Artikler / Leder

Interiørarkitektenes gyldne mulighet

I min tid som arkitekturskribent tror jeg knapt jeg har blitt mer overrasket enn da jeg skjønte at Ellen Ledsten så å si på egenhånd hadde prosjektert den innvendige transformasjonen av den tidligere Mills-fabrikken, nå det prisvinnende Mat- og merkevarehuset på Grünerløkka. Og forbløffelsen ble ikke mindre da hun sa at hun ikke var arkitekt, men interiørarkitekt. Uten å henfalle til fordommer: All min erfaring både som skribent og arkitekt, har vært at interiørarkitekter er en faggruppe som kommer inn i slutten av prosjektet for å velge maling og plukke kontormøbler fra kataloger.

Gaute Brochmann, Redaktør

Gaute Brochmann, Redaktør

På Mills var det annerledes. Ikke bare var det vanlig arkitekturprosjektering og ikke bare var det skikkelig bra utført – bygget hadde også fått en helt klar ekstradimensjon ved at interiør og arkitektur var tenkt i sammenheng i alt fra romforløp til unikt produsert inventar.

Dette var en øyenåpner for meg. Og for alle andre, håper jeg, ikke minst interiørarkitektene selv. For Mills er et nytt prosjekt i gammelt hus. Dem er det mange av. Og når vi nå beveger oss inn i en tid der vi så smått forstår at vi må ta vare på ting for å overleve på denne planeten, er det naturlig å tenke at transformasjon blir en like sentral del av arkitektfaget som nybygg.

Dette er interiørarkitektenes gylne mulighet. Helt siden Bauhaus og den gryende industrialiseringen av samfunnet har det som en gang var ett, selvsagt fagfelt blitt delt i to. Hus tegnes og bygges som unika og innredes med ting du kjøper på butikken. Men når hele byggeprosjektet blir en innsidejobb bak en fasade som kanskje ikke trenger endring i det hele tatt, endrer dette seg radikalt. Fra å tenke utenfra og inn, blir det automatisk innenfra og ut som blir logikken i det arkitektoniske arbeidet.

Dermed oppfordrer jeg interiørarkitektene til å virkelig gripe muligheten. Dette er deres domene. Ikke la arkitektene komme og invadere det uten videre. En blanding av vernehensyn, miljøvern, fortetningsbehov og endret livsstil og næringsliv har plutselig spilt ballen dypt inn på deres banehalvdel. Den sjansen må dere gripe for hva den verdt. Og denne utgaven av ArkitekturN er i den anledning viet transformasjon og interiører.

Bladet marker også starten på den første årgangen etter at Ingerid Helsing Almaas forlot redaktørposten etter å ha brukt nesten to tiår for å gjøre ArkitekturN til et av Norges aller beste fagblader. I 2018 skal vi bygge videre på den arven. Og samtidig tilføre noen nye ting. Med seks utgaver i stedet for åtte skal vi fortsatt og dokumentere det beste av ny, norsk arkitektur. Men også tillate oss å dykke skikkelig inn i trender og tendenser i faget med tematisk orientert, kritisk journalistikk.

Dette er deres domene. Ikke la arkitektene komme og invadere det uten videre.

Ulike tema kommer også til å bety at vi kommer til å endre design og format underveis i større grad enn det som har vært vanlig praksis. Målet er først og fremst å fortløpende utforske den formen som best kler de ulike typene innhold. Men også å sørge for at både vi som jobber med dette og dere som leser og ser på bilder holdes på tå hev. Vitsen med et blad er jo at det skal være kult å lese det. Det betyr at det skal være bra, så klart. Men også uforutsigbart, kritisk og dynamisk. Akkurat som virkelig god arkitektur, egentlig.

Foto: Bjørn Brochmann
Foto: Bjørn Brochmann
Interiørarkitektenes gyldne mulighet
Gaute Brochmann
Gaute Brochmann er arkitekt MNAL og ansvarlig redaktør for Arkitektur N fra desember 2017. 
Interiørarkitektenes gyldne mulighet
Publisert på nett 15. februar 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2018. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.