Eksperimentering rundt bordinstallasjonen i dokumentasjonsrommet til utstillingen ”Norvegiska romá – norske sigøynere”.
 Foto: Torgil Pålsrud
Foto: Torgil Pålsrud

Møter i utstillingsrommet

Et utviklingsarbeid om utstillingsdesign for fagmuseer

Doktorgrad KHiO 2016

De siste tiårene har museene involvert publikum i stadig økende grad. Mitt utviklingsarbeid oppstod som en reaksjon på hvordan utstillingsdesignoppgaven ofte handler om å skape romlige situasjoner som tilrettelegger for mer oppgavebasert aktivitet og dialog, mens stemningsmessige og sceniske opplevelser i mindre grad blir vektlagt. Som interiørarkitekt ønsket jeg å undersøke mulighetene som ligger i utformingen av rommet, og innledet utviklingsarbeidet med spørsmålet: ”Hvordan kan den romlige utformingen tilrettelegge for at ikke-verbale, eller verbale, møter mellom mennesker blir integrert i utstillingens mening?” 

Utforskningen er gjennomført under det nasjonale Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Programmet er en parallell til en akademisk forskerutdanning, men er særegent ved at det er det kunstneriske arbeidet som skal stå i sentrum. Forskningsspørsmålet ble utforsket eksperimentelt og gjennom design av utstillinger for ulike fagmuseer i tre faser.

Arbeidet tar utgangspunkt i fenomenologiens tenkning rundt vår kroppslig baserte erkjennelse av verden. De praktiske erfaringene blir knyttet til Bruno Latours aktør-nettverk-teori. Gjennom den første fasen erfarte jeg hvordan romlige elementer kan virke som aktører mellom mennesker, og med den andre fasen ble jeg opptatt av utforming som ikke forklarer, men heller tilrettelegger for publikums egen, kritiske meningskonstruksjon.

“Publikums kropper blir satt i performative posisjoner der de blir både subjekt og objekt for utstillingen.”

Utstillingen ”Norvegiska romá – norske sigøynere” er kjerneprosjektet i utviklingsarbeidet. Utstillingen handler om møtet mellom minoritetsgruppen romá og storsamfunnet. I denne utstillingen forsøker jeg å sammenføye erfaringene fra utstillingsprosjektene i de to foregående fasene, ved å utforme rommet slik at publikums kropper blir satt i performative posisjoner der de blir både subjekt og objekt for utstillingen. Intensjonen er at de slik kan få mulighet til å se seg selv i forhold til temaet, som en del av utstillingen.

Den koblingen mellom kurator, designer og publikum – mellom innhold, form og opplevelse – som oppstår, utfordrer en modernistisk holdning til utstilling som har dominert lenge, der designeren forholder seg utelukkende til form, og kuratoren til innholdet. Min påstand er at disse to må utvikle utstillingen sammen, fordi hvordan den oppleves er forutsetningen for hva som oppleves. En utstillingsdesigners rolle handler ikke kun om å oversette eller formidle – men om å være en tydelig medskaper av innholdet.

Den eksperimentbaserte utforskningsprosessen inngår i utviklingsarbeidets kunstneriske resultat. I ”Norvegiska romá – norske sigøynere” fortsetter jeg med eksperimenter i utstillingen også etter åpning, i tillegg til at dokumentasjon av utstillingens utviklingsprosess har blitt en del av utstillingens innhold. Slik kan utviklingsarbeidet utfordre en produktorientert holdning til utstillingsproduksjon, og åpne for at publikum kan slippe til i den kunnskapsproduksjonen som utstillingsutvikling er.

Fakta

Utviklingsarbeidets tekster ”Rapport” og ”Refleksjoner” er tilgjengelige i Kunsthøgskolens nettbaserte vitenarkiv, KHIODA. En nettbasert visuell portefølje: http://cargocollective.com/bot... inneholder dokumentasjon av utviklingsarbeidets designprosjekter. Utstillingen ”Norvegiska romá – norske sigøynere. Ett folk – mange stemmer” vil stå på Interkulturelt museum ut året 2016. 

Møter i utstillingsrommet
Annelise Bothner-By
Annelise Bothner-By er interiørarkitekt MNIL og jobber som utstillingsdesigner for fagutstillinger. 
Møter i utstillingsrommet
Publisert på nett 15. juli 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.