Konserthuset som kulturkapital

Det nye konserthuset forutsetter at rogalendingene øker sin kulturelle kapital og appetitt. Det er slik arkitektur skal være: Alltid et hestehode foran brukerne, og med et betydelig risikoelement. Kanskje foajeen er det hemmelige våpenet som kan få pragmatiske rogalendinger mer finkulturelle, og forsyne næringslivet med nytt nettverkssted?

Som ellers handler det om mer enn utseende. Arkitektur er også til for å skape måloppnåelse, for å gi opplevelse og tilhørighet, og for å regulere atferd og relasjoner. For det første har arkitektur primære, funksjonelle mål, der arkitekturen i seg selv er underordnet det som skal skje i arkitekturen. I Stavanger konserthus blir dette tydelig, ettersom akustiske og tekniske kvaliteter er fremtredende, uten at det er et ”signalbygg”. For det annet vil det være en del sekundære gevinster, i dette tilfellet knyttet til ringvirkninger av konserthuset. Her vil funksjon og estetikk virke i et samspill i byen og regionen. 

Rogalandsk pragmatikk

Når det gjelder uttrykk har det etablert seg en internasjonal tradisjon for at konserthus skal være signalbygg, antakelig ikke primært fordi det fremmer musikkopplevelsen, men heller city branding og byutvikling. Konserthuset i Stavanger er ikke et signalbygg, juryen skar unna estetikkfellen og valgte et robust, funksjonelt konsept. Utformingen er distingvert og nøktern, materialvalgene robuste og kompakte, volumene og vinduene i foajeen store og med vid utsikt mot fjorden og dagslyset mot nordøst. Foajeen er kanskje det eneste stedet som er visuelt imponerende, med sterke og svevende former, lys og treverk naturell. Når fasaden er nedtonet og salene nokså forhåndsbestemt av tekniske nødvendigheter, er foajeen det stedet arkitektene best kunne utøve sin kreativitet, og det har de gjort.

Foajeen som husets X-faktor

Publikums mingle- og boltreplass er i en strengt funksjonell analyse sekundær i et konserthus, det er jo bare mellomrommet eller pausearealet. Likevel er foajeen så vesentlig, spesielt i Stavanger med sin bittelille finkulturelle elite og svake tradisjon for klassisk musikk og kultur. 

“Foajeen kan bli konserthusets hemmelige våpen når det gjelder besøkstall, fordi den appellerer så bredt.”

På den bakgrunn byr foajeen på opplevelser og muligheter ut over det musikalske, ikke minst i relasjonsbygging og følelse av tilhørighet til en gruppe man gjerne vil tilhøre, med ulike mulige identiteter: klassisk, eksperimenterende, aldrende, nyrik, ung kreativ eller hva som helst. I foajéområdet ligger også restauranten som trekker folk her utenfor konserttidene, her kan man se og bli sett, snakke med gode bekjente, analysere opplevelsen og musikken, nyte sin hvitvin og den absolutt vakre romopplevelsen og utsikten. Foajeen kan være det hemmelige våpen når det gjelder besøkstall, fordi den appellerer så bredt og gir musikkopplevelsen en tilleggsdimensjon av relasjonsbygging og kulturell identitet.

Akustikken – overordnet arkitekturen

Akustiske kvaliteter er likevel det vesentlige for både arkitektur og bruker, den funksjonelle kjerne som langt på vei strukturerer bygget og salene. I påkostede og nyere konsertbygg blir akustikken regelmessig hevdet å være i verdensklasse, slik også her. Konsertsalen omtales allerede som husets juvel. Akustikerne, ledet av Eckhard Kahle, kunne vært sterkere fremhevet enn arkitektene, og vil nok også bli det. Akustikerne bidrar til romutforming, akustisk regulerbarhet og fleksibilitet og materialvalg, kritiske faktorer for selve kjerneopplevelsen i et konserthus. 

I tillegg til ytterst avansert akustikk har både blackboxen og orkestersalen teknisk utstyr som matcher en middels fabrikk. Spørsmålet er om denne salens fremragende kvaliteter vil gi tilstrekkelig uttelling for et bredt nok betalingsvillig publikum.

Konserthuset mer enn konserter?

Konserthus er et velstandstegn, men også en meget stor investering og risiko. I Norge i dag er det anslagsvis rundt 200 konserthus, forstått som bygg for større innendørs konserter. Flere av dem har spektakulære og vellykkede kvaliteter, men de jobber hardt med billettsalg, flerbruk og med å presisere sin egen rolle som samfunnsnyttig og verdiøkende. I vår egen region er det også mange konsertrom, som nå blir stilt i skyggen når det gjelder både kapasitet, estetikk og teknologi. Også det nye konserthuset i Stavanger vil bli stilt direkte og indirekte til regnskap for sin legitimitet. Så vil det da bidra til byen, regionen og verdiskapingen ut over rent kunstneriske og kortsiktig opplevelser?

Etter en investering på 1, 3 milliarder bør svaret være bekreftende. Den mest åpenbare verdien er må ha-verdien for byen og regionen. En by må ha konserthus, må ha et fotballstadion, må ha et sentralt torg. Konserthuset bidrar derfor til en identitet, selv når det altså ikke er et signalbygg visuelt sett. Like grunnleggende er det at det skaper spennende arbeidsplasser og kunstneriske fagmiljø, sammen med et ganske stort kommersielt apparat. Sammen med de nye nabobyggene, som er henholdsvis kulturskole og videregående skole, danner konserthuset en kulturklynge. Videre vil det gjennom sin kunstneriske produksjon bygge opplevelser, selvbevissthet, nettverk, debatt og en strøm av omtaler, noe som vil bidra i byggingen av en regional identitet. Helt lokalt vil det endre Stavanger sentrum ved å trekke sentrumskjernen – og opplevelsen av den – utover i Vågen.

Kulturkapital for en større gruppe av kulturforbrukere

Kan huset bidra til det som regionen er best på, nemlig entreprenørskap og dristig nyskaping i næringslivet? Det blir spennende å se om kreativiteten blant både store aktører og publikum strekker seg langt nok. Er det noe oljehovedstaden har akutt behov for, så er det økning i kulturell kapital. Derfor gir Konserthuset et håp om å forebygge en overmaterialisering av regionen. Men kjenner jeg næringslivet rett, vil det også vite å utnytte det som et nytt sted for nettverksbygging. Da er det godt å ha den strålende foajeen.

Stavanger konserthus. Fra åpningsforestillingen. Foto: Jon Ingemundsen
Foto: Jon Ingemundsen

Stavanger konserthus. Fra åpningsforestillingen.

Stavanger Concert Hall. From the opening night.

Fakta

Les arkitektens beskrivelse her: Stavanger konserthus

Les Ulf Grønvolds omtale her: Vellykket dualisme i Sandvigå

Les Magne Skåleviks omtale av akkustikken her: Akustikken i Stavanger Konserthus

English Summary
A Concert Hall as Cultural Capital

Commentary by Oddvar Skjæveland

A building is more than it’s exterior expression. In addition to housing a number of designated functions, it provides experiences and points of identification, and regulates our behaviour and our relations with each other. A building is an arena, argues architectural psychologist Oddvar Skjæveland in this commentary.

In the case of a concert hall, the acoustic requirements that determine the building adds to this sense of a structure serving a purpose, says Skjæveland. But the glazed foyer, more than anything, has the potential to really affect the way the people of Stavanger see themselves and each other – and to remind the people of Norway’s oil capital that culture is more than business.

Konserthuset som kulturkapital
Oddvar Skjæveland
Oddvar Skjæveland er psykolog med PhD i arkitekturpykologi, seniorforsker ved Høgskolen i Bergen, arkitekturkritiker i Stavanger Aftenblad, og daglig leder i Mellomrom…les mer
Konserthuset som kulturkapital
Publisert på nett 17. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2012. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.