Nærere bånd – til naturen og til hverandre

Vi må revurdere hvordan vi tenker om arkitektur, sier Toyo Ito etter å ha opplevd de tsunamirammede områdene langs den japanske stillehavskysten. Einar Bjarki Malmquist spør om konsekvensene av prosjektet ”Home-For-All”.

Toyo Ito driver arkitektpraksis i Tokyo, Japan, og ble tildelt Pritzkerprisen i mai 2013.

Toyo Ito driver arkitektpraksis i Tokyo, Japan, og ble tildelt Pritzkerprisen i mai 2013.

Einar Bjarki Malmquist: Har din måte å tenke arkitektur på blitt endret gjennom dette prosjektet? 

Toyo Ito: I tiden umiddelbart etter jordskjelvet og tsunamien reiste jeg flere ganger til de katastroferammede områdene. Jeg hadde jevnlig kontakt med de som bodde der, over en lengre periode, før jeg begynte å utforme prosjektet “Home-for-All” i Rikuzentakata.

Slik jeg ser det var distriktene som ble rammet av katastrofen områder som var ganske upåvirket av moderniseringen de siste tiårene, og de som bodde der hadde levd et helt annet liv enn folk i storbyene – veldig nært på naturen, med nære bånd til hverandre. Dette er noe dagens urbane mennesker har mistet. Katastrofen har fått meg til å forstå at det er nødvendig å revurdere hvordan man skal tenke om arkitektur: vi må få et større fokus på forholdet til naturen og forholdene mellom mennesker, det er faktisk dette som utgjør arkitekturens eneste raison d’etre. Denne tenkemåten skiller seg egentlig ikke fra hvordan jeg tidligere har tenkt rundt arkitektur, men jeg vil bruke denne hendelsen som en mulighet til å revurdere arkitekturen i forhold til levemåten og tankene til de som bodde og bor i de ødelagte områdene. 

EBM: Hvilket hovedtrekk ved bygningene som ble vist i biennaleutstillingen er det du setter mest pris på? 

TI: Nitten sedertrestokker ble brukt for å bygge “Home-for-All” i Rikuzentakata. Disse kommer fra trær som ble truffet av tsunamien og sto igjen som døde stammer. Hvis stokkene hadde blitt stående der, ville de bare kunne ha blitt brukt som brensel. Men ved å gjenreise stokkene som søyler, får de en annen betydning, som et symbol på revitaliseringen av lokalsamfunnet. Søylene som strekker seg opp fra bakken symboliserer vekst og en ny begynnelse for et tomt landområde. Jeg liker dette sterke uttrykket. 

EBM: Er det noe ved dette prosjektet som du forestiller deg kan være relevant i en norsk hverdag? 

TI: I dag har verdens storbyer blitt så like at de er vanskelige å skille fra hverandre. De fleste urbane mennesker bor og jobber i et homogent miljø som er helt adskilt fra naturen. Folk i Norge virker som om de setter pris på å leve i kontakt med naturen, men jeg tror at det er på tide at urbane mennesker ytterligere revurderer betydningen av arkitekturen og byene etter modernismen. 

Erfaringene til folk som bor langs den norske kystlinjen kan kanskje gi oss noen hint om hvordan man kan rekonstruere de ødelagte områdene i Japan. Vi hadde satt stor pris på å få råd og støtte i denne saken.

Befaring i Rikuzentakata, februar 2012. Foto: Naoya Hatakeyama

Befaring i Rikuzentakata, februar 2012.

Site visit in Rikuzentakata, February 2012.

Foto: Naoya Hatakeyama
"Home-for-All", Rikuzentakata. Fra kranselaget i august 2012. Foto: Naoya Hatakeyama

"Home-for-All", Rikuzentakata. Fra kranselaget i august 2012.

"Home-for-All", Rikuzentakata. From the ridge pole ceremony, August 2012.

Foto: Naoya Hatakeyama
English Summary
Closer ties – To Nature and to Eachother

An interview with Toyo Ito

By Einar Bjarki Malmquist

– Immediately after the tsunami, I made countless visits to the devastated areas and communicated with the local residents on a frequent basis, long before the designing of “Home-for-All” in Rikuzentakata, says Japanese architect Toyo Ito. – The disaster has urged me to rethink architecture, and focus on the relationship between architecture and nature, as well as the relationships among people.

“Home-For-All” is an architectural act, which resurrects 19 cedar logs left standing after the waters receded. They carry a symbolic as well as a practical meaning for the local community. Does this gesture also carry a meaning back to the larger architectural community?

– World cities have become indistinguishable from each other. It is a time for contemporary urban dwellers to reconsider the meaning of cities after modernism, and how to live with nature, says Mr. Ito.

See www.architecturenorway.no for a full English presentation.

Foto: Tommy Ellingsen
Einar Bjarki Malmquist
Einar Bjarki Malmquist er arkitekt MNAL og var fagredaktør i Arkitektur N frem til 2017.
Nærere bånd  – til naturen og til hverandre
Publisert på nett 12. mars 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2013. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.