Aymara-indianerne peker framfor seg når de snakker om fortiden, og bak seg når de snakker om framtiden. Foto: Dado Galdieri
Foto: Dado Galdieri

Indianerne som peker motsatt vei

Aymara-indianerne i Sør- Amerika viser at det er mulig å tenke annerledes om hvor fremtiden befinner seg

For størstedelen av verdens befolkning vil ”fremtiden ligger bak oss” fremstå som et absurd utsagn. Selv om måten vi tenker og snakker om tid og kronologi på varierer noe fra kultur til kultur, er det visse elementer som er universelle. I alle kjente språk og kulturer er metaforene vi bruker for å snakke om tid basert på en bestemt form for fysisk erfaring – kroppens eller andre objekters orientering og bevegelse i fysiske rom. Vi snakker for eksempel om at julen nærmer seg eller at februar kommer etter januar. Det er også mange fellestrekk ved hvordan disse metaforene er organisert, og lenge har man trodd at oppfatningen om at fremtiden er noe som befinner seg foran oss og fortiden noe som ligger bak oss er universell. 

Men hos Aymara-indianerne, som holder til i fjellområdene i Bolivia, Peru og Chile, er det ingen som løfter et øyenbryn hvis man snakker om å ha fremtiden bak seg. Hittil representerer Aymara det eneste dokumenterte eksemplet på en kultur med en kognitiv-lingvistisk modell hvor fortiden blir oppfattet som å ligge foran individet og fremtiden bak. Blant annet er det vanlige ordet for ”foran” på Aymara også et vanlig ord for ”fortid”, og tilsvarende er ”bak” synonymt med ”fremtid”.

Peker mot en omvendt orientering

Den vitenskapelige artikkelen som beskriver dette uvanlige aspektet ved Aymara-kulturen ble publisert i 2006 av Rafael Núñez, professor i kognitiv vitenskap ved University of California, San Diego og Eve Sweetser, professor i lingvistikk ved Berkeley. I tillegg til å studere lingvistiske data, baserte de to forskerne seg på 20 timer videoopptak av samtaler med Aymara-talende fra Chile. Videomaterialet var viktig fordi lingvistiske analyser i en del tilfeller kan være misvisende; de fleste språk har uttrykk som isolert sett kan gi inntrykk av at fortiden plasseres foran og fremtiden bak. Under samtalene studerte forskerne derfor den ubevisste gestikuleringen som ledsaget intervjuobjektenes utsagn om fortid eller fremtid. 

“Intervjuobjektene gestikulerte i de fleste tilfellene mot et punkt foran seg når de fortalte om fortidige hendelser, mens de pekte bakover når de snakket om fremtiden.”

Analysene av videomaterialet viste seg å styrke hypotesen om en omvendt fortid/fremtid-orientering. Selv om gestikuleringen varierte noe i forhold til alder og i hvilken grad taleren behersket andre språk enn Aymara, gestikulerte intervjuobjektene i de fleste tilfellene mot et punkt foran seg når de fortalte om fortidige hendelser, mens de pekte bakover når de snakket om fremtiden.

Et annet syn på verden

At det ikke er Aymaraenes modell, men derimot den motsatte foran-bak orienteringen i forhold til fortid og fremtid som er mest utbredt, har sannsynligvis sammenheng med hvordan menneskekroppen er utformet og hvordan vi beveger oss, mener forskerne. Når vi går langs en vei vil det for eksempel være en korrelasjon mellom tidligere tidspunkt og steder som ligger bak oss. 

Núñez og Sweetser mener at den omvendte orienteringen i Aymara kan ha sammenheng med at kulturen legger stor vekt på visuell sansing som kilde til kunnskap. Aymara-språket har for eksempel ulike grammatikalske former for å skille mellom om en hendelse har blitt direkte observert eller ikke av den som forteller om den. Å plassere fortiden foran kan dermed ha sammenheng med at fortiden er kjent, og at området foran oss representerer det vi kan se, mens den ukjente fremtiden plasseres bak, utenfor synsfeltet. 

I et intervju sier Núñez at denne kulturelle, kognitiv-lingvistiske forskjellen kan ha bidratt til de spanske conquistadorenes oppfatning av Aymara-folket som uinteressert i sivilisatoriske fremskritt. 

Spørsmålet er om verden ville sett annerledes ut om vi alle oppfattet fremtiden som noe som ligger bak oss. 

Aymara-indianerne peker framfor seg når de snakker om fortiden, og bak seg når de snakker om framtiden. Foto: Dado Galdieri

Aymara-indianerne peker framfor seg når de snakker om fortiden, og bak seg når de snakker om framtiden.

The Aymara indians point forwards when talking about the past, and backwards when talking about the future.

Foto: Dado Galdieri
English Summary
Pointing the other way

By Åsne Maria Gundersen

Where is the future? For most of the population of the world, the past lies behind us, the future in front. In 2006, the cognitive scientist Rafael Núñez and linguist Eve Sweetser published an article detailing the time-space perceptions of the Aymara, based on conversations and, not least, the hand gestures of the people talking. People pointed forward when talking about their ancestors, and backwards when talking about their children, suggesting a different perception of the sequential space-time relation.

Indianerne som  peker motsatt vei
Åsne Maria Gundersen
Åsne Maria Gundersen er litteraturviter og redaksjonssekretær i Arkitektur N. Konstituert redaktør fra 1. september til 1. desember 2017.
Indianerne som  peker motsatt vei
Publisert på nett 23. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2011. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.