Fra et av utstillingsrommene i første etasje, med utsikt mot adkomsten i øst. 

2226 – Ikke noe hokus pokus

...men ganske smart likevel

Med strengere krav til begrensning av energibruk og krav om økt kontroll av komfort har mengden av tekniske installasjoner for klimakontroll av bygg økt kraftig. I Lustenau i Østerrike har arkitektfirmaet i Baumschlager Eberle sett denne tendensen og valgt å utfordre den. 

Arkitektene har tegnet og bygget et kontorbygg til seg selv basert på et helt annet tenkesett, med mål om god arkitektur, men med mindre teknologi og lavere bygningskostnad enn det som er vanlig for tilsvarende bygg. Resultatet er et energigjerrig kontorbygg i seks etasjer, med 24x24 meter grunnflate, tilnærmet ribbet for tekniske installasjoner – og helt og holdent uten mekanisk ventilasjon.

Baumschlager Eberles prosjektleder for kontorbygget, arkitekt Jürgen Stoppel, beskriver det hele som enkelt og ukomplisert: “Vi har laget et maskinløst bygg, uten maskiner for oppvarming og kjøling. Det eneste vi har er en datamaskin som heter ’Algoritmus’”. 

Så da må vi vel justere utsagnet litt og si at det er én maskin i bygget likevel – ikke en ventilasjonsmaskin, men en datamaskin. I lys av dagens eskalerende utvikling av maskindreven klimakontroll er imidlertid fraværet av mekanisk ventilasjon en tankevekker. Da Stoppel viste bygget til en gruppe norske utbyggere og rådgivere i november svarte han på undertegnedes spørsmål “Hva var den største utfordringen ved byggeprosessen av kontorbygget?” med å si: “Algoritmus og programmeringen av datamaskinen”.1 Ikke for å understreke at det hadde vært veldig vanskelig, selv om det var et nybrottsarbeid å utvikle løsningen, men like mye for å fortelle at dette var et enkelt bygg å bygge. Stoppel forteller også at arkitektene i stor grad var med på byggingen selv – for å sikre kvaliteten.

2226, Lustenau. Fasade øst, med hovedinngang fra parkeringsplassen.

2226, Lustenau. Fasade øst, med hovedinngang fra parkeringsplassen.

2226, Lustenau. East façade with main entrance from the parking area.

Fasadens geometri er basert på solstudier. 

Fasadens geometri er basert på solstudier. 

The façade geometry is based on solar studies. 

3. etasje, typisk kontorlandskap. Datamaskiner og belysning er blant hovedkildene for oppvarming av bygget.
 

3. etasje, typisk kontorlandskap. Datamaskiner og belysning er blant hovedkildene for oppvarming av bygget.

Second floor, typical open-plan office. Computers and lighting are among the main sources of heat in the building.

Store ambisjoner med enkle midler

Baumschlager Eberle har laget noe som virker enkelt, men som også er godt gjennomtenkt. Huset er laget for å imøtekomme behovene for energiflyt på en enklest mulig måte. Den typiske løsningen med tungt hardware for energikontroll er erstattet med Algoritmus’ software. Bygget er og fremstår som enkelt og byggeteknisk nesten gammeldags, hvis vi ser bort fra Algoritmus. Likevel, når vi går det etter i detalj, inneholder det presise og avgjørende beslutninger om geometri og materialvalg. 

Bygget er et murhus med et fotavtrykk på 24x24 m, med 76 cm tykke yttervegger av tegl og høyt under taket, 4,3 meter i første etasje og 3,4 meter i de øvrige etasjene. Høye vinduer gir dagslys langt inn i bygget, og de mekanisk styrte luftelukene som går i vinduenes fulle høyde gir optimalt med ventilasjon når de åpnes. Med store og høye, dyptsittende vinduer har arkitektene forsøkt å finne frem til optimale proporsjoner for kontorbygg som også kan bygges om til leiligheter, noe som allerede er forberedt med en del tekniske installasjoner som vann, strøm og kloakk. Ombyggingsarbeidet skal igangsettes i en av etasjene denne våren, forteller Stoppel. 

Ytterveggenes tykkelse bestemmer vindusnisjenes dybde. Plasseringen av vinduene i den tykke ytterveggen, luftelukenes plassering i vindusfeltet og byggets rotasjon i forhold til sollyset på tomten, gir til sammen god og permanent skjerming fra direkte sollys. Det bidrar vesentlig for å redusere kjølebehovet om sommeren. Med tunge eksponerte materialer i vegger og tak sikres byggets varmelagringskapasitet. Fraværet av kontorhimlinger både eksponerer betongtaket som varmelagringselement og gir tilleggsvolum for oppsamling av varm og forurenset luft fra menneskene og utstyret i løpet av dagen, noe som også reduserer utluftingsbehovet betydelig.

Fra kontorlandskap og møterom i 3. etasje. 
 

Fra kontorlandskap og møterom i 3. etasje. 

Office and meeting area on the second  floor. 

Fra et av utstillingsrommene i første etasje, med utsikt mot adkomsten i øst. 

Fra et av utstillingsrommene i første etasje, med utsikt mot adkomsten i øst. 

Ground floor exhibition space, facing the eastern access.

Fra kantinen i første etasje. 

Fra kantinen i første etasje. 

The ground floor canteen.

Informasjon og styring

Datamaskinen Algoritmus, som har styringspanel med målepunkter i hver etasje, er programmert for å lære, forklarer Stoppel. Den lærer for eksempel at når solen er i syd og det blir for varmt inne, så åpner den vinduene mot nord. Om morgenen, når solen er i øst, åpnes vinduene mot vest, og om ettermiddagen mot øst.

Om sommeren slippes også kald luft inn om natten for å kjøle ned bygget i de varmeste periodene. Om vinteren er det omvendt, da forsøker systemet å holde på varmen og lufte så lite som mulig. Hvis det er veldig varmt, forklarer Stoppel, som det var i tre-fem dager i 2014, klarer ikke systemet å kjøle ned bygget mer enn tre grader om natten og da blir temperaturen over 26 grader om dagen. Men utenom disse varme dagene holder bygget en komforttemperatur på mellom 22 og 26 celsiusgrader – som regnes som ideelt – derav byggets litt snodige navn, “2226”. 

Julen 2013 var det ikke noen aktivitet i bygget på to uker, og dermed verken mennesker eller datautstyr som varmegivende elementer. – I en slik situasjon skrur Algoritmus på lysene, som gir fra seg litt varme som tempererer bygget, forteller Stoppel. Og bare i en begrenset periode, understreker han.

Algoritmus er også programmert til å åpne vinduene når CO2-nivået stiger, som en konsekvens av innvendig CO2-belastning, særlig fra brukerne.2 Da åpnes vinduene ca. 10 cm i ti minutter før de lukkes igjen. På grunn av at kontorbygget foreløpig kun har ca. 30 brukere har det foreløpig ikke vært behov for det. Om ønskelig kan også vinduene åpnes manuelt. 

Fra første etasje. Vinduer og luftluker går i hele etasjens høyde. 

Fra første etasje. Vinduer og luftluker går i hele etasjens høyde. 

Ground floor, with full height windows and ventilating openings.

Hovedtrappeprommet i kjernen. 

Hovedtrappeprommet i kjernen. 

Main staircase in the core.

Er kontorbygget så ukomplisert som arkitektene antyder? 

Det er mye som tyder på at hvis Baumschlager Eberle hadde bygget dette bygget for seg selv i Norge, for eksempel i Oslo, ville de oppnådd mye av det samme, både med tanke på energibruk, innemiljø og komfort. Enkle kontrollberegninger med utgangspunkt i klimatall i Oslo tyder på det. Kanskje bygget må varmes litt mer opp i den kaldeste tiden. Kanskje det blir færre dager som nærmer seg 26 grader om sommeren, her nord er det færre tropenetter, og kanskje flere kalde dager om vinteren enn i Lustenau.3

Arkitektene i Lustenau er både prosjekterende og brukere og innehar dermed antagelig en positiv innstiling til løsningen. Men en av etasjene har pr. i dag andre leietakere, og kantine og galleri i første etasje har også andre brukere enn bare ansatte i arkitektfirmaet, og det går bra. Spørsmålet er om norske kontorarbeidere kommer til å stille større krav til komfort enn disse brukerne? 

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Ground floor slot windows in open and closed positions. The in-house computer opens the windows if the temperature and CO2 levels rise inside.

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Vindusluker i første etasje i åpen og lukket posisjon. Husets datamaskin styrer åpning av vinduene ved økt temperatur og CO2-verdi i lokalene. 

Ground floor slot windows in open and closed positions. The in-house computer opens the windows if the temperature and CO2 levels rise inside.

Arnkell Petersen seksjonsleder for Bygningsfysikk, inneklima og energi hos Erichsen & Horgen, var en av ingeniørene som var med på turen til Østerrike i november. Han peker raskt på en del vurderinger som må med, knyttet til brukernes krav og behov slik de gjenspeiles i norsk praksis. – De har jo på et vis bygget et fullkomment hus, i det minste sett fra ingeniørens ståsted, sier Petersen.

Situasjonsplan.
 

Situasjonsplan.

Site plan

Det mest fullkomne, rent teoretisk, er kanskje en kule, uten vinduer, som er effektiv å bygge – i praksis en enkel kasse med lite vinduer, litt som 2226. Godt isolert, tett og med lite lufting. – Besøket hos 2226 har fått meg til å tenke litt mer på hvorfor vi lufter, sier Petersen. – Når vi lufter, gjør vi primært to ting: Vi lufter for å tynne ut emisjoner fra inventar og byggematerialer, VOC-er (Volatile Organic Compounds) eller flyktige organiske forbindelser som det kalles på norsk. Det er primært snakk om lukt, men også helseskadelige stoffer. Før ble det anbefalt friskluft på 2 liter i sekundet per kvadratmeter. Nå snakker vi om mellom 0,7 og 1,0 liter i sekundet, takket være bedre kunnskap og ikke minst på grunn av bedre og mer miljøvennlige materialer, som fører til mindre forurensning av luften. 

1. etasje, inngang fra parkeringsplass, med kafeteria og galleri. 

1. etasje, inngang fra parkeringsplass, med kafeteria og galleri. 

Ground floor, entrance from parking, with cafeteria and exhibition space. 

2. etasje. kontorlandskap.

2. etasje. kontorlandskap.

First floor. Open plan office.

3. etasje. Kontorer og kontorlandskap.

3. etasje. Kontorer og kontorlandskap.

Second floor. Offices.

4. etasje. Viser mulig innredning av en generell etasje.

4. etasje. Viser mulig innredning av en generell etasje.

Third floor, showing possible layout of a typical floor.

5. etasje. Illustrert med diverse bruksmuligheter. Leiligheter og cellekontorer er planlagt, men ikke bygget foreløpig. 

5. etasje. Illustrert med diverse bruksmuligheter. Leiligheter og cellekontorer er planlagt, men ikke bygget foreløpig. 

Fourth floor, showing different potential uses: offices and apartments.

6. etasje. Viser kombinasjon med leiligheter og kontorlandskap. Leilighetene er ikke bygget.

6. etasje. Viser kombinasjon med leiligheter og kontorlandskap. Leilighetene er ikke bygget.

Fifth floor, possible future combination of apartments and office.

Snitt fra øst til vest, med inngangen og parkeringsplassen til høyre. Tomten har vanskelige grunnforhold som innbærer at peler går ca. 24 m ned i jorda. 

Snitt fra øst til vest, med inngangen og parkeringsplassen til høyre. Tomten har vanskelige grunnforhold som innbærer at peler går ca. 24 m ned i jorda. 

Section east-west, entrance and parking to the right. Scale 1:500. Ground conditions necessitated a tight grid of piles. 

Situasjonsplan som viser utsnitt fra Lustenau.  Kontorbygget markert i midten. 

Situasjonsplan som viser utsnitt fra Lustenau.  Kontorbygget markert i midten. 

Location plan. 

– Den andre hovedgrunnen er å lufte for menneskene. Når menneskene kommer inn i et rom, forurenser de også både med VOC-er og CO2. Vi lufter nok til å tynne ut den eksisterende luften med frisk luft slik at forurensningen ikke overstiger en viss grense. Og så er det akkurat slik som med dagslys, at det finnes ikke en fasit, det er ikke likt for alle hva en trenger eller ønsker. Det er ikke et presist nivå for hva som er riktig. Det finnes studier og studier av studier om dette, og innimellom finnes det eksempler hvor man gjør tiltak eller ikke gjør tiltak, og det kan oppleves greit og ingen klager. Og det er på et vis hva de har fått til i Lustenau. De har sagt “vi skal ikke ha så mye frisk luft”, de bruker CO2-nivå som eneste indikator på friskluftsbehov og det oppleves greit. Spørsmålet er hvordan dette blir med større belastning, flere mennesker og datamaskiner som surrer og går, eller en mindre motivert bruker. Da vi var der nede hadde man følelsen av at det var en del partikler i luften, litt som på en byggeplass. Jeg tror at det er viktig å prøve ut disse tingene i Norge også. Det beste ville være å utforme en slags blindtest av luftmengder, med spørreskjema hver dag om hvordan dagens inneklima opplevdes.

Fra byggeplassen. To rader med bred teglstein, utgjør ytterveggens dybde (76 cm). Massive innervegger er også av tegl (25 cm).
 

Fra byggeplassen. To rader med bred teglstein, utgjør ytterveggens dybde (76 cm). Massive innervegger er også av tegl (25 cm).

From the building site. Two layers of deep brickwork gives the external wall depth (76 cm). Solid interior partitions are also in brick (25 cm).

Horisontalt detaljsnitt gjennom vindu i yttervegg.
1. 	Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 380 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss
5. 	Vannbrett av sandstein, formet for å 		holde på regnvann
6. 	Lufteluke

Horisontalt detaljsnitt gjennom vindu i yttervegg.

1. Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 380 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss

5. Vannbrett av sandstein, formet for å holde på regnvann

6. Lufteluke

Horizontal detail section through window in external wall.

1. External wall: Inside lime plaster, brick 380 mm, mortar 18 mm, brick 380 mm, outside lime mortar and finally lime render 

5. Sandstone cill, shaped to retain rain water

6. Ventilation slot

Vertikalt detaljsnitt gjennom yttervegg med vindu. 1. 	Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 80 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss
2. 	Påstøp
3. 	Hulrom for elektriske føringer
4. 	Eksponert betongdekke, sparklet overflate
5. 	Vannbrett av sandstein, formet for å 		holde på regnvann

Vertikalt detaljsnitt gjennom yttervegg med vindu. 

1. Yttervegg: Innvendig kalkpuss, teglstein 80 mm, mørtelfuge ca. 18 mm, teglstein 380 mm, utvendig kalksement og endelig overflate med kalkpuss

2. Påstøp

3. Hulrom for elektriske føringer

4. Eksponert betongdekke, sparklet overflate

5. Vannbrett av sandstein, formet for å holde på regnvann

Vertical detail section through external wall with window. 

1. External wall: Inside lime plaster, brick 380 mm, mortar 18 mm, brick 380 mm, outside lime mortar and finally lime render

2. Screed

3. Channel for electrical services

4. Exposed concrete slab, plastered

5. Sandstone cill, shaped to retain rain water

Tavle innebygget i gulvet, tilknyttet hulerom under påstøp

Tavle innebygget i gulvet, tilknyttet hulerom under påstøp

Electrical distribution set into the floor. 

– Jeg tror, sier Petersen videre, at man kan si, litt forenklet, at arkitektene med 2226 har oppnådd et lavt energibehov ved å senke ytelsen når det gjelder luftkvalitet som hovedgrep. Så spørsmålet forblir om det likevel er OK luft, om vi kanskje ikke trenger så mye frisk luft som vi ofte antar.4

– Det handler mest om hva brukeren aksepterer, sier Petersen. Det er uansett noe å lære av 2226, og man kan også sikre økt utskifting med frisk luft ved å velge en hybrid løsning hvor man setter inn et ventilasjonsaggregat med moderat ytelse – et anlegg med vinter- og sommermodus, som er vanlig i høy-ambisjonsprosjekter i Norge, for eksempel Kjørboprosjektet. Selv om det å få det til uten, som i 2226, klart ville vært en mer interessant bragd sett i et miljøperspektiv, sier han.

Hva med utvendig lyd- og luftforurensning?

Bygg med vinduer som åpnes, som i 2226, kan ikke bygges alle steder. Ikke der det er mye forurensing, fordi man da trenger å filtrere luften fra utsiden. Vi kan heller ikke bygge sånn der det kommer mye støy utenfra, eller i et høyhus, ettersom man der får problemer med åpne vinduer uten spesielle tiltak. Men i lignende situasjoner som den i Lustenau, som det finnes mange av i Norge, og andre steder uten spesielle ytre belastninger, kan det gå.5

– Vi i byggebransjen må tåle å utfordres på ytelser og ta læring av prosjekter som dette. Det er slik vi kan medvirke til at ytelsen til fremtidens bygg er på et bærekraftig nivå. Det ville vært interessant å være med på å bygge et slikt bygg her i Norge, avslutter Petersen.

Styringspanelet i en av etasjene. Panelet viser bl.a. endringer i innvendig og utvendig temperatur, og innvendig CO2-nivå en dag i juli 2014.

Styringspanelet i en av etasjene. Panelet viser bl.a. endringer i innvendig og utvendig temperatur, og innvendig CO2-nivå en dag i juli 2014.

Control panel on a typical office floor, showing the fluctuations in inside and outside temperature and internal C02 levels on a day in July 2014.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Printouts from the “Algoritmus” computer. Graphs show temperatures measured inside (green) and outside (blue) relative to the inside comfort zone, 22-26 degrees Celcius (grey area); also measurements of varying inside C02 levels.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Printouts from the “Algoritmus” computer. Graphs show temperatures measured inside (green) and outside (blue) relative to the inside comfort zone, 22-26 degrees Celcius (grey area); also measurements of varying inside C02 levels.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Utskrifter fra datamaskinen “Algoritmus”. Grafisk fremstilling av temperaturmålinger inne (grønt) og ute (blått) sammenlignet med innvendig komforttemperatur, 22-26 grader Celsius (grått felt); samt måling av varierende CO2-nivå innvendig.

Printouts from the “Algoritmus” computer. Graphs show temperatures measured inside (green) and outside (blue) relative to the inside comfort zone, 22-26 degrees Celcius (grey area); also measurements of varying inside C02 levels.

Noter
  1. I november arrangerte FutureBuilt en tur til Lustenau i Østerrike for å besøke kontorbygget 2226, for å vurdere relevansen for Norge. Nå deltar FutureBuilt, med blant annet arkitektene i Snøhetta, i et prosjekt med oppstart i 2015. Prosjektet er ledet av Skanska, som har fått støtte til utvikling av strategier for naturlig klimatisering av bygg, inspirert av 2226.
  2. CO2-nivået det her er snakk om er ikke farlig for mennesker. Nivået kan godt være tre til fire ganger høyere. CO2-nivået brukes som indikator på andre belastninger, som for eksempel lukt, som er en av hovedgrunnene til ønsket om friskere luft – for å tynne ut avgassing fra mennesker og utstyr.
  3. Skanska Teknisk ved Tor Helge Dokka, beregninger datert juni 2014. På grunn av forskjellen i breddegrad vil solinnstråling ha liten betydning for varmebalansen i de kaldeste periodene i Oslo, mens solinnstråling kan ha betydelig innvirkning på varmebalansen selv i januar i Lustenau og dermed redusere varmebehovet, forklarer Dokka.
  4. Det bør også nevnes at i Lustenau har arkitektene holdt seg unna de vanligste materialene som forårsaker luftforurensing (lakk, tettematerialer og andre materialer eller løsmidler som fører til forurensende og helseskadelig avgassing). I Lustenau er det ikke gjort målinger som bekrefter luftkvaliteten (VOC-målinger). Se også noten under.
  5. Det er UU-utfordringer som ikke er håndtert i dette prosjektet som også må vurderes hvis et slikt bygg bygges i Norge. For eksempel kan folk med allergi og astma i mange sammenhenger få økt belastning på luftveiene ved ufiltrert luft.
Fakta
Prosjektopplysninger
  • Byggets navn: 2226 
  • Adresse: Millenium Park 20, Luste-nau, Østerrike 
  • Ferdigstilt: 2013 
  • Oppdragsgiver: AD Vermietung OG 
  • Arkitekt: Prof. DI Dietmar Eberle / be baumschlager eberle 
  • Prosjektleder: ZT DI Jürgen Stoppel 
  • Brutto areal: 3 201 kvm 
  • Byggekostnader: 1 210 euro per kvm 
  • Foto: Eduard Hueber / Archphoto Inc.
Miljøopplysninger:
  • Beregnet energiforbruk: 38 kWh per kvm BTA per år 
  • Målt strømforbruk: August 2013 - juli 2014 122 770 kWh 
  • Arealforbruk: 20 kvm BTA per ansatt
  • Byggekostnad ekskl. mva: 1210 euro per kvm BTA- 
  • Gjennomsnittlig U-verdi: vegg 0,13, tak 0,09, vinduer 0,63 (W/kvmK) Energikilder: Bygningen har ingen mekanisk oppvarming. Mennesker og utstyr (belysning, datamaskiner osv.) varmer opp bygget 
  • Ventilasjon: Naturlig 
  • Materialbruk: Naturmaterialer i konstruksjon og overflatebehandling. Ingen bruk av materialer med høyt VOC-innhold (lakk, tettematerialer eller lignende)
English Summary
No hocus-pocus - An appraisal of Baumschlager Eberle’s office building 2226 in Lustenau, Austria

By Einar Bjarki Malmquist

With the increasing focus on control of energy use in buildings, the tendency has been to increase the amount of technical installations particularly for ventilation control. This building is an open challenge to that premise, writes Einar Bjarki Malmquist, who has visited the little office block that Austrian architects Baumschlager Eberle have designed for themselves.

The six-storey building has no mechanical ventilation, no heating and no cooling. The only machine is a dedicated computer, “Algorithmus”, that opens and closes the rows of high slot windows along the façade, based on sensors for temperature and CO2 levels. Conventional hardware has been replaced by Algorithmus’ software, says Malmquist.

The building itself is a simple masonry structure, with 76 cm thick external walls and ceiling heights of 4.3 metres (ground floor) and 3.4 metres. The geometry is carefully calculated to allow for daylight distribution, air volume and for the natural thermodynamics of air and solid matter to keep the inside temperature between 22 and 26 degrees Celsius – hence the building’s name, “2226”.

Malmquist then discusses with engineer Arnkell Petersen of Erichsen & Horgen the possibility of achieving something similar in Norway. – An important aspect here is the perception of comfort, says Petersen. – Here, the architects have built for themselves, and they can tolerate greater fluctuations in temperature. The question is whether this would be the case with more typical clients. A realistic solution for Norway might be a hybrid, where machines can handle peak loads. It is a valid question whether our expectations of stability of the indoor environment have not become unrealistically high. Acceptance of greater variations of temperature and air quality would no doubt give the potential for considerable energy savings.

– That is an experiment that would be worthwhile doing, even in cold Norway, concludes Petersen.

Einar Bjarki Malmquist is an architect MNAL and an editor with Arkitektur N.

Foto: Tommy Ellingsen
Einar Bjarki Malmquist
Einar Bjarki Malmquist er arkitekt MNAL og fagredaktør i Arkitektur N.
2226 – Ikke noe hokus pokus
Publisert på nett 02. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.