Historien om Hurdal økolandsby begynte på Gjøding gård i 2002. Derfra har ideene spredd seg ut i hele kommunen. Her fra gårdstunet på Gjøding gård under Bærekraftfestivalen 2015.  Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

Det trengs en landsby for å oppdra en hel dal

Hurdal økolandsby startet med ni små halmhus på et gammelt gårdstun. Nå er landsbyen utvidet med fem splitter nye boligtun som skal fylles med aktivhus. Hurdal kommune satser sterkt på bærekraft, med mål om å gjøre Hurdal til hele landets økodestinasjon.

I Hurdal kommune, ved Hurdalsjøens nordlige bredd, ligger Norges første økolandsby. Den gamle prestegården Gjøding er utgangspunktet for økolandsbyen i Hurdal, et grønt initiativ som etter ti år har blitt navet i en bredere grønn satsing i kommunen, som strekker seg helt fra sentrum til det gamle alpinanlegget og de nye hyttefeltene.

– Vi var en liten gjeng som var på utkikk etter et sted å starte Norges første økolandsby, forklarer Simen Torp. Jakten startet i 1998, og i 2002 fikk Torp en telefon fra daværende ordfører i Hurdal, Eldbjørg Lundby fra KrF. Hun kunne melde at den gamle prestegården Gjøding skulle selges.

Nå er prestegården omregulert til spesialområde økolandsby. Eiendommen er på 600 mål og har 160 mål debiogodkjent mark, 25 mål med grønnsaker, samt frukttrær og bærbusker. Det hele startet med ni halmhus.

– Vår første idé var selvbygging. Kjøp 350 halmballer for tre kroner stykket, også får du leira gratis. Vi hadde lyst til å prøve å bygge selv, men så skjønte vi etter hvert at det var litt for revolusjonært; for mange var det for krevende å skulle bygge sitt eget hus. 

Simen Torp vokste opp på Sørbråten gård i Maridalen i Oslo. Bestefaren Ivar Torp var blant de første i landet som drev økologisk.1 Som tenåring dro Simen på studietur til økolandsbyen Findhorn i nord-Skottland, samt en rekke andre økolandsbyer i Europa.

– Hva slags kompetanse er det du sitter på, egentlig, som har klart å få dette i gang?

Jeg har faktisk ikke noe høyere utdanning, så for meg har utviklingen av økolandsbyen blitt en slags “livets skole”.

Da Torp og en liten flokk andre økoentusiaster flyttet inn i 2003, var det få i Hurdal som forsto hva som foregikk. Dessuten var det en del skepsis blant lokale bønder, som gjerne skulle kjøpt prestegården og brukt arealene som tilleggsjord. 

– Folk syntes det var morsomt og eksotisk da vi kom til bygda. Vi fikk kjøpe den flotteste gården. Men hva skulle vi egentlig drive med der borte? Det tok det litt tid å forstå, både for oss og for dem.

Historien om Hurdal økolandsby begynte på Gjøding gård i 2002. Derfra har ideene spredd seg ut i hele kommunen. Her fra gårdstunet på Gjøding gård under Bærekraftfestivalen 2015.  Foto: Are Carlsen

Historien om Hurdal økolandsby begynte på Gjøding gård i 2002. Derfra har ideene spredd seg ut i hele kommunen. Her fra gårdstunet på Gjøding gård under Bærekraftfestivalen 2015. 

The story of Hurdal Ecovillage started at Gjøding farm in 2002.

Foto: Are Carlsen
De første halmhusene på Gjøding gård er fremdeles kjernen i økolandsbyen.  Foto: Are Carlsen

De første halmhusene på Gjøding gård er fremdeles kjernen i økolandsbyen. 

The first straw bale houses at Gjøding gård are still the heart of the ecovillage.

Foto: Are Carlsen

Økolandsby i vekst

Det gamle gårdstunet er kjernen i økolandsbyen. Her står fortsatt hovedhuset, stabburet, låven og en kårbolig som er gjort om til felleshus med kontorer. Tunet er omkranset av halmhusene. Lenger oppe i lia vokser det fram bolig etter bolig – det første byggetrinnet har 71 boenheter, og er allerede utsolgt. De nye beboerne er både 25 år gamle førstegangskjøpere, etablerte voksne og pensjonister, og unge barnefamilier fra Grünerløkka. Med en så sammensatt gruppe beboere, og boliger som selges på det åpne marked, hvordan kan man sikre at visjonene om bærekraftig livsstil fortsetter å vokse i landsbyen.

– Jeg setter av god tid på visningene for å gi de interesserte en best mulig introduksjon til dette relativt nye bo- og livsstilkonseptet. Det er viktig at de forstår hva slags sted de vil flytte til. Men når du først har flyttet hit, så er det ikke sånn at vi følger etter folk for å sjekke om de dyrker i hagen eller bruker drivhuset sitt. Vi selger først og fremst en livsstil, og ikke bare et hus. Vår bedrift, Filago, er en “triple bottom line”-bedrift, med et helhetlig fokus på viktigheten av samhandling mellom mennesker, natur og næringsutvikling. Bedriften fungerer som en slags “place-maker” for å etablere miljøvennlige boliger og en allsidig infrastruktur som inviterer beboerne til å leve fullverdige bærekraftige liv med fokus på livskvalitet. Rundt boligene er det tilrettelagt for noe dyrking. Beboere kan også bli med i en egen hagebruksgruppe hvis de ønsker å dyrke mer enn det det er plass til rundt huset. I en økolandsby blir terskelen lavere for å kunne leve et mer bærekraftig og miljøvennlig liv. 

– Vår første idé var selvbygging (over). Men etter hvert skjønte vi at for mange var det for krevende å skulle bygge sitt eget hus, sier landsbygründer Simen Torp. Foto: Are Carlsen

– Vår første idé var selvbygging (over). Men etter hvert skjønte vi at for mange var det for krevende å skulle bygge sitt eget hus, sier landsbygründer Simen Torp.

– Our first idea was self-build (above). But as time went on we saw that this was too demanding for many people, says ecovillage founder Simen Torp.

Foto: Are Carlsen
Kart over økolandsbyen i Hurdal. Foto: Stilla utvikling

Kart over økolandsbyen i Hurdal.

Map of Hurdal ecovillage and its surroundings.

Foto: Stilla utvikling
Situasjonsplan, Gjøding gård, med oversikt over kjøkkenhagene. Foto: Stilla utvikling

Situasjonsplan, Gjøding gård, med oversikt over kjøkkenhagene.

Location plan, Gjøding gård, showing the adjacent allotments.

Foto: Stilla utvikling

Torp forklarer at det alltid har vært viktig å bygge en bro til lokalsamfunnet og storsamfunnet. Landsbyen skal være en del av kommunen for øvrig, ikke en økohippie-utpost.

“Landsbyen skal være en del av kommunen for øvrig, ikke en økohippie-utpost.”

– Jeg tror mange erfarer at landsbyen er et bærekraftig samfunn, på mange måter, ikke bare miljømessig. Det er lettere å gå gjennom en livskrise her, for du knytter flere bånd til menneskene rundt deg. Pilotprosjekter som vårt kan tilbakeføre kraften til lokalsamfunnet og gi økt verdiskapning både for mennesker, miljø og næringsliv. Bærekraft handler ikke bare om bygg, mat og miljø, men om fruktbare fellesskap og folkehelse. Dette er ikke nye tanker, mange av visjonene og løsningene finner man for eksempel hos Gro Harlem Brundtland og prosjektet Agenda 21 som hun ledet på begynnelsen av 90-tallet, sier Torp.

I tillegg til at folk kan dyrke i hage og drivhus, finnes det en rekke aktivitetsgrupper i landsbyen som beboerne kan delta i – birøkt, kajakkpadling, hest, grendehus, parsellhager med mer. Det arbeides også med å rehabilitere den gamle barneskolen Kjerkekretsen til “Fremtidssmia” – Norges første økologiske næringssenter. Her etableres nå vedfyrt bakeri, mølle, butikk, kafé, pizzeria, kontorer, kurslokaler og helsesenter. 

– Hvorfor ble det akkurat Hurdal?

– Vi lette mange steder over hele Østlandet. Blant annet på Nesodden, men det er et pressområde, så det var ikke så enkelt. Hurdal er ikke en presskommune, men snarere en kommune med ganske beskjeden befolkningsvekst. Så de trengte nok noe å satse på.

Og nå er bærekraftkommunen Hurdal i emning. 

I løpet av økolandsbyens etableringsfase har det vært tre-fire ordførere, og alle har vært positive og hjulpet fram landsbyen. Kommunestyret og administrasjonen i kommunen har også vært positive og løsningsorienterte. Det er ingen selvfølge.

– Vi har momentum nå, så det gjelder å holde “trøkket” oppe, sier Simen Torp.

Kommunestyret og administrasjonen i kommunen har også vært positive og løsningsorienterte. Det er ingen selvfølge.

Aktive hus, aktive folk

Om du skulle ville flytte til landsbyen, har du ulike alternativer: 60 kvm store leiligheter godt egnet til førstegangskjøpere, eller 100 kvm store eneboliger for barnefamilier.

En gjennomsnittlig nybygget norsk enebolig er på 220 kvm, det vil si ca. 55 kvm per person for en familie på fire, sier Torp. I et aktivhus i Hurdal er ideen at man kan klare seg fint med halvparten, slik som vi gjorde på 80-tallet. Den enorme veksten vi har hatt i den vestlige verden de siste ti årene, på svært mange områder innen forbruk og livsstil, er ikke bærekraftig.

Byggene som er oppført så langt i Boligtun 1A er aktivhus, et huskonsept med naturlige, pustende materialer. Husene er beregnet til å være nær selvforsynte på energi.

Noen driver med såkalt greenwashing, men vi jobber innenfra og ut. Samtidig setter økonomi, lover og regler noen grenser, så vi har måttet lære å kompromisse på visse områder. 

Boligtypen Shelter, som er basert på aktivhuskonseptet, tar i bruk smarthusteknologi, som blant annet styrer den naturlige ventilasjonen. Avtrekket føres fra badet opp over taket og reguleres i forhold til det relative fuktnivået i inneluften. Pengestøtte fra Enova, Husbanken og flere andre har bidratt til at husene utstyres med LED-lys, trelags vinduer og infrarøde varmepaneler.

Interesserte boligkjøpere som kommer på visning får en grundig innføring i mulighetene for en bærekraftig livsstil. – Men når du først har flyttet hit, så er det ikke sånn at vi følger etter folk for å sjekke om de dyrker i hagen eller bruker drivhuset, sier Simen Torp. Foto: Are Carlsen

Interesserte boligkjøpere som kommer på visning får en grundig innføring i mulighetene for en bærekraftig livsstil. – Men når du først har flyttet hit, så er det ikke sånn at vi følger etter folk for å sjekke om de dyrker i hagen eller bruker drivhuset, sier Simen Torp.

Interested buyers get a thorough introduction to the opportunities for a sustainable lifestyle. – But no one goes around to check if they actually grow vegetables in their greenhouses, says Simen Torp.

Foto: Are Carlsen
Huldra økogrend, boligtun 1. Det er planlagt tre boligtun med til sammen 175 boliger. Alle boligene i boligtun 1 er solgt, til mennesker i alle aldre og livssituasjoner.  Foto: Are Carlsen

Huldra økogrend, boligtun 1. Det er planlagt tre boligtun med til sammen 175 boliger. Alle boligene i boligtun 1 er solgt, til mennesker i alle aldre og livssituasjoner. 

Huldra ecovillage, housing cluster 1. Three clusters are planned, with a total of 175 housing units. All the houses in the first cluster are already sold.

Foto: Are Carlsen
Boligtun 1. Boligenhetene består av både landsbyhus, ene- og tomannsboliger, rekkehus og landsbyleiligheter.  Foto: Are Carlsen

Boligtun 1. Boligenhetene består av både landsbyhus, ene- og tomannsboliger, rekkehus og landsbyleiligheter. 

Cluster 1. The housing units in the village are both single family, semi-detached, row houses and flats.

Foto: Are Carlsen

Dette er forskning under bygging. Vi evaluerer underveis, blant annet hvordan de enkelte løsningene oppleves for beboerne. Nå er det for eksempel veldig god u-verdi på vinduene, men trenger vi egentlig trelags vinduer med persienner? 

Elisabeth, eieren av aktivhuset vi har fått besøke, forteller at hun ikke har behov for LED-spottene, men er veldig fornøyd med de infrarøde panelene og klebersteinsovnen.

I passivhus er fokuset på strømforbruk per kvm, men det er for eksempel ikke fokus på hvor stort du bygger, sier Torp.

– Passivhusene har et for snevert fokus på energisparing i driftsfasen og tar ikke med i beregningen energiforbruket og klimagassutslippene knyttet til byggingen av husene. Et aktivhus har fokus både på klimagassutslipp, energieffektivitet, godt inneklima og naturnære og miljøvennlige byggematerialer. 

I et aktivhus dekkes en stor del av oppvarmingen av en effektiv klebersteinsovn som er plassert i stua i første etasje, mens strømforbruket dekkes av solcellepaneler på taket. I et Shelterhus på ca. 100 kvm gir solcellepanelene om lag 4000 kWh i året. Som supplement til oppvarmingen benyttes infrarøde paneler i bad og gang. Valget av en norskprodusert klebersteinsvedovn er en del av den “aktive” tankegangen.

Det finnes miljømessige innvendinger mot bruk av vedovner, men vi ser på det som en del av et aktivt liv og et aktivt hus. Vi ønsker ikke mest mulig automatikk, med fjernkontroller og elektronisk styring. Vi prøver å gjøre aktivhusene enkle, robuste og forståelige for hvem som helst. Og det innvendige treverket holder godt på varmen, litt som tømmeret i en tømmerhytte.

Vi prøver å gjøre aktivhusene enkle, robuste og forståelige for hvem som helst.

Torp har ikke arkitektfaglig bakgrunn, men har samarbeidet med Rolf Jacobsen og Arild Berg fra Gaia Prosjekt om de 44 første Shelterhusene. Shelter-husene ble først prosjektert som plassbygde hus, men har senere blitt videreutviklet for elementproduksjon i samarbeid med Filago og Stilla Utvikling. Stilla har også tegnet de 27 neste rekkehusboligene, som er under bygging i boligtun 1B.

Noen detaljer kom på plass underveis, forklarer Torp.

For eksempel ble den opprinnelige uteboden i stedet et fullisolert areal med inngang fra entreen. Taket har en 40 graders vinkel, det optimale for solcellepanelene.

Taket har en 40 graders vinkel, det optimale for solcellepanelene. Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

Taket har en 40 graders vinkel, det optimale for solcellepanelene.

The roof pitch is 40 degrees, optimum angle for the solar panels.

Huldra økogrend, boligtun 1. Alle boligene er aktivhus, bygget med naturnære og “sunne” materialer. Enkelte av beboerne har flyttet hit først og fremst på grunn av allergier.

Huldra økogrend, boligtun 1. Alle boligene er aktivhus, bygget med naturnære og “sunne” materialer. Enkelte av beboerne har flyttet hit først og fremst på grunn av allergier.

Huldra ecovillage, cluster 1. All the houses are “active houses”, based on healthy materials, breathable construction and natural ventilation.

Hovedmaterialet er tre, i konstruksjon, trefiberisolasjon og kledning inne og ute. Pipeløpet fra vedovnen i første etasje varmer opp oppholdsrommet i andre. 

Hovedmaterialet er tre, i konstruksjon, trefiberisolasjon og kledning inne og ute. Pipeløpet fra vedovnen i første etasje varmer opp oppholdsrommet i andre. 

Wood is the main material – timber structure, wood fibre insulation, and timber panelling inside and out. The chimney heats the first floor living room.

Vedovn er hovedoppvarmingen, i tillegg til infrarøde panelovner i gangen og på badet. De husene som er bygget så langt har innebygde kjøkken i heltre furu. 

Vedovn er hovedoppvarmingen, i tillegg til infrarøde panelovner i gangen og på badet. De husene som er bygget så langt har innebygde kjøkken i heltre furu. 

The log burner is the main source of heat, supplemented by infrared panels in the hallway and bathroom. So far, the houses have been built with solid pine kitchens.

Det er infrarøde paneler i taket i gangen og på badet. De sender ut infrarøde stråler som varmer opp overflatene og derfor er mer energieffektive enn andre oppvarmingsmetoder. Noen av beboerne har følt at panelene ikke har nok effekt, og da har vi måttet sette inn større utgaver. Folk er gjerne vant til varmekabler, så det handler også om forventninger, sier Torp.

– Hvordan har dere tenkt miljø i forbindelse med materialtransport?

– I denne første fasen har vi vært avhengige av å samarbeide med utenlandske husprodusenter for å holde kostnadene nede. Vi jobber nå med lokale skogeiere og andre aktører for å etablere produksjon her i Hurdal gjennom “Treprosjektet”. Kortreiste hus er nødvendig for å oppnå våre klimamål, og fordi vi ønsker å bidra til at det kan skapes mange nye arbeidsplasser i bygda. 

Husene benytter også trekledning fra Superwood, framstilt av gran fra Hurdalstraktene. Superwood er en impregneringsmetode hvor treet skal kunne holde i 100 år, selv om det kun tilføres en hundredel av de aktive stoffene som brukes ved vanlig impregnering. 

Diffusjonsåpne konstruksjoner

I et aktivhus er vegger og tak “pustende” og isolert med for eksempel 35-40 cm trefiberisolasjon. Innvendig er det en fuktbrems som tillater kontrollert fuktvandring. Det gir en robust konstruksjon som også bidrar til et godt inneklima. Aktørene i Hurdal arbeider for å utvikle konstruksjonsløsninger som består av 100% tre i alle sjikt. I samarbeid med forsker Stig Geving ved NTNU har det blitt satt inn måleapparater i veggen på Shelterhusene for å kunne dokumentere effekten av diffusjonsåpne konstruksjoner. 

Aktørene i Hurdal arbeider for å utvikle konstruksjonsløsninger som består av 100% tre i alle sjikt.

De innvendige veggene har hvitlasert granpanel. Det brukes kun naturlig overflatebehandling. Gulvene er som regel furu, men noen ønsker heller å benytte eik. Husene har kjøkken i heltre i for eksempel furu.

Noen synes disse kjøkkenene er for jålete. I framtiden planlegger vi å tilby mer solide, røffe løsninger, så kan huskjøperne bestemme mer selv, for eksempel ved at vi leverer heltrekjøkken, men uten skapdører.

I prosessen med å realisere landsbyen har Torp og de andre strukket seg langt for å innfri krav fra Husbanken, Enova, Gaia og flere andre.

– Vi var nødt til å tilpasse oss, men nå som vi ser at en økolandsby er gjennomførbar, så vil vi rendyrke økoperspektivet mer og mer i de neste byggetrinnene og prosjektene.

Økolandsbyen er også det første plusskundesamfunnet Hafslund har. Ingen steder i Norge finnes det så mange solcellepaneler i ett og samme boligfelt. Hafslund har måttet ruste opp strømnettet sitt i området betydelig for å kunne ta imot overskuddsstrømmen.

Huldra økogrend, boligtun 1. På tomten nedenfor grendehuset kommer de nye rekkehusene.  Foto: Are Carlsen

Huldra økogrend, boligtun 1. På tomten nedenfor grendehuset kommer de nye rekkehusene. 

Huldra ecovillage, cluster 1. New row houses under construction next to the village café.

Foto: Are Carlsen
Grendehuskafeen holder til i et halmhus midt i økogrenda. Det sosiale livet er en viktig del av et bærekraftig nabolag. Foto: Are Carlsen

Grendehuskafeen holder til i et halmhus midt i økogrenda. Det sosiale livet er en viktig del av et bærekraftig nabolag.

The village café is centrally located in a straw bale house. Social life is an important part of a sustainable community.

Foto: Are Carlsen
Enebolig, boligtun 1A, plan 1. Alle husene er planlagt med drivhus, men disse er så langt ikke bygget.

Enebolig, boligtun 1A, plan 1. Alle husene er planlagt med drivhus, men disse er så langt ikke bygget.

Single family house, cluster 1A. Ground floor plan. All the houses are designed with a greenhouse attached, but these have yet to be realised.

Enebolig, boligtun 1A, plan 1.

Enebolig, boligtun 1A, plan 1.

Single family house, cluster 1A. Ground floor plan.

Enebolig, boligtun 1A. Arkitekter: Aktivhus AS. Snitt.

Enebolig, boligtun 1A. Arkitekter: Aktivhus AS. Snitt.

Single family house, cluster 1A. Architects: Aktivhus AS. Section.

Rekkehus, boligtun 1B. Plan 1.

Rekkehus, boligtun 1B. Plan 1.

Row house, cluster 1B. Ground floor pl.

Rekkehus, boligtun 1B. Plan 2.

Rekkehus, boligtun 1B. Plan 2.

Row house, cluster 1B. First floor plan.

Rekkehus, boligtun 1B. Arkitekt: Stilla utvikling. Snitt.

Rekkehus, boligtun 1B. Arkitekt: Stilla utvikling. Snitt.

Row house, cluster 1B. Architects: Stilla utvikling. Section.

 
Situasjonsplan, områderegulering for boligtun 1. Foto: Stilla utvikling

Situasjonsplan, områderegulering for boligtun 1.

Master plan for Huldra ecovillage, cluster 1.

Foto: Stilla utvikling

Vil forbedre kollektivtilbudet

Hurdal økolandsby skal være et sted hvor du kan bo, leve, arbeide og dyrke. Det skal ikke være nødvendig å pendle til Oslo, men kommunen arbeider for å bedre kollektivforbindelsene til landsbyen. Per i dag er det ikke mulig å komme seg til landsbyen med kollektivtransport mer enn noen få ganger i løpet av døgnet. Hyppigere bussforbindelse fra økolandsbyen via Hurdal sentrum og videre til togstasjonen på Eidsvoll Verk er under planlegging, og det er selvsagt ønskelig med innovative løninger som el- eller hydrogenbusser. Økolandsbyen vil i løpet av høsten også inngå et samarbeid med Bilkollektivet i Oslo, som vil etablere en egen underavdeling i Hurdal og i økolandsbyen. Delingsøkonomi åpner opp for mange spennende muligheter, og økolandsbyen ønsker å fronte slike delingsmodeller mer og mer i årene som kommer.

Foruten Torp er det ansatt en daglig leder, en bonde, samt tre andre deltidsansatte i landsbyen. De håper å skape mange flere arbeidsplasser framover gjennom Fremtidssmia.

– Vi ønsker en stor grad av selvforsyning på grønnsaker, frukt og bær. Det jobbes også med et eget matprosjekt i Hurdal kommune, hvor flere andre bønder ønsker å tilby stadig mer kortreist mat. For eksempel vil nabobonden Erland Lundby allerede i år begynne å levere urkorn til mølla i økolandsbyen.

– Vi ønsker en stor grad av selvforsyning på grønnsaker, frukt og bær.

Dagens sentrum, fem minutter fra landsbyen, er i dag ikke stort mer enn en gjennomsnittlig Øvre Romerike-rundkjøring. Her ligger Hurdal Rådhus, tegnet av Lund/Slaatto og oppført i 1968, samt et par butikker og en nybygget titrinnskole. Men det prosjekteres nå et helt nytt sentrum, med ca. 1000 boliger og næringslokaler i første etasje. Filago, Gaia Arkitekter og Helen & Hard samarbeider om prosjektet. Alt skal bygges ut fra aktivhusprinsippene og med kortreiste materialer. Byggestart er våren 2016, og innen 2025 skal Hurdal kommune være Norges første plussamfunn – karbon- og energinøytralt.

Kommunen og grunneierne er meget positive til den generelle bærekraftutviklingen i kommunen, og har organisert seg i et felles tomteselskap som vil være involvert i utviklingen av nye Hurdal sentrum, som har arbeidstittelen “Bærekraftig urban landsby”, forteller Torp. 

Filago har som mål å utvikle og bygge økosamfunn, og jobber med økolandsby-prosjekter også flere andre steder i landet.2 Torp er entusiastisk og ser muligheter for at det etter hvert kan etableres mange økolandsbyer og økosamfunn både i byer og på landet.

Jeg synes økolandsbymodellen er den mest optimale måten å organisere seg på. Den kombinerer det rurale og urbane på en utrolig attraktiv måte, med vinn-vinn-situasjoner på alle plan. 

Fra plansmia for Hurdal sentrum, oktober 2014, med arkitektene Helen & Hard og prosjektleder Frederica Miller fra Gaia Oslo. Hurdal kommune har som mål å bli et pluss-samfunn innen 2025, og de arbeider for at kommuneplanen for Hurdal skal kunne bli et nasjonalt pilotprosjekt.  Foto: Morten Skåningsrud

Fra plansmia for Hurdal sentrum, oktober 2014, med arkitektene Helen & Hard og prosjektleder Frederica Miller fra Gaia Oslo. Hurdal kommune har som mål å bli et pluss-samfunn innen 2025, og de arbeider for at kommuneplanen for Hurdal skal kunne bli et nasjonalt pilotprosjekt. 

From the workshop for the new Hurdal Centre masterplan in October 2014, with architects Helen & Hard and project manager Frederica Miller from Gaia Oslo. The aim is to make Hurdal municipality an energy positive community by 2025, and for the municipal masterplan to become a national pilot project.

Foto: Morten Skåningsrud
Fra plansmia. Foto: Helen & Hard

Fra plansmia.

From the workshop.

Foto: Helen & Hard
Fra plansmia. Foto: Helen & Hard

Fra plansmia.

From the workshop.

Foto: Helen & Hard
Hurdal sentrum i dag. Foto: Knut Ove Kvarme

Hurdal sentrum i dag.

 The centre of Hurdal today.

Foto: Knut Ove Kvarme
Hurdal sentrum etter virkeliggjøringen av visjonen om et bærekraftig tettsted. Her skal det være et førstevalg å gå til fots, og landsbygatene har næring i førsteetasjene med boliger over. Sentralt på hovedplassen står Bærekraftsakademiet. Foto: Helen & Hard

Hurdal sentrum etter virkeliggjøringen av visjonen om et bærekraftig tettsted. Her skal det være et førstevalg å gå til fots, og landsbygatene har næring i førsteetasjene med boliger over. Sentralt på hovedplassen står Bærekraftsakademiet.

The centre of Hurdal after full development. The mainly pedestrian centre has commercial activities on ground level, with housing above. In the central square is the Sustainability Academy.

Foto: Helen & Hard
Hurdal sentrum med torg, handel og næring.  Foto: Helen og Hard AS

Hurdal sentrum med torg, handel og næring. 

Hurdal centre with market square and commercial activities.

Foto: Helen og Hard AS
Hurdal sentrum. Prinsippet for fortettingen er en rekke tun inne bak hovedgatene, som er forbundet med hverandre.  Foto: Helen og Hard AS

Hurdal sentrum. Prinsippet for fortettingen er en rekke tun inne bak hovedgatene, som er forbundet med hverandre. 

Hurdal centre. The development strategy is a  number of interconnected back yards. 

Foto: Helen og Hard AS

Et sunt samfunn

Foruten landsbyen og Hurdal sentrum skal det opprettes bærekraftlinje på folkehøgskolen i Hurdal, og et eget bærekraftakademi midt i nye Hurdal sentrum.

Vårt samfunn står overfor noen utfordringer, og det er vår jobb å løse dem. Den gamle økonomien handlet om konkurranse, den nye bør handle om samarbeid. Sunn fornuft, livskvalitet og bærekraft er samme sak.

– Vårt samfunn står overfor noen utfordringer, og det er vår jobb å løse dem.

Økolandsbyen har også et samarbeid med utvekslingsorganisasjonen WWOOF, hvor mennesker fra hele verden kan arbeide gratis på økologiske gårder mot kost og losji. I tillegg har landsbyen en avtale med et universitet i Toulouse i Frankrike. To studenter kommer til Hurdal hvert år. Studenter ved Bergen Arkitekthøgskole har også vært her i sommer, og oppført et vertikalt mikrohus. Prosjektet har vært ledet av Arild Eriksen fra Eriksen Skajaa og Rolf Jacobsen i Gaia Arkitekter.3 

Mikrohus gir en mulighet for å utforske nye bokonsepter. Hva kan vi klare oss med? Hvordan kan vi leve enklere? Flere lever alene. Folk flytter mer omkring. Mikrohus forsøker å gi nye svar på slike problemstillinger. 

I Hurdal sentrum vil det komme mange nye bedrifter, men det skal ikke bli en kopi av byen.

– Så det blir ikke Jan Vardøen og Kaffebrenneriet?

Neppe, selv om jeg har stor sans for Jan Vardøen. Tilbudet i Hurdal skal ha fokus på å være lokalprodusert, kvalitetsbevisst og bærekraftig. Hurdal er en knalltøff kommune. Det er ikke noe spørsmål om det blir betong eller tre her, og grunneierne selger ikke til Thon. 

– Selv om idealismen noen ganger har måttet vike, kan det virke som du har en misjon med det hele? En økomisjon?

Vi vil egentlig ikke misjonere. Vi vil bare gi folk reelle valgmuligheter innen bærekraft og livskvalitet. Det er det som er min livsoppgave.

VM i spark er Hurdals unike årlige begivenhet med målområde på Torget. Hele sentrum skal være tilrettelagt for sparkstøtting.  Foto: Gro Hernes

VM i spark er Hurdals unike årlige begivenhet med målområde på Torget. Hele sentrum skal være tilrettelagt for sparkstøtting. 

The kicksled world championships are a unique event in Hurdal centre. Kicksled access in the winter is a central theme.

Foto: Gro Hernes
Det foreslåtte Bærekraftsakademiet blir et signalbygg for Hurdal. Akademiet er tenkt med publikumsrettede virksomheter på bakkeplan, og verksteder, kontorer og undervisningsrom lenger opp. Bygget vokser vertikalt etter behov, som et tre. Arkitekter: Helen & Hard. Foto: Helen og Hard AS

Det foreslåtte Bærekraftsakademiet blir et signalbygg for Hurdal. Akademiet er tenkt med publikumsrettede virksomheter på bakkeplan, og verksteder, kontorer og undervisningsrom lenger opp. Bygget vokser vertikalt etter behov, som et tre. Arkitekter: Helen & Hard.

The proposed Sustainability Academy is a new beacon for Hurdal, with public function at ground level and workshops and teaching spaces above. The structure grows vertically, like a tree. Scale 1:4500.

Foto: Helen og Hard AS
Noter
  1. Sonja Pran, 2014, Pioneren Ivar Torp. Oslo: Kolofon forlag
  2. Se www.filago.no
  3. Prosjektet er dokumentert via instagram-kontoen @minihousehurdal
Fakta

Huldra økogrend:

• Aktivhuskonseptet er utarbeidet av Aktivhus AS med vekt på arbeidet til Rolf Jacobsen. Shelter-husene i boligtun 1A er tegnet etter aktivhusprinsippene av Aktivhus AS. I boligtun 1A har Stilla Utvikling hatt ansvar for detaljprosjektering av Shelter-husene og oppfølging på byggeplass.

• Boligdelen av Hurdalssjøen økologiske landsby, det vil si Huldra Økogrend, består av fem boligtun. Boligtun 1A er i ferd med å ferdigstilles med 44 boliger. Boligtun 1B er under bygging, og det er kjøpere til nesten alle de 27 boligene der. Boligtun 2-5 er under utvikling.

• I boligtun 1A er det totalt 44 boliger fordelt på tre eneboligvarianter og to tomannsbolig-varianter. Boligene varierer i størrelse fra 48 kvm til 150 kvm. Det er solgt klart flest av 61 kvm leiligheter og 105 kvm eneboliger. I boligtun 1B er de 27 boligene fordelt på leiligheter på 60 kvm og rekkehus på 100 kvm.

Aktivhus:

• Begrepet ”aktivhus” ble innført av arkitektene i Aktivhus AS. Begrepet aktivhus er også blitt tatt i bruk av andre, særlig internasjonalt, med mye av det samme innholdet.

• Aktivhus er et bygningskonsept som skiller seg fra et passivhus ved at det søker å etablere en bredere og mer helhetlig plattform for hva framtidens bærekraftige byggemetoder skal være. I tillegg til å fokusere på energiløsninger i driftsfasen, som passivhuset gjør, søker aktiv-huset å ha et utvidet fokus på miljøvennlig materialbruk og inneklima.

Hovedprinsipper:

Materialbruk: miljøvennlige, klimanøytrale og inneklimasikre materialer. I kontrast til et passivhus er konstruksjonene diffusjonsåpne.

Inneklima: smart naturlig ventilasjon, sunne materialer og overflatebehandlinger, ustrakt bruk av fuktregulerende materialer.

Energi: Fornybare energikilder integrert i huset – solenergi (solceller) og bioenergi (vedovn med varmelagring), mindre energi til produksjon ved bruk av tre som byggemateriale.

English Summary

It Takes a Village to Raise a Valley – The Story of Hurdal Eco Village

By Solveig Nygaard Langvad

Hurdal Eco Village started with three small straw bale houses built around an old farmyard. Today, the village has been extended with five brand new housing clusters, all built with active energy houses. The local municipality is directing all development activities towards sustainability, aiming to make Hurdal the eco-destination of Norway. Solveig Nygaard Langvad went to visit and to talk to Simen Torp, the founder and prime mover behind the eco village.

Since its modest self-build beginnings in 2002, the project has grown, with the most recent addition being 71 houses, all sold on the open market to a wide variety of buyers. More are in the pipeline. The village encourages a green lifestyle, but leaves it up to the individual how far they want to take it, socially as well as practically. – Sustainability is not just a question of buildings, food and environment, but also fruitful human relationships and health, says Torp, who is also working to redevelop a nearby disused school building into a “Future forge”, Norway’s first sustainable business centre.

A string of local mayors have all supported the project, which, they hope, will bring both people and jobs to help build the local community. – The concept of a “sustainable urban village” is already an accepted strategy for local development, says Torp. – An economy base on collaboration rather than competition. It’s just a question of giving people the opportunity to choose sustainability and a different quality of life.

Solveig Nygaard Langvad is a journalist and linguist.

Det trengs en landsby for å oppdra en hel dal
Solveig Nygaard Langvad
Solveig Nygaard Langvad er journalist og språkviter.
Det trengs en landsby for å oppdra en hel dal
Publisert på nett 15. august 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.