne på. Du ser hele tiden skyggen fra fasadens ruter inne på gulvet. Men vi har ikke blitt lei, og det er tross alt fasaden som muliggjør de franske vinduene. 

Hun legger til at fasaden har skapt en uventet bieffekt – den virker som en oppvarmende jakke rundt bygget. Det trengs ikke mye sollys om våren før det blir veldig varmt inne. Samtidig har det vært utfordringer med ventilasjonen.

En annen utfordring er det Knutsen som peker på: I første etasje har det vist seg at det ikke er noen tydelig grense mellom det private og det offentlige. Som en følge av det har uinviterte gjester overnattet inne på terrasseområdet til beboere i første etasje. 

– Bygget skal gi noe tilbake til byen, og det er veldig fint å sitte her og spise eller ta seg en øl, sier han. – Men denne overgangen mellom det som er privat og offentlig er ikke tydelig nok. 

Green House er planlagt for å gi noe tilbake til omgivelsene, men beboerne i første etasje har hatt en utfordring med at folk overnatter på terrassene deres. – Overgangen mellom det som er privat og offentlig er ikke tydelig nok, sier Vidar Knutsen.

Green House er planlagt for å gi noe tilbake til omgivelsene, men beboerne i første etasje har hatt en utfordring med at folk overnatter på terrassene deres. – Overgangen mellom det som er privat og offentlig er ikke tydelig nok, sier Vidar Knutsen.

Green House is designed to offer something back to its surroundings, but the ground floor residents have had people sleeping rough on their terraces. – The border between public and private is not clear enough, says Vidar Knutsen.

Boligprosjekt utenom det vanlige

Nyetablerte på sikt

Selv om flertallet av beboere i Dælenenggata 36 er unge mennesker, mener Element at det er et sted man skal kunne bo hele livet. 

– Hvis du får en eller to unger kan du bruke disse skyvedørene til å endre rommene, forteller Knutsen.

For Øygarden og samboeren har dette blitt aktuelt. Når vi prater sammen har de sitt første barn på vei. 

– Siden vi har et gjesterom er det perfekt å gjøre det om til barnerom. Heisen gjør det også lettvint de første årene. Så her kan vi bo til barnet blir større og det eventuelt kommer flere.

Hun mener det er veldig mange som er i samme situasjon i bygget, som enten er nyetablerte eller par som har sin første leilighet sammen. 

– Du ser at dette er en type leiligheter som appellerer til en viss type folk. Det er veldig mange kreative sjeler i dette bygget, sier Øygarden, som selv er teknisk designer for Helly Hansen.

Boligprosjekt utenom det vanlige
Ifølge beboer Silje Øygarden fungerer den grønne fasadekledningen bra gjennom årstidene – fargen kommer tydeligere frem om vinteren, mens den i sommer-halvåret blandes inn i utsikten.– Utenfra virker det nok mer prangende enn når man er inne, for da går det i ett med naturen, sier hun. 

Ifølge beboer Silje Øygarden fungerer den grønne fasadekledningen bra gjennom årstidene – fargen kommer tydeligere frem om vinteren, mens den i sommer-halvåret blandes inn i utsikten.– Utenfra virker det nok mer prangende enn når man er inne, for da går det i ett med naturen, sier hun. 

– The green facade works well all year round, says resident Silje Øygarden. – It probably looks more dominating from the outside than from the inside, where it blends with the natural view.

Tilbake til byen

Å gi tilbake til byen har vært viktig i planleggingen. Men D36-Green House ligger i et område som er under utvikling, og har leiligheter med en høy kvadratmeterpris. 

– Vi har ikke tenkt så mye på hvem beboerne skulle være, sier Vidar Knutsen. – Det har vært en dialog med Infill, og de har hatt et helt tydelig bilde av hvem som skal flytte inn. 

– Det ser du på måten de presenterer det på, sier han, og viser til prospektavisen som ble trykket opp til salget. Her vektlegges nærheten til Grünerløkka, og man får inntrykk av at målgruppen er kreative mennesker med en fleksibel økonomi. 

Smørgrav sier hun oppfatter bygget som normalfordelt. 

– Det er en variasjon av mennesker her, men kanskje en overvekt av unge mellom 30-40 år, legger hun til.

– Det er relativt høye kvadratmeterpriser, men man burde innføre et nytt begrep som var pris per kvadratmeterkvalitet. Du betaler for at noen har brukt tid på å planlegge og tenke, og får mye kvalitet per kvadratmeter.

Fellesområdene på taket brukes overraskende mye, kan beboerne fortelle. De private balkongene og parsellene brukes mindre, til fordel for det sosiale samværet med de andre i huset. 
 

Fellesområdene på taket brukes overraskende mye, kan beboerne fortelle. De private balkongene og parsellene brukes mindre, til fordel for det sosiale samværet med de andre i huset. 

The biggest surprise has been how much the communal areas on the roof are actually used, according to the residents.

English Summary
A bit more

Article by Kristina Ketola Bore

By a small flap of parkland in the eastern centre of Oslo, Element Arkitekter have designed a 21-unit housing block for Infill, a commercial developer with above average ambitions. The project was completed two years ago, and in this article, Kristina Ketola Bore talks to the people who live her as well as to the architect – has the project lived up to expectations? 

– Yes, says Mari Smørgrav, who lives on the fifth floor, herself an architect. – As the architects intended, daylight reaches a long way in, the rooms are just as big as they need to be, and there are a lot of smart solutions. – The roof gardens work better than we thought, says Silje Øygarden who lives on the third floor. The roof, as well as the ground floor shop, has become a place to meet your neighbours.

The article examines the functional mix of the building, its relationship to the street, and the effect of the decorated glass skin façade, which strikes up an active relationship with the surroundings. – These flats obviously appeal to a certain type of people, says Øygarden. The target group has been younger people in a stable financial situation, the prices per square metre are relatively high. – You pay for the thought the architects have put into it, says Mari Smørgrav. – The time taken to think through it all.

Boligprosjekt utenom det vanlige
Kristine Ketola Bore
Kristine Ketola Bore har en master i designkritikk og arbeider frilans som designskribent. 
Boligprosjekt utenom det vanlige
Publisert på nett 01. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.