Kunstsamfunnet er kommet til vernissagen den 16. august.
Artikler / Kunst

Food 1-4

Parsellhager for Lillehammer

Kunstnerne Ingrid Book og Carina Hedén var ansvarlige for «Midlertidige utopier», et utstillingskonsept for Museet for Samtidskunst i 2003 i forbindelse med Makt- og demokratiutredningen. I forbindelse med utstillingsprosjektet «Flere steder for alltid» satte de i gang et prosjekt for utvikling av parsellhager i Lillehammer.

I forbindelse med utstillingsprosjektet «Flere steder for alltid» kom vi med forslaget «Parsellhager for Lillehammer».

Vi søkte Lillehammer kommune om et stykke jord; et område som skulle avsettes til parsellhager av varig karakter med leiekontrakter, som tilbud for byens innbyggere. Det skulle være tilgjengelig for den enkelte å dyrke på, og ligge i nærheten av et boligblokkområde hvor en ikke har tilgang til hage.

Bakgrunnen for forslaget var en parkeringsplass vi hadde sett i forbindelse med en befaring på Lillehammer høsten 2002. Fotoserien «Food» 1–4 viser tre områder hvor noen har dyrket bladkål i kanten av parkeringsplassen. 

Food 1, 2003.

Food 1, 2003.

Food 1, 2003.

Food 2, 2003.

Food 2, 2003.

Food 2, 2003.

Food 3, 2003.

Food 3, 2003.

Food 3, 2003.

Food 4, 2003.

Food 4, 2003.

Food 4, 2003.

En hage er et urbant fenomen, og parsellhageområdet i Lillehammer kan i dette tilfellet ses på som en modell for urbant jordbruk. «Som en mellomting mellom by og land, urbant og ruralt, privat og offentlig areal, overskrider parsellhagedyrkingen gjengse kategorier» (Haavie, 2001, se s. 48). 

Parsellhagene skal omkranses av hekker med solbær, rips og stikkelsbær. Området er oppmålt og markert med stolper og snøre, strukturert med gangveier, og skal beplantes med utvalgte sorter av frukttrær – herdige eplesorter som Transparente Blanche, Rød Haugmann, Katinka, Röd Melba og Huvitus; pærer som Gråpære, Anna, Esperens herre og Augustipærer (Experimentalfältets); og plommer som Czar, Herman, Opal og Tunaplommer. 

Etter flere møter stilte kommunen det eksproprierte området ved Smestad gård til disposisjon for parselldyrking. Mai 2003, gjenvokst med småbjørk og kratt.

Etter flere møter stilte kommunen det eksproprierte området ved Smestad gård til disposisjon for parselldyrking. Mai 2003, gjenvokst med småbjørk og kratt.

Ole Smestad har påtatt seg å pløye og er nå ute og «slådder». Uten Round Up er grunnbearbeidingen av jorden til å begynne med mer omfattende. Juli 2003.

Ole Smestad har påtatt seg å pløye og er nå ute og «slådder». Uten Round Up er grunnbearbeidingen av jorden til å begynne med mer omfattende. Juli 2003.

Det er gammel åkermark, og jorden er etter sigende av god kvalitet. Mye stein som holder på varmen.

Det er gammel åkermark, og jorden er etter sigende av god kvalitet. Mye stein som holder på varmen.

«Granitt og transport» graver en grop til grillen. August 2003.

«Granitt og transport» graver en grop til grillen. August 2003.

«Mjøsbygg» sponser her prosjektet med en betongbit på 10 tonn, som nettopp er sagd ned på «Jysk» (Norsk sengetøylager).

«Mjøsbygg» sponser her prosjektet med en betongbit på 10 tonn, som nettopp er sagd ned på «Jysk» (Norsk sengetøylager).

Fundamentet skal hindre at grillen flytter seg når telen går av jorden.

Fundamentet skal hindre at grillen flytter seg når telen går av jorden.

Her leveres en provisorisk toalettløsning, som på sikt skal erstattes av en urinseparerende biodo.

Her leveres en provisorisk toalettløsning, som på sikt skal erstattes av en urinseparerende biodo.

De første parsellistene kommer for å velge sted. De har dyrket i Amsterdam i ti år. Samme uke åpner de sin nye restaurant «Café Banken», Kirkegata 41.

De første parsellistene kommer for å velge sted. De har dyrket i Amsterdam i ti år. Samme uke åpner de sin nye restaurant «Café Banken», Kirkegata 41.

Her ligger det første laget med lecablokk til grillen, som skal ha to grillplasser og er vendt mot nordvest og kveldssola.

Her ligger det første laget med lecablokk til grillen, som skal ha to grillplasser og er vendt mot nordvest og kveldssola.

En forhenværende gallerist stiller opp som frivillig og måler opp parseller og slår i stolper fra morgen til kveld.

En forhenværende gallerist stiller opp som frivillig og måler opp parseller og slår i stolper fra morgen til kveld.

Planker til vegger for kompost og stein kjøpes inn.

Planker til vegger for kompost og stein kjøpes inn.

På Voksenopplæringen: 5 nye parsellister fra Tsjetsjenia, Sudan, Irak, Afghanistan og Kroatia skriver seg på listen.

På Voksenopplæringen: 5 nye parsellister fra Tsjetsjenia, Sudan, Irak, Afghanistan og Kroatia skriver seg på listen.

For gjennomføringen av prosjektet trengtes ca. 4 000 kvm jordareal. Kommunen avsatte et område som tidligere var «friområde». Dette ble delt i stykker på ca. 50 kvm, hvilket tilsammen blir 50 parseller og et fellesområde. Planen omfattet vannuttak fra 5 kraner, toalett (urinseparerende biodo), felles redskapsbod og oppmurt grill. Leien for hver parsell vil være på ca. 200 kr. En forening er dannet med styre og vedtekter.

Prosjektet ble startet våren 2003. Det ble opprettet kontakt og ført samtaler med følgende institusjoner for gjennomføringen av prosjektet: Lillehammer kommune: kultur, park og idrett, skogbruk, flyktningtjenesten, og voksenopplæringen; Ekrom skole, Kringsjå skole, Bosnisk forening, Kurdisk forening, Grønn hverdag, Norsk Hagelag, Nansenskolen og Kunstnersenteret i Oppland. Følgende har vært konsultert og har bidratt med nødvendig materiale før prosjektstart: Brobekk, Årvoll, Geitmyra og Lofsrud parsellhager i Oslo. Prosjektet har latt seg gjennomføre ved hjelp av Statens Garantiinntektsordning, og prosjektstøtte fra Billedkunstnernes vederlagsfond. Dyrkingen på området settes i gang våren 2004.

Her kommer vannet.

Her kommer vannet.

Kommunen sponser prosjektet med 5 vannposter.

Kommunen sponser prosjektet med 5 vannposter.

Fra Frivillighetssentralen. En pensjonert driftsleder fra Statoil graver for å jevne ut bakken rundt grillen.

Fra Frivillighetssentralen. En pensjonert driftsleder fra Statoil graver for å jevne ut bakken rundt grillen.

Da Ahmed kom til Lillehammer i 1993, gikk han til kommunen for å be om en parsell. Her med sin datter, han har akkurat valgt ut en parsell. August 2003.

Da Ahmed kom til Lillehammer i 1993, gikk han til kommunen for å be om en parsell. Her med sin datter, han har akkurat valgt ut en parsell. August 2003.

En verktøysbod, en blå kontainer på 180 x 185 cm er bestilt og har ankommet.

En verktøysbod, en blå kontainer på 180 x 185 cm er bestilt og har ankommet.

Her kommer en familie som velger en parsell nærmest grillen.

Her kommer en familie som velger en parsell nærmest grillen.

Kunstsamfunnet er kommet til vernissagen den 16. august.

Kunstsamfunnet er kommet til vernissagen den 16. august.

Publikum graver og planter to epletrær: Rød Haugmann og Transparente Blanche, som begge er hardføre og tilpasset Lillehammers klima. En forhenværende anleggsgartner instruerer.

Publikum graver og planter to epletrær: Rød Haugmann og Transparente Blanche, som begge er hardføre og tilpasset Lillehammers klima. En forhenværende anleggsgartner instruerer.

Grillingen pågår hele ettermiddagen på to innlånte provisoriske griller. 

Grillingen pågår hele ettermiddagen på to innlånte provisoriske griller. 

Neste dag: møte på Café Banken. Foreningen «Øvre Smestad parsellhager» stiftes, med formann, nestformann, sekretær, kasserer og vara. Ca. 30 parsellister har allerede meldt seg.

Neste dag: møte på Café Banken. Foreningen «Øvre Smestad parsellhager» stiftes, med formann, nestformann, sekretær, kasserer og vara. Ca. 30 parsellister har allerede meldt seg.

Fire «sandwichmen» har delt ut flyveblader i sentrum, en frivillig har tatt hånd om postkasser i området. Innehaveren av grønnsaksbutikken «Lille Asia» har satt opp flyvebladet og blitt parsellist. 

Fire «sandwichmen» har delt ut flyveblader i sentrum, en frivillig har tatt hånd om postkasser i området. Innehaveren av grønnsaksbutikken «Lille Asia» har satt opp flyvebladet og blitt parsellist. 

Ahmeds kone kommer med tepper, kaffe og kaker. Her er et nytt sted.

Ahmeds kone kommer med tepper, kaffe og kaker. Her er et nytt sted.

«...Alle planter er – og lever som – nøyaktig like nyttige som de er skjønne: Det finnes ingen «uskjønne» planter. Følgelig finnes det heller ingen nyttehage som står i pen og pyntelig motsetning til «prydhagen». Skillet mellom de to er snarere funksjonelt motivert, og blir da også sjelden begrunnet. Så vil vel heller ingen finne på å kalle en grønnsakhage for direkte «stygg»; man vil heller beskrive den som «nøktern», eller mer korrekt, «funksjonell» – og dermed har man allerede beskrevet den som skjønn.

Selv om nytte- og prydhagen inneholder ulike typer beplantning, er skillet mellom dem rent subjektivt og tidsavhengig; det har ikke noe å gjøre med verken kunst eller økonomi; det er kun resultatet av hagemenneskenes skiftende sosiale eller estetiske holdninger.»1

Fra Midlertidige Utopier: «Bønner», 2002.
 

Fra Midlertidige Utopier: «Bønner», 2002.

Lillehammer. Rød Haugmann og vannpost, august 2003.

Lillehammer. Rød Haugmann og vannpost, august 2003.

Lillehammer. Parsellhager og verktøysbod, august 2003.

Lillehammer. Parsellhager og verktøysbod, august 2003.

Parsellhagedyrking i Oslo

Oslo har 25 områder med parsellhager. År 2001 kom rapporten «Parsellhagedyrking i Oslo – en statusoversikt» av cand. polit. Siri Haavie fra Osloforskning, Oslo kommune, Universitetet i Oslo. Det er den første studien av parsellhagedyrking som er gjennomført i Norge. Rapporten inneholder omfattende statistikk. Noen sitater fra rapporten: 

  • Parsellområdets nærhet til bolig eller arbeidssted vektlegges av 70% av parsellhagedyrkerne. 
  • Parsellen er viktig for psykisk velvære, «en kilde til livskvalitet», og parsellarbeidet «er kreativt og tilfredsstillende». 
  • Parsellhagen er et tilbud til mange som plages av ulike helseproblemer. 44% av parsellhagedyrkerne i Oslo har barn under 18 år. 
  • Parsellhagedyrking appellerer til de fleste aldersgrupper. To tredjedeler av parsellistene i Oslo er yngre enn 55 år; andelen unge under 35 år (15%) viser at parsellhagedyrking også appellerer til den yngre garde byborgere. En tredjedel av parsellistene opplyser at de av og til får hjelp av barn på parsellen. 
  • To tredjedeler av Oslo parselldyrkere er kvinner. 
  • Det finns 30 nasjonaliteter representert blant Oslos parsellister. «Det er tvilsomt om mange andre fritidsaktiviteter tiltrekker seg et så stort spekter av ulike yrkesgrupper».
  • Muligheten av ulike grader av fellesskap verdsettes høyt. 
  • En betydelig andel av parsellistene er enslige. 
  • Det er ikke bare den tradisjonelle kjernefamlien som har glede av å jobbe sammen på en parsell. Flere deler jordlappen med venner eller med andre slektninger. Innvandrerne er ikke sjelden de suverene – de som har mye å lære bort: «Det å være med i en parsellhage skaper en positiv holdning til mennesker med annen kulturbakgrunn. De har mye å lære oss.» 
  • «Parsellen er en fin måte å bli kjent med våre nye landsmenn på.» 
  • 98% av byens parselldyrkere sier de trives i Oslo, og halvparten oppgir at de trives veldig godt.
Plan over parsellhagene på Smestad, Oslo.
 

Plan over parsellhagene på Smestad, Oslo.

Food 1-4

«Hagematerialenes frihet har lite eller ingenting med åndelig frihet å gjøre. Bruken av planter i hagen er stort sett snarere knyttet til et formål, også når dette formålet er å få frø eller stiklinger til å vokse seg til planter og blomster til å blomstre, ved hjelp av jord, vann og luft: Hagen er altså, som byggekunsten, en anvendt kunst.

Men så spør man seg, hvor ligger da forskjellen mellom byggekunsten og hagekunsten, når den ikke ligger i materialene? Dette spørsmålet er viktig når vi snakker om hagekunsten som kunst, om ikke det avgjørende. Mye, om ikke det meste, av det vi i dag er vant til å kalle hagekunst, er ikke noe annet enn grønn brukskunst, grønn romkunst, grønn byggekunst. Det er en kunst som fordrer en viktig og uerstattelig sakkunnskap, men verdien av denne kunnskapen ligger i det håndverksmessige, i beste fall i det estetiske; det er ingen kunstnerisk kunnskap.

Det særegne ved hagen kan altså ikke søkes i dens bygging eller konstruksjon, det må søkes i plantene. Og her, i det som utgjør plantenes vesen, ligger også hagekunstens vesen, og det som gjør den til en selvstendig kunst. Her og her alene...

Jeg vil hevde at alle frembringelser i hagen, selv de aller grønneste, hører inn under byggekunsten. Vi behøver ikke bry oss med hagens skjønnhet. Den blir ikke oppfunnet, den vokser seg til: Bare hagevekst gir opphav til hagekunst.»1

Noter
  1. Leberecht Migge, utdrag fra «Gartentechnik und Gartenkunst», Gartenschönheit nr. 4, 1925. «Midlertidige utopier», katalog, Ingrid Book & Carina Hedén, Museet for samtidskunst, Makt- og demokratiutredningen, Oslo 2003. Oversettelse: Ika Kaminka.
English Summary
Food: allotment gardens in Lillehammer

Artists: Ingrid Book & Carina Hedén

Following their project «More places for ever», Book & Hedén applied to the municipality of Lillehammer for permission to turn a plot of vacant land into allotment gardens. Gardens are an urban phenomenon, and will help consolidate the status of Lillehammer as a town. The area will have a water supply, toilet facilities and a communal barbeque, and the plots will be edged with black- and redcurrant bushes and fruit trees.

Cultivation started in 2003.

Food 1-4
Ingrid Book
Ingrid Book (født 1. oktober 1951) har siden 1987 vært del av kunstnerduoen Ingrid Book & Carina Hedén. Book er utdannet ved Statens håndverks-…les mer
Food 1-4
Carina Hedén
Carina Hedén har siden 1987 vært del av kunstnerduoen Ingrid Book & Carina Hedén. Teknikker som fotografi, video, installasjon, lyd og tekst…les mer
Food 1-4
Publisert på nett 01. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2004. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.