Fakta

Kan en tenke seg en vakrere oppgave enn å tegne et hus for musikk? Som et stort instrument skal huset klinge, og stemme oss til den tonende opplevelse. 

Noen arkitekter har skjønt hva dette innebærer. Den som har sett Domenech y Montaners konserthus i Barcelona vet at det er mulig å omsette toner i visuelle former. Nå stammer dette huset fra art nouveau-tiden, og da var det jo helt i sin orden å bruke glaserte fliser, farget glass, dekor og skulptur for å skape atmosfære og festivitas. I Philharmonien i Berlin har Hans Scharoun vist at vår sakligere tid også kan klinge. «Musikken i sentrum», var hans bærende ide, og i den store salen samles menneskene gruppevis om tonene, etter å ha vandret gjennom en labyrintfoyer som synes å lede inn til selve mysteriet. Her hjemme har vi fått to nye konserthus samtidig! 

For dyrt, sier noen. Endelig en god bruk av skattepengene, sier andre. Og de siste er neppe så få, skal en dømme etter det oppsving musikklivet har fått etter at det fikk «et sted å være». Men kan vi si at disse husene klinger? 

Kanskje ikke slik som de i Barcelona og Berlin, men slett ikke værst til å være i et land der en gjerne nøyer seg med det mest nødtørftige. Konserthuset i Oslo berømmes for sin gode akustikk. Salen er også utvilsomt et godt rom som gir ro og konsentrasjon. Garderobenes lyse marmor skaper en fin kontrast som fremhever salens kvalitet av interiør, der en kommer tonenes vesen nær. Minst overbevisende er eksteriøret (særlig om dagen), som har et skjematisk og glatt hovedpreg. Grieghallen i Bergen er vennligere enn sitt motstykke i Oslo. Festligere kanskje, og fremfor alt med et bedre forhold til den omgivende by. Dessverre har vi ikke kunnet vise Grieghallen på en fyldestgjørende måte i dette nummeret, .da arbeidene ennå ikke er helt avsluttet. Vi håper at arkitekt Munk ved en senere anledning vil komme tilbake til saken, og nøyer oss foreløbig med en kommentar ved Svein Hatløy, slik at presentasjonen av Oslo konserthus stilles i relieff. 

Hus for musikk
Publisert på nett 27. mai 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 1978. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.