Jan Henrik gjør en heelflip i Sommerfrydhagen park på Tøyen i Oslo. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 1995 Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Få jentene på banen!

Jenter er opptatt av å bevege seg, men ikke nødvendigvis på samme måte som gutter. En standard fotballbane er ikke nok – flertallet av jentene vil heller klatre, slenge, henge og turne. De som planlegger nye plasser, parker og skolegårder må tenke i nye baner.

– Mange jenter tenker gjerne at utendørsarenaene ikke er ment for dem. Det er dessuten litt skummelt å ta dem i bruk, spesielt hvis det er mange gutter tilstede. Når tilbudet i praksis er så mye større for gutter enn jenter, er det en form for diskriminering, sier Vigdis Steinarsdottir Rishaug, landskapsarkitekt i Asplan Viak.

Tenke nytt 

I sin masteroppgave fra 2014 peker hun på markante skjevheter i gutter og jenters bruk av de offentlige uteområdene som er ment for fysisk aktivitet (se hovedsaken fra s.16). For å rette på disse skjevhetene, må man tenke utenfor boksen. 

– Jeg vil oppfordre til mer flyt i arkitekturen, med mer organiske former og ikke så avgrensede firkanter, bokser og soner. Tenk for eksempel på hvordan man kan legge inn turne- og klatreelementer i tilknytning til ballbanene, og hvordan tribuner og oppholdsområder kan ha mer glidende overganger. Dette vet vi appellerer mer til jenter, sier Rishaug.

Men å inkludere jenter bedre betyr ikke å lage egne jentearenaer. 

– Vi ser at jenter og gutter ofte ønsker de samme tingene. Det er ikke slik at alle gutter først og fremst vil ha en fotballbane, sier Rishaug.

Hun og en kollega gjennomførte en brukerundersøkelse på Valle ungdomsskole i Setesdal, der dét aktivitetselementet både gutter og jenter hadde øverst på ønskelisten, var et stort såkalt “hengenett”. Det kom også fram at jenter og gutter var like opptatt av å ha en sosial prate-arena.

– Nye tanker trenger tid for å modnes, men jeg tror det er noe på gang, slik vi ser i Sverige og Danmark. Jeg håper vi får lignende debatter her i Norge om dette temaet.

Jenter liker for eksempel å snakke og bevege seg samtidig. Fra Hundsund ungdomskole i Bærum. Bjørbekk & Lindheim, 2008. 

Jenter liker for eksempel å snakke og bevege seg samtidig. Fra Hundsund ungdomskole i Bærum. Bjørbekk & Lindheim, 2008. 

From Hundsund secondary school. Bjørbekk & Lindheim, 2008.

Jenter er også aktive, men på andre måter enn guttene. Fra Hundsund ungdomsskole i Bærum. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 2008. Foto: Bjørbekk & Lindheim

Jenter er også aktive, men på andre måter enn guttene. Fra Hundsund ungdomsskole i Bærum. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 2008.

Girls are also active, but in other ways than boys. From Hundsund secondary school. Landscape architects: Bjørbekk & Lindheim, 2008

Foto: Bjørbekk & Lindheim

Kjønnsdelte friminutt

Landskapsarkitekt Tone Lindheim i Bjørbekk & Lindheim bekrefter gutt-jente-forskjellene som kommer fram i Rishaugs arbeid. Lindheim har tegnet mange skolegårder, og underviser studenter ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I flere år har hennes studenter fått i oppgave å sitte tilbaketrukket i skolegårder – utstyrt med plankart over skolegården, rød tusj for jenter og blå for gutter – og registrere hvordan gutter og jenter beveger seg i friminuttene. 

– Det samme mønsteret gjentar seg år etter år, skole for skole: ballplassene er fylt av gutter, av og til iblandet en jente eller to. Jentene sitter vaglet opp på sidelinjen og samler seg ellers i samtalegrupper på hjørner, i kroker, ved trapper og inntil murer, sier Lindheim.

Jan Henrik gjør en heelflip i Sommerfrydhagen park på Tøyen i Oslo. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 1995 Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Jan Henrik gjør en heelflip i Sommerfrydhagen park på Tøyen i Oslo. Landskapsarkitekter: Bjørbekk & Lindheim, 1995

Jan Henrik does a heelflip in Sommerfryd-hagen park at Tøyen in Oslo. Landscape architects: Bjørbekk & Lindheim, 1995.

Et forsømt felt

Hun mener det er for liten oppmerksomhet omkring skjevheten mellom gutter og jenters bruk av uterom. Og at arkitekter og landskapsarkitekter har en viktig jobb å gjøre for å lage kreative, hyggelige områder også for jentene – og for de guttene som kanskje ikke er så interesserte i fotball.

– Vi bør legge oss i selen og utforme steder der man for eksempel kan spille rollespill, stable og systematisere ting, ha små hus og kroker, kanter, trappetrinn, svingstenger og klatreapparater. Dessuten er det lurt å tenke soner, lage nivåsprang, for eksempel benker rett ved inngangen der man kan sitte og se an livet der ute i den store skolegården, før man beveger seg gradvis utover der det er stadig mer aktivitet. Jenter er aktive, men på andre måter enn gutter – og de liker ofte å snakke og bevege seg samtidig, sier Lindheim.

Hun tar alltid opp dette temaet i møter med myndighetene som bestiller skolegårdene. 

– Det er ingen aktiv motstand, men alle er kanskje ikke så bevisste på dette ennå, sier hun.

Skolegården – noe for alle

Undervisningsbygg i Oslo har ansvaret for 177 skoler i hovedstaden.  

“– Jenter er aktive, men på andre måter enn gutter – og de liker ofte å snakke og bevege seg samtidig.”

– Vi er opptatt av å ha et tilbud til alle og være kjønnsnøytrale. Helhetstankegangen er viktig for oss uavhengig av kjønn eller andre enkeltfaktorer, sier Marit Thorsen, kommunikasjonsdirektør i Undervisningsbygg Oslo. 

– Utfordringen er å få inkludert alle elever, ikke bare jenter, men også de guttene som sitter stille. Fysisk aktivitet i friminuttene er utrolig viktig for trivselen i klasserommet.

Hun understreker at Undervisningsbygg skal lage uterom som også er til glede for lokalmiljøet utenom skoletid. Midt i byen kan trange tomter være en begrensning. 

– Løsningen, gitt alle de hensyn vi skal ivareta, er god planlegging tidlig i skoleprosjektene. Og skolene må alltid være med i planleggingen. Vi får stadig mer erfaring, vi samarbeider tett med landskapsarkitekter og får gode tilbakemeldinger fra brukerne på mange av de nyere prosjektene våre. Vi jobber beinhardt for å lage best mulig skolegårder for alle, sier Thorsen. 

Bedre enn bowling og pizza! Fra parken ved kulturhuset Buen i Mandal. Landskapsarkitekter: Asplan Viak, 2012.  Foto: Asplan Viak
Foto: Asplan Viak

Bedre enn bowling og pizza! Fra parken ved kulturhuset Buen i Mandal. Landskapsarkitekter: Asplan Viak, 2012. 

From the park by the Buen Culture Centre in Mandal. Landscape architects: Asplan Viak, 2012. 

Medvirkning og inkludering

Men offentlige uterom er mer enn skolegårdene. Mange offentlige parker og plasser er også tilrettelagt for fysisk aktivitet. 

– Jeg brenner for parker som alle kan bruke, sier landskapsarkitekt Rainer Stange i Dronninga landskap.

– Jeg tror oppskriften på et godt byrom er at det ikke er for sterkt programmert for én gruppe. Det pågår en endring her, folk er lei av skateramper som er begrenset til noen få gutter i alderen 10-18 år. Jeg tror på et sted der alle kan gå, sitte, nyte sola, og der noen kan bade, andre jogge eller klatre.

Stange mener det er viktig å skape vennlige og omtenksomme rom for å inkludere alle, noe bruken av for eksempel planter og farger bidrar til. Selv om han er opptatt av det universelle, av å blande folk uavhengig av kjønn, alder eller etnisitet, er gutt-jente-dimensjonen med i planleggingen.

– Vi tenker kjønn, og vi tenker medvirkning. I Bjerkedalen park i Groruddalen var for eksempel innvandrerkvinner viktige medspillere. De ville ha en klassisk park mer enn et område med Marka-følelse, og vi plantet 50 000 stauder, plasserte mange benker på solrike plasser og lagde slyngende, brede turveier, forteller Stange.

Fastlåste tippemidler

Til tross for noe nytenkning, dominerer en nokså konvensjonell måte å tenke uterom og fysisk aktivitet på i Norge, slik Rishaugs masteroppgave viser. Dette skyldes delvis tippemiddelordningen, mener hun. Store pengesummer strømmer fra Norsk Tipping via Kulturdepartementet til nye idrettstiltak rundt omkring i landet. Men reglene for støtte er svært spesifikke, og opprettholder den samme vante måten å bygge på.

“Reglene for tippemiddelstøtte er svært spesifikke, og opprettholder den samme vante måten å bygge på.”

– Søkerne blir låst til kravene om arealbruk og standarder, og det hemmer nytenkning. Det er for eksempel kun støtte til aktivitetsflatene, ikke tribuner eller annet rundt, sier Rishaug. Hun mener dette gjør det vanskeligere å skape et miljø rundt banene, slik at jenter lettere våger seg dit. Rishaug ønsker seg en tippemiddelordning med andre og mindre fastlåste krav, á la Lokale- og anlægsfonden i Danmark, der det blant annet kreves at nye anlegg skal inspirere og vektlegge nye former for arkitektur.

Trenger kunnskap

I Bymiljøetaten i Oslo er Gunhild Bøgseth leder for Utredningsdivisjonen. Akkurat nå holder de på med en behovsplan for idrett og friluftsliv. Er kjønn et tema her?

– Vi har ikke et spesielt fokus på kjønn, vi tenker mer generelt. Men vi ser forskjeller i hvordan gutter og jenter bruker uterom, at løkker og aktivitetsarenaer vi lager brukes mer av gutter. Så kanskje det bør løftes opp på agendaen? spør Bøgseth.

Hun påpeker at det selvfølgelig ikke er noe ønske å ekskludere jenter.

– Jeg tror det dreier seg om at vi trenger mer kunnskap. Det er interessant å finne ut mer om hva som styrer gutter og jenter, dette er et spennende og viktig tema, sier Bøgseth.

Hun undrer om det ikke er slik at når guttene har erobret et rom, så er det vanskeligere for jentene å hive seg utpå.

– Målet vårt er at alle skal føle seg velkomne og være trygge. Vi må få mer kunnskap, snakke med folk om hva de ønsker og dessuten utfordre jenter fra de er små til å ta sin rettmessige plass, sier Bøgseth.


Bodø har det største jenteskatemiljøet i Norge. Fra jentekveld i Bodø Skateboardklubb, Fjølhangaren i Bodø, mars 2015.  Foto: Markus André Jensen
Foto: Markus André Jensen

Bodø har det største jenteskatemiljøet i Norge. Fra jentekveld i Bodø Skateboardklubb, Fjølhangaren i Bodø, mars 2015. 

Bodø has the biggest girls skateboard club in Norway. From girls’ night at Bodø Skateboard Club, march 2015.

Et verdispørsmål

At jenters holdning til fysisk aktivitet formes tidlig får støtte hos Reidar Säfvenbom, førsteamanuensis ved Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole.

“– Jenter er opplært til å tenke at det offentlige uterom er gutters arena ...”

– Jenter er opplært til å tenke at det offentlige uterom er gutters arena, og de er reddere for å dumme seg ut og være på utstilling enn gutter. Dette er knyttet til hvilke verdier vi har i samfunnet, sier han.

Men å endre verdier og holdninger skjer ikke ved nyskapende arkitektur alene. 

– Dette er en stor utfordring for foreldre, skolen, kommuneplanleggerne, ja, samfunnet som helhet. Hva barn sosialiseres inn i av tankegods skjer på mange nivåer, sier Säfvenbom.

Han mener det er gode muligheter for å bygge offentlige arenaer der jentene i større grad kan dominere, for eksempel knyttet til ridning eller dans. Han ser også at jenter er blitt mer synlige i samtidsaktiviteter som snowboard, longboard og ski-kiting.

– Det som er sikkert er at det ikke nytter å bare bygge anlegg. Det må også være en strategi for bruken, og det krever tilrettelegging og initiativ, sier han, og legger til:

– Det er et gjennomgående problem at jenter er mindre i bevegelse enn gutter på tilrettelagte plasser i offentligheten. Derfor trenger jentene litt drahjelp.

Bodø og Mandal – eksempler på nytenkning

Det er stor forskjell mellom kommunene når det gjelder fokus på kjønn. Noen kommuner er ekstra bevisste på temaet, som for eksempel Bodø. Her har de en egen dag i uka hvor skateboardrampa er forbeholdt jenter, hvor jentene kan få hjelp av en kvinnelig instruktør og ha en trygg ramme å boltre seg innenfor. 

Det kan også være lurt av kommunene å tenke idrett i tilknytning til kultur, mener Rishaug. Dette har Mandal kommune fått til med Buen park, som ligger ved siden av det nye kulturhuset. Parken er egentlig en lekeplass, men laget på en måte som er innbydende for alle, blant annet uten de typiske rød-gul-blå lekeplassfargene. 

– Suksessen kan kanskje underbygges med følgende episode: en ungdomsskoleklasse i Mandal fikk en fritime, og kunne selv velge hva de skulle gjøre. De valgte å gå i parken – verken pizza eller bowling nådde opp!

 
Det er særlig de eldre jentene som mangler utearenaer, men også for de yngre er det sosiale like viktig som de fysiske aktivitetene. Fra en lekeplass på Etterstad i Oslo. Foto: Lars Gartå

Det er særlig de eldre jentene som mangler utearenaer, men også for de yngre er det sosiale like viktig som de fysiske aktivitetene. Fra en lekeplass på Etterstad i Oslo.

For girls of any age group, social interaction is as important as physical activities. From a playground at Etterstad in Oslo

Foto: Lars Gartå
English Summary
Get the Girls out!

Article by Synnøve Aspelund

So, what needs to be done for girls to take a more active part in the outdoor environment? 

– I encourage more flowing, organic shapes and fewer limiting squares, boxes and zones. For example, you could incorporate gymnastics and climbing facilities to attract more girls, says landscape architect Vigdis Rishaug.

Landscape architect Tone Lindheim thinks there is too little attention focused on the imbalance between the sexes in this matter.

– Architects and landscape architects have an important job to do in creating creative, pleasant areas for girls – and for boys who maybe are not as interested in football, says Lindheim. 

Reidar Sävfenbom at the Norwegian School of Sport Sciences explains that girls are conditioned to think that public outdoor areas are primarily for boys.

– This reflects the values of our society, and it’s a challenge that the entire community needs to address, he says.

Synnøve Aspelund is a journalist and political scientist.

Få jentene på banen!
Synnøve Aspelund
Synnøve Aspelund er utdannet journalist og statsviter. Hun har skrevet for en rekke fagblader og publikasjoner, om temaer som internasjonal politikk, bistand…les mer
Få jentene på banen!
Publisert på nett 02. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.