Le Corbusiers foto av kapellet i Ronchamp. Foto: Le Corbusier. Bilde fra avhandlingen.
Foto: Le Corbusier. Bilde fra avhandlingen.

Towards a “Photographic Synthesis” of the Arts?

A Study of Architectural Photography in Publications of Le ­Corbusier’s The Chapel of Ronchamp in the 1950’s

Doktorgrad UiO 2016

Ingen arkitekt i det 20. århundret styrte fortellingen om sine egne verk i media like bevisst som Le Corbusier. Nye impulser spredte seg, og det ble karakteristisk for modernismen at arkitekter brukte media mer aktivt. Men hvordan ble arkitektenes promoteringsstrategier utfordret av andre aktører som var involvert i visualiseringen av arkitektoniske ideer? Hvordan ble arkitekturdiskursen drevet fram gjennom ulike medier?

Dette er sentrale spørsmål i min avhandling. Le Corbusiers kirke i Ronchamp i Øst-Frankrike (1950-55) ble et av etterkrigstidens viktigste bygg og fikk enormt bred mediedekning. 

Avhandlingen følger fotografiske medieframstillinger av prosjektet gjennom ulike faser, fra designprosess til ferdigstillelse. En nærlesning av et utvalg publikasjoner illustrerer kompleksiteten i det fotografiske materialet, og viser hvordan Ronchamp ble kommunisert på ulike nivåer mot forskjellige lesergrupper. Dette åpner en aktuell diskusjon om arkitekturfotografiets fleksibilitet som retorisk medium. Jeg argumenterer for at redaktører og fotografer (blant andre Ernesto Rogers, Willy Boesiger og Lucien Hervé) gjennom verkspresentasjonene søkte å forme arkitektur- og kunstdiskurser de selv var engasjerte i. Dermed bidro de også til å videreutvikle forståelser av verket som gikk utover arkitektens egne mediestrategier. 

”Avhandlingen viser også at arkitekturfotografiet spilte en sentral rolle i promoteringen av Le Corbusiers mål om å syntetisere kunstartene.”

Den italienske arkitekten og redaktøren Ernesto Rogers viet et spesialnummer av tidsskriftet Casabella til Ronchamp-prosjektet i 1955. Et rikt utvalg publiserte fotografier knyttet an til samtidige debatter om arkitekturens stedsforankring og sosiale innhold. Dette var viktige temaer i Casabella i Rogers’ redaktørperiode, og Ronchamp-nummeret kan ses som et statement for å tydeliggjøre hans faglige posisjon som ny redaktør. Bak dette lå et bevisst utvalg av fotografier av forskjellige fotografer. Mens Hervés fotografier fokuserte på relasjonen mellom arkitekturen og stedet, satte René Burris fotojournalistiske tilnærming søkelys på brukerens opplevelse av bygget. Den subjektive kvaliteten ved Burri-fotografiene reflekterer Rogers’ aksept for mer subjektive arkitektoniske representasjoner enn det som var normen i fagpressen. Rogers’ holdning til arkitekturfotografi har ikke blitt diskutert tidligere. Jeg argumenterer for at valget av Burri antyder en kritisk tilnærming til fotografisk representasjon i 1950-årenes arkitektkultur, som blant annet har paralleller til yngre CIAM-medlemmers oppsiktsvekkende bruk av fotoreportasjer.

Videre viser avhandlingen at arkitekturfotografiet spilte en sentral rolle i promoteringen av Le Corbusiers mål om å syntetisere kunstartene. Særlig er dette karakteristisk for en fotobok om Ronchamp-kirken fra 1957 som arkitekten selv var redaktør for. Boken domineres av fotografier av Hervé, som representerte en langt mer kunstnerisk tilnærming enn andre fotografer Le Corbusier hadde samarbeidet med før krigen. En analyse av denne fotoboken avdekker flere paralleller til praksiser for å fotografere skulptur. Avhandlingen diskuterer hvordan det kreative samarbeidet mellom arkitekt og fotograf inspirerte en stadig mer sofistikert fotografisk mediering av Ronchamp som et uttrykk for kunstartenes syntese. Jeg påpeker at Le Corbusier framhevet byggets plastiske kvaliteter som et ledd i sin selvpromotering som kunstnerarkitekt. Ronchamp-prosjektet var svært kontroversielt i samtiden. Arkitekturkritikere var sjokkerte over Le Corbusiers radikale brudd med den tidlige modernismens rasjonelle idealer. Men som for å parere den forventede kritikken formidlet arkitekten bygget nærmest som et kunstverk, som framfor alt burde vurderes som en formal innovasjon.

Towards a “Photographic Synthesis” of the Arts?
Talette Simonsen
Talette Simonsen er har PhD i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun underviser i arkitekturhistorie og -teori ved UiO, og har publisert flere artikler…les mer
Towards a “Photographic Synthesis” of the Arts?
Publisert på nett 15. juli 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord Le Corbusier Foto