Kan vi oppleve å ta del i et møte som allerede har funnet sted? Foto: Fredrik Birkelund
Foto: Fredrik Birkelund

Bordet fanger

Refleksjon gjennom og over arkitektur

Hvordan kan publikum i en utstilling få anledning til fysisk deltakelse i en aktiv sosial situasjon? Annelise Bothner-By har gått nye veier i arbeidet med utviklingen av bordinstallasjoner for utstillingen “Norvegiska Romá – Norske sigøynere. Ett folk, mange stemmer”. 

I sin tekst om “den reflekterende praktikeren” fra 1983, beskriver filosofen Donald Schön hvordan arkitekten med skisseblyanten i hånd jobber i en stadig veksling mellom å være i arbeidet og å stoppe opp og vurdere det utenfra – en refleksjon over egen praksis. 

Han hevder at hovedforskjellen mellom denne praksisbaserte refleksjonen og akademisk refleksjon er motivasjonen; praktikeren ønsker å forandre noe, forskeren å forstå. For praktikeren er det også viktig å forstå en situasjon, men motivet for denne forståelsen er i neste omgang å kunne forandre situasjonen til en ny og bedre situasjon. Praktikeren vil derfor hele tiden redefinere situasjonen og skifte mellom ulike strategier i utforskningen. Hun vil skifte mellom å finne spørsmål, definere utforskningsprosessen, konkludere, finne nye spørsmål og ny prosess, og nye konklusjoner.1

I oppgaven med å designe utstillingen “Norvegiska roma – Norske sigøynere” inngikk det å formgi en presentasjon av romás bryllupsskikker. En idé var at romkvinnene som var involvert i prosjektet skulle pynte opp et bord, slik de gjør til bryllup. Som utstillingsdesigner opplevde jeg det å utforme utstillingsscenen som en kopi av et oppdekket bryllupsbord som utfordrende – presentasjonen ville fort kunne oppleves som et utstillingsbord i en hvilken som helst interiørutstilling. Jeg er opplært i en formtradisjon der vi ikke lager kunstige kopier av verden utenfor, men snarere jobber med abstraksjon og transformasjon. 

Det kunne derfor være interessant å undersøke om bryllupet kunne presenteres som en aktiv sosial situasjon. Kunne romás bryllupstradisjoner formidles gjennom en situasjon der publikum også kunne involveres på en eller annen måte?

Eksperimentering rundt bordinstallasjonen i dokumentasjonsrommet til utstillingen ”Norvegiska romá – norske sigøynere”.
 Foto: Torgil Pålsrud

Eksperimentering rundt bordinstallasjonen i dokumentasjonsrommet til utstillingen ”Norvegiska romá – norske sigøynere”.

Experimenting around a table in the documentation room of the exhibition ”Norvegiska romá – norske sigøynere”.

Foto: Torgil Pålsrud
Hvordan virker bordet som en aktør i samspillet mellom oss?  Foto: Torgil Pålsrud

Hvordan virker bordet som en aktør i samspillet mellom oss? 

How does the table work as an active participant in the meeting between people?

Foto: Torgil Pålsrud

Utprøving med gjester

Vi som jobber med arkitektur og interiør jobber oftest i en mindre skala. Refleksjon i vår utformingspraksis, enten vi arbeider på papiret, i modell eller på en datamaskin, er basert på våre erfaringer med rom. Jeg ville undersøke hvordan publikum kunne involveres, og det ble interessant å se hvordan jeg kunne utfordre den forståelseshorisonten som intuitivt trer i kraft hos meg som praktiker. Derfor ville jeg undersøke publikums møte med bryllupstemaet gjennom en utprøving i full skala, med inviterte gjester. Jeg inviterte til et “bordverksted” der vi undersøkte bryllupsbordet som situasjon, arena og fortelling. I denne utforskningsprosessen viet vi spesiell oppmerksomhet, og tid, til vekslingen mellom refleksjon gjennom og over praksis. 

I Bruno Latours aktør-nettverk-teori blir objekter forklart som aktører med intensjoner, tilsvarende levende aktører.2 Objektene blir aktive deltakere i samspillet mellom mennesker, snarere enn verktøy vi bruker. Bordet er altså ikke bare et sosialt redskap, en felles arena for ulike møter, men en aktør som tar del i samspillet mellom oss som befinner oss rundt bordet. Utprøvning av designer Marie Vogelzangs kjente utforming av en festmåltidssituasjon gir erfaringen av materielle sammenstillinger med tydelige intensjoner, og man kan undersøke hvordan individene rundt bordet da oppleves av hverandre.

Sammen utviklet vi en rekke ulike situasjoner rundt bordet som vi syntes kunne inneholde fortellinger om bryllupsfester. Bryllup handler om menneskene og relasjonene rundt bordet. Kan bordplasseringen få betydning i scenen? Bryllup handler om å knytte familiemedlemmer sammen og å knytte bånd med de andre gjestene: Gaffel knyttet til gaffel, kniv knyttet til kniv i oppdekkingen ga en opplevelse av å bli “bundet” i samspill med andre mennesker, på kryss og tvers av bordet. Det var enighet om at denne abstraksjonen handlet om bryllup. Men ville den fungere som “nøkkelen” inn til en opplevelse av det som er spesifikt for romás bryllup? Utfordringen var at denne abstraksjonen tok utgangspunkt i det som er felles for alle bryllup, uavhengig av kultur. Men det vi ville formidle var derimot det spesifikke for romá, det som ikke er gjenkjennelig for publikum flest. 

Denne refleksjonen over den praktiske utforskningen ga nye erkjennelser av hvordan jeg jobber som designer, og av de estetiske idealene som ligger iboende i meg. Abstraksjon for formidling opplevdes ikke som et riktig formgrep i denne situasjonen, her krevdes det snarere en konkretisering.

Utprøvning av Marie Vogelzangs design for festmåltid.  Foto: Torgil Pålsrud

Utprøvning av Marie Vogelzangs design for festmåltid. 

Testing Marie Vogelzang’s design for a banquet.

Foto: Torgil Pålsrud
Utprøvning av Marie Vogelzangs design for festmåltid.  Foto: Torgil Pålsrud

Utprøvning av Marie Vogelzangs design for festmåltid. 

Testing Marie Vogelzang’s design for a banquet.

Foto: Torgil Pålsrud
Romni forbereder mat som borddekort til bryllupsfest. Møtene rundt bordet filmes, og blir en del av installasjonen i den ferdige utstillingen. Foto:  Fredrik Birkelund

Romni forbereder mat som borddekort til bryllupsfest. Møtene rundt bordet filmes, og blir en del av installasjonen i den ferdige utstillingen.

Romni prepare food as table decorations for a wedding feast. The meetings around the table are filmed, and will become part of the finished exhibition installation.

Foto: Fredrik Birkelund

Romás bryllupsbord

Den viktige erfaringen fra øvelsene i bordverkstedet var at det er deltagernes valg og intensjoner, samt det som skjer mellom menneskene rundt bordet, som er interessant – ikke bordet og oppdekningen i seg selv. Det jeg lette etter var en visningsflate som de involverte kvinnene som representerte romá i denne situasjonen selv kunne fylle. For å kunne fange det spesifikke så konkret som mulig, ble videodokumentasjon en løsning. Vi endte med å lage en serie med filmer om bryllupsforberedelser. Kvinnenes formidling ble dokumentert ved at bordflaten de demonstrerte på ble filmet, og filmen ble projisert tilbake på det samme bordet. På denne måten blir samtaler og fortellinger om det som skjer rundt, før og etter bryllupet dokumentert, samtidig som publikum får se hva kvinnene gjør og viser frem mens de snakker. 

Til sist i utviklingsprosessen ble altså produktet en bordinstallasjon der publikum kan velge mellom avspillinger av dokumenterte møter. Publikum står henvendt mot hverandre og deler det som skjer på bordplaten. På et vis blir de andre ved bordet gitt rollen til de som mangler i rommet. Hendene som gestikulerer fremfor en oppleves nesten som ens egne. Kanskje publikum til og med kan få en opplevelse av å representere de romá som ikke er i rommet lenger. Kan denne manglende tilstedeværelsen vekke nysgjerrighet og refleksjon over publikums eget bilde av romá?

De filmede møtene projiseres ned på bordet igjen.

De filmede møtene projiseres ned på bordet igjen.

The filmed meetings are re-projected onto the table. 

Det interaktive bordet i utstillingen.  Foto:  Fredrik Birkelund

Det interaktive bordet i utstillingen. 

The interactive table in the exhibition.

Foto: Fredrik Birkelund

Refleksjon og deltakelse

Utover refleksjonen som ledet til en installasjon i utstillingen, og refleksjonene over min egen rolle som designer, åpnet refleksjonsprosessen i dette arbeidet også for erkjennelser rundt utstillingen som produkt. 

I løsningen med bordinstallasjonen ender vi opp med å utfordre skillet mellom utstillingsproduksjon i forkant, og selve utstillingen som presentasjon. Vi gir publikum innblikk i prosessen med å utforme utstillingen. Dermed blir ikke bare de involverte representantene for norske romá sine fortellinger tilgjengelige, men også museets kurator og fagansvarliges deltagelse, spørsmål og valg er synlige for publikum. Det som vanligvis skjer før utstillingen, møtene og diskusjonene på utstillingens produksjonsrom, ble her til utstillingens innhold.

Over bordene i utstillingen ble kamerastativet hengende, slik at nye møter, med andre romá og berørte parter, kunne slippe til med andre fortellinger. Opptakene av disse kan inkluderes fortløpende i utstillingen. 

Slik kan refleksjonen rundt en utviklingsprosess være kimen til å utfordre den tradisjonelle tenkningen rundt utstillingsdesign, som ferdig verk eller produkt. Spørsmålet nå er om publikum også i større grad kan inviteres inn i utforskningen, fremfor bare i fremstillingen? Kanskje utstillinger nettopp kan være steder der folk, gjennom egen praktisk utforskning av utstillingsformatet, kan få anledning til å reflektere både gjennom, og over, utstillingens innhold og betydning?

Noter
  1. Schön, Donald. The Reflective Practitioner: How professionals think in action. London: Temple Smith, 1983.
  2. Latour, Bruno. “Where Are the Missing Masses? The Sociology of a Few Mundane Artifacts”. I Shaping Technology-Building Society. Studies in Sociotechnical Change, redigert av Wiebe Bijker og John Law, 225-259. Cambridge Mass: MIT Press, 1992.
Fakta

Utviklingen av bordinstallasjon for utstillingen Norvegiska romá – Norske sigøynere inngår i utviklingsarbeidet “Møter i utstillingsrommet: et utviklingsarbeid om utstillingsdesign for museer” gjennomført ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling for design innenfor Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid 2015.

English Summary

At the table – Reflection Through and On Architecture

Developing table installations for the exhibition “Norvegiska Romá – Norwegian Gypsies. One People, Many Voices”.

By Annelise Bothner-By

In his text “The Reflecting Practitioner” from 1983, philosopher Donald Schön describes the oscillation between work and reflection. This movement between two states, one of being in the work and another of seeing that work from the outside and reflecting on it, is an essential part of design practice, says Annelise Bothner-By.

Part of this exhibition design was a presentation of the wedding customs of Romá women, but simply setting a wedding table seemed insufficient. Instead, Bothner-By looked for a way to present the table as an active social situation that could involve the visitors to the exhibition. Through a number of “table workshops” she staged different situations where the table became an active participant in the social interaction, and finally presented the wedding table as an interactive video installation, where the discussions surrounding the setting of the table are part of the presentation.

Annelise Bothner-By is an interior architect MNIL and works as an exhibition designer.

Bordet fanger
Annelise Bothner-By
Annelise Bothner-By er interiørarkitekt MNIL og jobber som utstillingsdesigner for fagutstillinger. 
Bordet fanger
Publisert på nett 17. juni 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.