Fra kontorene til Deloitte. Interiørarkitekter: IARK. Arkitekter for bygget: Snøhetta.
 Foto: Ketil Jacobsen
Foto: Ketil Jacobsen

Cellekontor, kontorlandskap eller free seating: Hva er best?

Arbeidsplassarkitektur i et endringsperspektiv

Det tradisjonelle skillet mellom cellekontor og åpne kontorlandskap er forlengst utfordret og utvidet av nye alternativer og planløsninger, som det aktivitetsbaserte kontoret. Men hva er brukernes holdninger til denne utviklingen på arbeidsplassene? Mari Skogland og Oddvar Skjæveland har forsket på brukerforventninger på kontoret.

Norsk arbeidsliv er i transformasjon, og det gjenspeiles også i endret arbeidsplassarkitektur. God arbeidsplassarkitektur har stor verdi for organisasjonen. Den økonomiske verdien av virksomheten og medarbeideres verdiskaping er langt høyere enn eiendomsverdien. Fremtidig norsk velferd avhenger av fortsatt økt produktivitet, og det er forskningsbasert belegg for å anta at god arbeidsplassarkitektur kan øke produktiviteten med to prosent eller mer [1]. I tillegg kan gode løsninger bidra til bedre helse, trivsel, livskvalitet og personlig utvikling for de ansatte.

Historisk sett har arbeidsplassløsningene vært preget av enten enkeltkontor eller tradisjonelle åpne landskap. Fra slutten av 90-tallet har enkelkontorets dominans i de skandinaviske landene blitt avløst av flere alternativer og nye planløsninger, ofte drevet av økt bruk av mobil teknologi [2]. Økt arealeffektivitet, fleksibilitet og samhandling er også viktige drivkrefter bak omleggingen. Arkitektfaglige hensyn til estetikk, ny teknologi samt en kontinuerlig innovasjon i møbel- og interiørløsninger, skaper også endringer.

Likevel mener vi det er kombinasjonen av økende krav til produktivitet og rask informasjonsflyt som er de mest interessante drivkreftene bak nye kontorløsninger. Dette utfordrer ikke bare ledere og organisasjonskonsulenter, men også arkitektfagene, til en profesjonell analyse av hvordan bygg påvirker organisasjon, arbeidsprosesser og arbeidsmiljø. I realiteten krever dette en profesjonalisering av brukermedvirkning for å skape brukertilpassede løsninger. I stadig økende grad blir det primære i utformingen av nye kontorbygg å legge til rette for nye arbeidsformer, økt produktivitet, trivsel og samarbeid. 

Denne studien inntar et todelt perspektiv, hvor kombinasjonen av kvalitative og kvantitative metoder brukes for å bedre utforske norske ansattes egenvurdering av ulike kontorløsningers effekt på arbeidskvaliteten. 

Situasjonsbeskrivelse

Nye varianter av åpne og aktivitetsbaserte kontorløsninger har gradvis blitt dominerende i både privat og offentlig sektor [3- 5]. Også i det nye regjeringskvartalet, for eksempel, forutsettes aktivitetsbaserte løsninger for å fremme nye måter å jobbe på, legge til rette for nye former for samhandling og skape bedre utnyttelse av organisasjonens ressurser. Det åpne og aktivitetsbaserte kontoret er likevel kontroversielt, trolig fordi det berører enkeltpersoners opplevde kontroll, arbeidssituasjon, identitet og hverdag så direkte. 

Tabell 1: Preferanse delt opp etter hvilken løsning man har nå. Tabellen viser høye preferanser for nåværende -løsning, uansett kontorform. 
NB! P.g.a. at noen har preferanser for flere alternativer vil totalsummen overstige 100%. Prosenttallene er beregnet ut fra antall ansatte i hver kategori.

Tabell 1: Preferanse delt opp etter hvilken løsning man har nå. Tabellen viser høye preferanser for nåværende -løsning, uansett kontorform. 

NB! P.g.a. at noen har preferanser for flere alternativer vil totalsummen overstige 100%. Prosenttallene er beregnet ut fra antall ansatte i hver kategori.

I den offentlige debatten har endringene i arbeidsplassarkitektur for det meste handlet om forholdet mellom åpne kontorløsninger og enkeltkontorer. Forskning på området viser et komplekst bilde, hvor enkeltkontoret blant annet har dokumenterte fordeler med hensyn til konsentrasjon, kontroll over forstyrrelser, helse og trivsel[6-7]. Samtidig har åpne og aktivitetsbaserte arbeidsplassløsninger blitt påvist å fremme samhandling, informasjonsoverføring, trivsel, regulering av sosial interaksjon og sosiale nettverk [8-10]. 

“I norske medier er fremstillingen av forskningen på arbeidplassarkitektur vesentlig mindre nyansert enn blant forskerne selv.”

I norske medier er fremstillingen av forskningen vesentlig mindre nyansert enn blant forskerne selv. Et systematisk søk gjort i seks av de største norske dagsavisene viste at av 24 artikler publisert mellom årene 2010-2015 var 19 negative eller svært negative til åpne løsninger, mens kun fem artikler hadde en nyansert eller positiv vinkling. Overskrifter som: “Trivdes ikke i åpent landskap”, “Vi blir sykere av å jobbe i åpne landskap” og “Vi forstyrres mest i åpne landskap” viser til en debatt hvor åpne kontorløsninger får overveiende negativ omtale, og enkeltkontorene settes opp som det gode korrektiv. Hovedvekten av forsking på området trekker på en kvantitativ tradisjon, hvor resultatene riktignok ofte viser fordeler med enkeltkontoret. Et stadig økende fokus på sosiale aspekter og brukeratferd har imidlertid i senere tid kunnet vise flere positive resultater og betydelige gevinster også ved åpne og aktivitetsbaserte løsninger. Her ser vi en kvalitativ tradisjon som gradvis utvider perspektivet og studerer den fysiske løsningen som en del av organisasjonens kultur og struktur. 

Forskningsstatus

Norsk forskning på området er i praksis fraværende, og derfor refereres det ofte til upubliserte forskningsrapporter eller studier fra en angloamerikansk kontortradisjon [3, 5]. Generalisering fra utenlandske studier er spesielt utfordrende av flere grunner:

  1. Rammebetingelser med hensyn til faktorer som fagorganisering, bedriftsdemokrati, avtaleverk, organisasjonskultur og lederfilosofi [11]. 
  2. En helt spesifikk norsk arbeidsplassforskrift som regulerer både fysisk arbeidsmiljø og krav til medvirkning [5, 12], ytterligere presisert av Arbeidstilsynet primo 2016. 
  3. Mange av studiene, også nordiske, er studier gjennomført i laboratorielignende settinger hvor bare én eller to faktorer isoleres og studeres. [13] Dette er positivt, men setter begrensninger i forhold til generalisering.

Det finnes enkelte nordiske studier som det bør være mulig å overføre til norske forhold. I en dansk studie av Pejtersen [14] som ofte er referert i debatten, hevdes det at risikoen for sykefravær øker signifikant i medium og store kontorlandskap, sammenlignet med enkeltkontor og små landskap på opp til seks personer. Flere omfattende svenske studier av Christina Bodin Danielsson [7, 15, 16] og Aram Seddigh [17, 18] står også i en relevant skandinavisk kontekst. I disse studiene har forfatterne undersøkt faktorer som helseaspekter, trivsel, jobbtilfredshet og distraksjon blant ansatte i syv kontorformer etter antall arbeidsplasser pr. rom eller sone. Studiene til Bodin Danielsson indikerer at det er størst sjanse for god opplevd helse, trivsel og jobbtilfredshet blant ansatte i enkeltkontor og fleksikontor (valgfrie plasser), samt åpne landskap i smågrupper. Forfatteren argumenterer for at fleksikontor øker trivsel og jobbtilfredshet på grunn av sosiale faktorer samt friheten til å velge plass etter individuelle preferanser, mens enkeltkontor er foretrukne på grunn av kontroll over egen arbeidssituasjon og reduksjon i forstyrrelser og støy. Ansatte i medium og store kontorlandskap skåret generelt lavest på kognitiv prestasjon. Også i Seddighs studie var enkeltkontor og fleksikontor assosiert med mindre forstyrrelser sammenlignet med de andre typene av åpne kontorlandskap. Det er et overraskende funn at også fleksikontorer var assosiert med mindre forstyrrelser, ettersom det har blitt en etablert sannhet at enkelkontoret best ivaretar konsentrasjon. I tillegg viser en av Seddighs studier [18] at ansatte i små åpne landskap kom noe bedre ut i konsentrasjonsevne enn ansatte i enkeltkontor og store åpne landskap.

“En enkelt testbar hypotese kan være at den enkelte bruker simpelthen foretrekker den løsningen de har.”

I Norge finner vi få eller ingen tilsvarende kvantitative studier. Flere studier gjort ved Telenor, [19-23] indikerer imidlertid at man har oppnådd merverdi for organisasjonen og dens ansatte gjennom fleksible arbeidsplassløsninger. Disse studiene viser også at en skandinavisk demokratisk og deltakende ledelseskultur er viktig for å oppnå ønsket resultat. Studiene ved Telenor refererer også til en intern undersøkelse hvor majoriteten av de 2500 medarbeiderne opplevde at de nye løsningene bidro til økt informasjonsdeling, læring, samhandling og innovasjon [23]. Disse funnene støttes av en annen norsk case-studie [24] som viser at overgangen til fleksikontor, uten fast plass, har bidratt til økt tilfredshet med den fysiske arbeidsplassen samt økt grad av fleksibilitet, samhandling og trivsel.

Hovedsvakheten ved eksisterende forskning både i Norden og resten av verden er mangelfulle beskrivelser av de fysiske løsningene. Man begrenser seg ofte til å oppgi størrelser på de åpne løsningene som er blitt studert, men mangler beskrivelser av andre vesentlige kvaliteter, som for eksempel mulighet for tilbaketrekking, estetisk opplevelse, romslighet, siktlinjer osv. [12]. 

Tabell 2: Studie 2 (spørreskjema). Preferanse delt opp etter hvilken løsning man har nå.

Tabell 2: Studie 2 (spørreskjema). Preferanse delt opp etter hvilken løsning man har nå.

Endring fra en løsning til den andre.

Endring fra en løsning til den andre.

Hypotese

Gjennomgangen av tilgjengelig evidens viser at preferanser for og virkningene av ulike kontortyper varierer svært mye. Preferansene ser ikke ut til å være knyttet til den fysiske løsningen alene. Studier har blant annet vist at medarbeidernes forståelse av endring og av kulturelle og organisatoriske strukturer har betydelig innvirkning på hvordan de evaluerer og bruker ulike løsninger [25, 26]. Legger vi til grunn et organisasjonspsykologisk perspektiv om endringsfrykt [27] og miljøpsykologisk litteratur om stedstilknytning [28], kan en enkelt testbar hypotese være at den enkelte bruker simpelthen foretrekker den løsningen de har. Vi antar altså en reservasjon mot endring og en emosjonell tilknytning til de omgivelser man har hatt over en viss tid.

Metoder

To atskilte studier er gjennomført: en kvalitativ (studie 1) og en kvantitativ (studie 2). I studie 1 er det gjennomført 200 semi-strukturerte intervjuer med medarbeidere fra tre større norske bedrifter som nylig hadde flyttet til nye kontorløsninger. I alle bedriftene ble studien foretatt omtrent halvannet år etter flytting. Informantene var tilfeldig valgt fra ulike forretningsområder og hadde ulike arbeidsbeskrivelser. Kjønn var relativt jevnt fordelt, med en kvinneandel på 54 prosent. Analysen av funnene viser ikke merkbare forskjeller mellom kvinner og menn. I løpet av intervjuene ble medarbeiderne spurt om preferanser for ulike kontorformer og måter å jobbe på. De ble bedt om å vurdere de ulike løsningene (enkeltkontor, fast plass i åpen løsning, eller fleksikontor uten tilgang på fast plass) og videre svare på spørsmål rettet mot hvilken kontorform de hadde erfaring med og helst foretrakk å jobbe i. 

Studie 2 var en selvrapporterende spørreskjemastudie som ble foretatt i 33 norske foretak i offentlig (ca. 35 prosent) og privat sektor med 1783 svar (gjennomsnittlig N=54). Spørreskjemaet har hatt til hensikt å kartlegge holdninger til ulike sider ved enkeltkontor og åpne løsninger. Felles for alle foretakene var at de planla nytt kontorbygg, ofte med mulighet for åpne kontorløsninger, og at de ansatte hadde fått informasjon om prosjektene i forskjellige former. En enkel, deskriptiv analyse av dataene er foretatt ved hjelp av prosenttabeller og krysstabulering. Svarprosent av alle ansatte er ca. 65. Kvinneandelen er 44 prosent og aldersfordelingen 20 til 68 år med et gjennomsnitt på 43,7 (SD=10,7).

Studie 2 benytter flere effektmål der respondentene ble bedt om direkte vurderinger av trekk ved de fysiske løsningene. Det handler hovedsakelig om vurdering av effekter av løsningene på arbeids- og organisasjonsmessige forhold. Det viktige produktivitetsspørsmålet er dekket av fire egenvurderinger: samarbeid med andre enheter og med andre personer, egen arbeidskapasitet og egen arbeidskvalitet. 

Fra kontorene til Deloitte i Barcode i Bjørvika. Deloittes nye Oslo-kontor er ett av firmaene i studien. Interiørarkitekter: IARK. Arkitekter for bygget: Snøhetta.
 Foto:  Ketil Jacobsen
Foto: Ketil Jacobsen

Fra kontorene til Deloitte i Barcode i Bjørvika. Deloittes nye Oslo-kontor er ett av firmaene i studien. Interiørarkitekter: IARK. Arkitekter for bygget: Snøhetta.

From Deloitte’s offices in Barcode in Bjørvika, Oslo, one of the firms in the study. Interior architects: IARK. Architects for the building: Snøhetta.

Resultater fra studiene

Preferanser for de ulike kontorformene

Når intervjupersonene ble spurt om preferanser for enkeltkontor, åpent landskap eller fleksikontor, foretrakk 76% av hele utvalget den kontorform som de jobbet i da de ble intervjuet. 18% av disse kunne også tenke seg å jobbe i en av de to andre formene for arbeidsplasser, men ønsket helst å beholde nåværende løsning. 

Vi fant videre høyest preferanse for nåværende løsning hos dem som hadde enkeltkontorer, her foretrakk 88% enkeltkontor fremfor de andre to alternativene. 38% av de intervjuede personene kunne imidlertid også tenke seg fast plass i åpne løsninger. Majoriteten av de som kunne tenke seg overgang til åpne løsninger fortalte at de også tidligere hadde jobbet i åpne løsninger. Høy preferanse for nåværende løsning (83%) fant vi også hos dem som jobbet i fleksikontor, mens 34% enten ønsket eller også kunne tenke seg å ha fast plass. Kun 4% av de som jobbet i fleksikontor ønsket eller kunne tenke seg å jobbe i enkeltkontor. Av de som jobbet i åpne løsninger med fast plass foretrakk 72% åpne løsninger. Av disse hadde 33% også preferanse for enkeltkontor, mens 16% hadde preferanse for fleksikontor, (se tabell 1). 


“Umiddelbart var jeg skeptisk til det å ikke ha kontor, det hadde jeg jo alltid hatt. Men det jeg var mest overrasket over er hvor godt det fungerer å sitte åpent, og i tillegg uten fast plass. Personlig hadde jeg ikke ønsket meg tilbake til kontor i dag” (ansatt i fleksikontor). 

“Majoriteten ønsker den løsningen de har, uansett løsning. Av det kan man slutte at endringen fra en løsning til en annen vekker visse motforestillinger, altså endringen i seg selv fremfor den fysiske løsningen i seg selv.”


Resultatene fra studie 2 (spørreskjema) viser at omtrent halvparten av de som har eget enkeltkontor og omtrent 80 prosent av de som har fast plass i åpen kontorløsning, ønsker det samme i fremtiden. 61 prosent flere av de som har åpne løsninger enn de som har enkeltkontor, vil fortsette med det de har (tabell 2). Majoriteten ønsker med andre ord den løsningen de har, uansett løsning. Av det kan man slutte at endringen fra en løsning til en annen vekker visse motforestillinger, altså endringen i seg selv fremfor den fysiske løsningen i seg selv. Av det totale antallet ansatte ønsker ca. 60 prosent åpne løsninger, mens 40 prosent foretrekker cellekontor. Resultatene fra studie 1 og 2 peker her i samme retning. Årsaken til at tallene er noe forskjellige skyldes trolig både utvalgsstørrelser, ulike datainnsamlingsmetoder og andre ulikheter i utvalgene. 

Overganger mellom ulike løsninger

Resultatene fra intervjustudiene viser videre at de som har erfaring med flere ulike arbeidsplassløsninger også har en mer utdypet argumentasjon for fordeler og ulemper med de ulike løsningene. Funnene fra intervjustudien indikerer videre at få utrykker vilje til å prøve løsninger de ikke har erfaringer med, noe som forsterkes av at argumentasjon for ulemper blir mer fremtredende for løsninger de ikke har erfaring med. 

Tabell 3: Egenvurdering av effekt av nåværende kontorløsning på samarbeid med andre personer og andre enheter.

Tabell 3: Egenvurdering av effekt av nåværende kontorløsning på samarbeid med andre personer og andre enheter.

Til tross for slike uttrykte bekymringer kan vi se at tilfredsheten med alle typer løsninger ofte er høy. Medienes rolle i å skape bekymringer og skepsis til nye kontorformer, og fremfor alt åpne kontorløsninger, er imidlertid påtagelig i mange medarbeideres refleksjoner. 


“Ved DNB, der fungerer det jo ikke”, ”De hadde jo ikke vært kloke overhodet” og “Vi fikk jo aldri de skrekkopplevelsene som kollegaer hadde når de flyttet inn i DNB” (intervjuede ansatte i fleksikontor). 


“Jeg var skeptisk til å jobbe i åpent arbeidsmiljø, jeg var nok den her som var mest skeptisk. Det var på grunn av de rapportene som jeg hadde lest i media. De var jo ikke noe positivt, for det viste seg at åpne løsninger har høyere grad av sykemeldinger og at det er mye støy. Og da hadde jeg bestemt meg for at sånn var det. Men jeg tror faktisk jeg er den som er mest positiv i etterkant” (ansatt i åpen løsning). 


Halvannet år etter flytting oppgir de intervjuede medarbeiderne at bekymringer og skepsis mot nye kontorformer har avtatt. Tilpasningstiden til nye kontorløsninger blir beskrevet som nokså kort og de fleste opplevde ulemper tenderer til å avta i løpet av de første månedene etter flytting. Samtidig beskriver flertallet at de etter flytting har opplevd nye fordeler de hadde vanskelig for å forestille seg i forkant. 


“Men ingen av de tingene som vi da så på som problemer ble jo noe problem” (ansatt i fleksikontor).


Videre kan man se på overgangen fra enkeltkontor til åpne løsninger med fast plass og videre til fleksiløsninger som en trinnvis prosess. Når ansatte i intervjustudien blir spurt om de kan tenke seg å jobbe i de andre løsningene, indikerer de fleste at de kan tenke seg å gå enten et steg fremover eller et skritt bakover. Overgang fra enkeltkontor til fleksikontor og motsatt vei er mindre foretrukket. Overgang fra enkeltkontor til åpne løsninger beskrives også av flertallet i intervjustudiene å være mer utfordrende enn overgang fra åpen løsning med fast plass til fleksikontor. Dette forklares av flere intervjupersoner som jobbet i fleksikontor med at de allerede var vante med åpne løsninger og at bruksendringen til fritt plassvalg dermed innebar en mindre endring.

Holdninger til samhandling og arbeidskapasitet

Det største dilemmaet handler om balansen mellom individuelt arbeid og samhandling. I samhandlingsaspektet viser resultatene fra spørreskjemastudiene (se tabell 3 og 4) at signifikant flere i enkeltkontor opplever negative effekter på samarbeid med andre enheter. Den samme forskjellen finnes ikke med hensyn til samarbeid med andre personer, noe som kan forklares med at enkeltkontor ofte også brukes som mindre møterom og dermed legger godt til rette for samhandling og diskusjoner mellom medarbeidere. Et stort flertall av begge grupper opplever imidlertid at arbeidsplassen de har, uansett løsning, virker positivt på samarbeid med andre enheter. 

“Hovedresultatet peker mot at typisk negative sider ved åpne løsninger og fleksikontorer fremstår som løsbare problemer for dem som har opparbeidet seg erfaring med løsningene.”

De med enkeltkontor har imidlertid en signifikant mer negativ vurdering av åpne løsningers effekt på individuell arbeidskapasitet, mens de som faktisk jobber i åpne løsninger ikke rapporterer tilsvarende grad av negative effekter. 

Diskusjon

Hovedfunnene i studiene viser at ansatte foretrekker det kjente. Preferansen er dermed sterkest for den løsningen man har, eller har erfaringer med – uansett løsning. Kjent løsning og arbeidssituasjon oppleves bedre enn det som er ukjent, og dermed er søkelyset mer på endring enn på de fysiske løsningene i seg selv. Når det gjelder de fysiske og bruksmessige sidene, kan hovedresultatet peke mot at typisk negative sider ved åpne løsninger og fleksikontorer fremstår som løsbare problemer for dem som har opparbeidet seg erfaring med løsningene og dermed er bedre innforstått med hvordan sosial interaksjon kan reguleres. Dette krever at det opparbeides retningslinjer for brukeratferd som er i samsvar med de fysiske løsningene. Utfordringer, spesielt i forhold til støy i åpne landskap, kan dermed underlettes av gode kjøreregler samt av muligheter for å trekke seg tilbake for individuelt arbeid. 

Tabell 4: Egenvurdering av effekt av åpen kontorløsning på arbeidskapasitet.

Tabell 4: Egenvurdering av effekt av åpen kontorløsning på arbeidskapasitet.

En viktig konsekvens av hovedfunnet er at man vil kunne oppnå høy tilfredshet med et stort spenn av ulike fysiske løsninger, hvis man gjennom god endringsledelse tilrettelegger for medvirkning og at arbeidsplassen er tilpasset organisasjonens arbeidsprosesser, kultur samt individuelle preferanser. Det innebærer blant annet at en og samme fysiske løsning kan få helt ulik effekt avhengig av hvordan endringsprosessen forløper.

Når de med enkeltkontor vurderer åpne løsninger mer negativt enn de som allerede jobber i åpne løsninger, viser det at holdninger dannes og endres som følge av både erfaringer og deling av informasjon og forskningsresultater. At de med enkeltkontor har en mer negativ vurdering av åpne løsningers effekt på arbeidskapasitet enn de som jobber i åpne løsninger, kan også forklares med at flertallet av de som jobbet i enkeltkontor ved tidspunktet for spørreskjemastudien var informerte om at det ville bli gjort endringer i kontorform. Den negative vurderingen av åpne løsningers effekt på arbeidskapasitet kan dermed tolkes som en strategi for å fremme fordelene med det en har og ulemper med det en eventuelt vil bli utfordret til å prøve på. Dette støttes videre av at samme negative vurdering av åpne løsninger ikke var å finne hos dem som hadde gått fra enkeltkontor til åpne løsninger. Reservasjon mot endring og emosjonell tilknytning kan, som også antatt, påvirke medarbeideres holdninger til nye kontorformer [29]. 

Fra kontorene til Deloitte. Interiørarkitekter: IARK. Arkitekter for bygget: Snøhetta.
 Foto: Ketil Jacobsen
Foto: Ketil Jacobsen

Fra kontorene til Deloitte. Interiørarkitekter: IARK. Arkitekter for bygget: Snøhetta.

From Deloitte’s offices. Interior architects: IARK. Architects for the building: Snøhetta.

Det er også interessant at det store flertallet rapporterer at løsningen de har fremmer samarbeid. Det stiller et spørsmålstegn ved et grunnleggende argument for åpne løsninger, nemlig at de fremmer samarbeid i større grad enn enkeltkontor. Funnene indikerer heller at ulike løsninger har fordeler og ulemper på flere og ulike plan. Ulike løsninger kan dermed tenkes å legge til rette for ulike former for samhandling. Åpenbart gir et enkeltkontor for eksempel mulighet for enkle møter og samtaler, mens åpne løsninger er blitt dokumentert å legge bedre til rette for indirekte samhandling og informasjonsoverføring [8-10]. I utvikling av nye kontorformer vil en grundig analyse av organisasjonens arbeidsprosesser og samhandlingsmønster være viktig. 

En generell ”one size fits all”-løsning er ofte det enkle alternativet, og tilfredsstiller ofte kravet til generalitet og fleksibilitet fra et facility management-synspunkt. Ulempen med generalitet for en kompleks organisasjon med ulike enheter og subkulturer, er mangel på spesialtilpasninger og identitetsfølelse. Her er det viktig å differensiere og skape rom for ulikheter i organisasjonen. For arkitektene er det en utfordring å være kreative med å utforme identitetselementer som ikke motvirker generalitet og fleksibilitet.

Siden overgangen fra en løsning til en annen innebærer en organisasjonsendring, oppstår det gjerne motstand. Med dette utfordres arkitektfagene når det gjelder en flerfaglig gjennomføring av kontorprosjekter, særlig med hensyn til organisasjons- og brukerforståelse. Ledende interiørarkitekter har for lengst satt slike funksjonelle målsettinger med tilhørende metoder øverst på agendaen, mens store norske arkitektkontorer ser ut til å ta liten konsekvens av endringene – også i sammenligning med andre land. Like viktig er det å høre brukernes behov når det gjelder kvaliteter i de fysiske løsningene. Rom og arealer for tilbaketrekning er mest avgjørende.

Uten en nytenkning både faglig og i rolleutøvelsen, og uten mer fokus rettet mot brukeren som premissgiver, er det en risiko for at arkitekter går glipp av en mulighet for en utvidet rolle og bedret konkurransekraft. Dersom brukerens premisser og hensyn ikke oppleves å ha blitt ivaretatt i de endelige løsningene, kan resultatet bli at teknisk funksjonelle og gode arbeidsplassløsninger av enkelte oppleves som negative og hemmende. 

Referanser/litteratur

1 Oseland, N. og P. Barlett, Improving Office Productivity: A Guide for Business and Facility Managers. 1999, Edingburgh: Crown & SBS Bussiness Solutions.

2 Blakstad, S.H., “Work isn’t where it used to be” i Leadership in Spaces and Places, A. Ropo, et al., red. 2015, Elgar: Cheltenham. s. 49-68.

3 Ledsten, E., “Den alternative arbeidsplassen”. Arkitektur N, 2014(2): s. 56-65.

4 Meel, J.v., The European office: office design and national context. 2000, Rotterdam: 010 Publishers. 182 s. : ill.

5 Skjæveland, O., “Arbeidsplass, arkitektur og psykologi”, i Norsk miljøpsykologi: Mennesker og omgivelser, H. Nordh, red. 2012, SINTEF akademisk forlag: Trondheim.

6 Haynes, B.P., Office productivity: a shift from cost reduction to human contribution. Facilities, 2007. 25(11/12): s. 452-462.

7 Danielsson, C.B. and L. Bodin, “Office type in relation to health, well-being, and job satisfaction among employees”. Environment and Behavior, 2008. 40(5): s. 636-668.

8 Appel-Meulenbroek, R., “Knowledge sharing through co-presence: added value of facilities”. Facilities, 2010. 28(3/4): s. 189-205.

9 Ekstrand, M. og S. Damman, “Front and backstage in the workplace: An explorative case study on activity based working and employee perceptions of control over work-related demands”. Journal of Facilities Management, 2016. 14(2).

10 Allen, T.J. og G. Henn, The organization and architecture of innovation: managing the flow of technology. 2007, Burlington, MA: Butterworth-Heinemann. X, 136 s. : ill.

11 Grenness, T., “Scandinavian managers on Scandinavian management”. International Journal of Value-Based Management, 2003. 16(1): s. 9-21.

12 Blakstad, S.H., M. Hatling, og A.L. Bygdås, “The Knowledge Workplace - Searching for Data on Use of Open Plan Offices”, in EFMC 2009 2009: Amsterdam.

13 Jahncke, H., “Open-plan office noise: The susceptibility and suitability of different cognitive tasks for work in the presence of irrelevant speech”. Noise and Health, 2012. 14(61): s. 315.

14 Pejtersen, J.H., et al., “Sickness absence associated with shared and open-plan offices—a national cross sectional questionnaire survey”. Scandinavian journal of work, environment & health, 2011: s. 376-382.

15 Danielsson, C.B. og L. Bodin, “Difference in satisfaction with office environment among employees in different office types”. Journal of Architectural and Planning Research, 2009. 26(3),: s. 241-257.

16 Danielsson, C.B., The Office - An Explorative Study. 2010, KTH School of Architecture and Built Environment Royal institute of Technology: ARK Akademisk avhandling. s. 122.

17 Seddigh, A., et al., “The association between office design and performance on demanding cognitive tasks”. Journal of Environmental Psychology, 2015. 42: s. 172-181.

18 Seddigh, A., et al., “Concentration requirements modify the effect of office type on indicators of health and performance”. Journal of Environmental Psychology, 2014. 38: s. 167-174.

19 Arge, K. og K. Landstad, Arbeidsmiljøundersøkelse for Telenor på Fornebu. 2004, Byggforsk, Norges Byggforskningsinstitutt: Oslo.

20 Arge, K. og D. de Paoli, “Kontorutforming som strategisk virkemiddel”, i Prosjektrapport 285. 2000, Norges byggforskinstitutt: Oslo.

21 Arge, K. og D. De Paoli, “Strategic workplace design”, i Facilities Management Risks and Opportunities, B. Nutt and P. McLennan, red. 2000, Blackwell Science: Oxford.

22 Bakke, J.W. og B. Yttri. “Hybrid Infrastructures for knowledge work”. i 4th International Space Syntax Symposium, London. 2003.

23 De Paoli, D., K. Arge, og S.H. Blakstad, “Creating business value with open space flexible offices”. Journal of Corporate Real Estate, 2013. 15(3/4): s. 181-193.

24 Blakstad, S.H. og I.A. Andersen, “Added value from workplace design, management and use? A case study”. Corporate Real Estate Journal, 2013. 2(4): s. 340-353.

25 Hirst, A., A sociological journey into space: architecture and social structure in a changing local government organisation. 2011, University of Nottingham.

26 Haynes, B.P., “The impact of the behavioural environment on office productivity”. Journal of Facilities Management, 2007. 5(3): s. 158-171.

27 Sevle, G.M.B., “There was a whole lot of resistance, to put it that way...” : a systems thinking perspective on resistance to change in organizations. 2015, Norwegian University of Life Sciences: Ås.

28 Inalhan, G. og E. Finch, “Change and Attachement to Place”, i Facilities change management, E. Finch, red. 2012, Wiley-Blackwell: Chichester. s. 155-174.

29 Fjellstedt, L., Examining multidimensional resistance to organizational change: A strong structuration approach, 2015, The George Washington University: United States - District of Columbia.

30 Danielsson, C.B., C. Wulff, og H. Westerlund, “Is perception of leadership influenced by office environment?” Journal of Corporate Real Estate, 2013. 15(3/4): s. 4-4.

English Summary

Cells, open landscape or free seating? The changing architecture of the office workspace

By Mari Skogland and Oddvar Skjæveland

The transformation of working life in Norway is reflected in changing workplace architecture – the traditional divide between individual rooms and the open-plan office is being challenged by new, even more flexible models. Using a combination of quantitative and qualitative methods, this article presents a study of the preferences Norwegian office workers have for different work environments.

Most of the research so far, say the authors, has been based on quantitative methods, a bias that has resulted in the negative image of flexible workplace solutions reported in the press. But increasingly, open and activity-based solutions have shown to be good for the social and collaborative aspects of office work.

In the qualitative part of this study, 200 office workers from three Norwegian companies were interviewed, and in the quantitative part some 1700 workers from 33 companies reported by questionnaire. Overall, the results showed that although most were open to new solutions, the clear majority of the informants expressed a preference for the type of office they were already familiar with. This points to the importance of user participation in relocation processes for any company, say the authors. 

Mari Skogland is an interior architect. Oddvar Skjæveland is a psychologist. Both are consultants with Mellomrom AS.

This is a peer reviewed research article.

Cellekontor, kontorlandskap eller free seating: Hva er best?
Mari Skogland
Mari Skogland er Interiørarkitekt MNIL og phd-kandidat ved NTNU. Rådgiver i mellomrom as.
Cellekontor, kontorlandskap eller free seating: Hva er best?
Oddvar Skjæveland
Oddvar Skjæveland er Dr. psychol. og seniorforsker ved Høgskolen i Bergen. Rådgiver i mellomrom as.
Forsiden: Munkedamsveien 62, OsloArkitekt: LPO Arkitekter A Foto: Ivan Brodey
Publisert på nett 12. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.