Nytt regjerings­kvartal?

– presentasjon av utkastene i parallelloppdraget

“Hvor er det rom for demokrati?” spurte vi for et år siden, da det enda ikke var bestemt om Høyblokka skulle rives, og planleggingsprosessen for et nytt regjeringskvartal så vidt var i gang. Så sendte Regjeringen ut en bestilling, og nå foreligger det syv forslag som illustrerer hva konsekvensene av denne bestillingen kan bli. Åpenhet, levende byrom og hensyn til historien er fremdeles en del av oppgaven, men når 200 000 kvadratmeter kontor brer seg utover den trange sentrumstomta er det fremdeles grunn til å spørre: “Hvor er det rom for demokrati?”

22. juli 2011 ble Norge utsatt for et terrorangrep som i tillegg til tapet av menneskeliv, 77 hull som aldri kan fylles, etterlot et hull i statsmaktens sentrum: et utbombet regjeringskvartal, et åpent sår i hovedstaden.

Nå skal dette kvartalet bygges opp igjen. Enkelte av de skadde bygningene er allerede revet, noen monumenter skal bevares, andre står etter planen for fall. Den prosessen som Arkitektur N, 0047 og Arkitektnytt pekte på for et år siden i “Høyblokka Revisited”, er i gang. Statsbygg har fått ansvar for prosessen, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

“Jeg mener at et bygg bare er et bygg”, sa daværende fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i 2011. Det store arbeidet som er satt i gang, både i og utenfor statsadministrasjonen, pressedekningen og den folkelige mobiliseringen – først mot riving av Høyblokka, og nå mot riving av Y-blokka – viser hvor feil hun tok.

“For å bygge åpenhet, samhold og demokrati i en tett bysituasjon må man begynne på bakkeplan – det er der borgerne og statsforvaltningen skal møtes.”

Gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet er en stor og kompleks nasjonal oppgave, som strekker seg langt forbi byggingen av effektive kontorer for statsforvaltningen. En lang liste av hensyn skal veies mot hverandre: åpenhet for publikum mot sikkerhet og tetthet, samlokalisering og kontorfunksjonalitet mot byskala og bevaringshensyn. Hva er nybyggenes symbolske rolle, hvordan skal byrommene rundt regjeringsbygningene legges opp, og hvordan bygger man egentlig “mer demokrati og mer åpenhet”?

Nå foreligger det syv prosjekter, resultatet av et parallelloppdrag, en idéfase som skal gi grunnlag for byformingsgrepet og for arbeidet med den statlige reguleringsplanen. Denne idéfasen skal “sikre et godt tilfang av ideer samt offentlig meningsytring”, står det i programmet.

Arkitektur N har, sammen med mange andre, etterlyst rom for demokratiske innspill i de pågående prosessene. I en virkelighet som ofte preges av ord som “samfunnsøkonomi”, “kostnadssvar” og “arealeffektivitet” har vi etterlyst de ordene folk sa til hverandre i det første halvåret etter terrorangrepet: “samhold”, “toleranse”, “demokrati”. 

I februar 2014 ble det påpekt i Kvalitetssikringen av den Konseptvalgsutredningen som ligger til grunn for parallelloppdraget at rammene foreløpig ikke gir rom for noen særlige arkitektoniske eller miljømessige ambisjoner. “Det er ikke tatt kostnadsmessig høyde for at byggene skal være “signalbygg”, står det. Men om noen oppgave krever signalbygg, så må det være denne. Nå foreligger det dessuten syv prosjekter, som alle er eksempler på at når du skal ha 200 000 kvadratmeter inn i Oslo sentrum så får du “signalbygg” enten du vil det eller ei. Selv om du reduserer til nesten det halve, som i AHOs prosjekt, får du et anlegg som dominerer det omkringliggende bymiljøet. Og det holder ikke, som flere av forslagsstillerne antyder, at 200 000 kvadratmeter + miljøoptimalisert utforming = samfunnsrelevant signalbygg; denne oppgaven krever arkitektonisk vilje, både fra oppdragsgiver og arkitekt. 

“Er det for eksempel sånn at gjennomgang for fotgjengere og syklister, som alle prosjektene insisterer på, er det som skal til for å bygge et “demokratisk” byrom?”

Mye har skjedd siden februar 2014, men selv om rammene fra en er endret, og selv om det nå foreligger bilder av noe som kan bli et nytt regjeringskvartal, er det ingen grunn til å slutte å stille spørsmål. I dette nummeret presenterer vi de syv prosjektene i parallelloppdraget om nytt regjeringskvartal. Vi har ikke gjort plass til alt – hele det omfattende prosjektmaterialet ligger fritt nedlastbart på Statsbyggs hjemmesider. Vi har vurdert det dithen at for å bygge åpenhet, samhold og demokrati i en tett bysituasjon må man begynne på bakkeplan – det er der borgerne og statsforvaltningen skal møtes. Vi gjengir hovedplanen for hvert av prosjektene, et perspektiv som viser hovedgrepet samt en sammenfatning av teamenes egne beskrivelser av det de mener er viktigst.

Så stiller vi noen spørsmål. Når man ser gjennom prosjektene dukker det opp noen fellestrekk i måten de har håndtert situasjonen på, som enten er spesielt åpenbare eller relevante grep, eller muligens tegn på noen blinde flekker i vår kulturforståelse. Er det for eksempel sånn at gjennomgang for fotgjengere og syklister, som alle prosjektene insisterer på, er det som skal til for å bygge et “demokratisk” byrom? Er det sånn at hvis vi spar opp hvitveis og bjørketrær fra rundt om i landet og får dem til å vokse i Oslo sentrum, så er det et uttrykk for de “norske verdiene” som regjeringen etterspør? Er det et sunnhetstegn for et moderne demokrati at forbipasserende og departementsansatte kjøper kaffen sin i samme sjappe, eller må programmeringen av Regjeringskvartalet som en del av et velfungerende bymiljø gripe dypere enn som så?

Vi oppfordrer alle arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, planleggere og byinteresserte borgere til å se gjennom disse prosjektene, kanskje til og med forfølge dem inn i det tilgjengelige digitale materialet, og stille sine egne spørsmål om hva et regjeringskvartal kan og bør bli. Det er fremdeles all grunn til å stille spørsmål ved programmet; først og fremst om det virkelig er nødvendig eller lurt å samle alle departementene på et sted, når vi nå ser hvilke konsekvenser det får. Og hvis det er nødvendig, så må vi sørge for at de signalbyggene vi da ender opp med representerer det beste av det vi klarer å bygge i dagens Norge. Det er klart vi skal bygge bærekraftig. Men det er ikke nok. Dette må bli arkitektur.

“Det eneste vi vet med sikkerhet om det framtidige regjeringskvartaleter et det blir ikke sånn som disse tegningene viser.”

Det eneste vi vet med sikkerhet om det framtidige Regjeringskvartalet er et det blir ikke sånn som disse tegningene viser. Parallelloppdraget var ingen prosjektkonkurranse – det skal ikke kåres noen vinner. Det viktige arbeidet i året som kommer legges ned i den statlige reguleringsplanen. Det blir den som legger føringer for det som virkeliggjøres. 

Og det blir bare én plan. Så langt skal Statsbygg og KMD ha ros for at de etter hvert har åpnet litt opp for flere tanker og løsninger. Men alle de seks teamene i parallelloppdraget har jobbet ut fra de samme forutsetningene, og selv “visjonsforslagene” deres skiller seg ikke radikalt fra hovedideen. Dette representerer langt fra alle muligheter. Mange premissgivende valg er i realiteten allerede tatt. Er vi sikre på at de var riktige? Og for hvert skritt som tas i prosessen videre, skalles ytterligere muligheter fra. Statsbygg har en stram tidsplan, de har prosedyrer å følge, deres sti er smal i utgangspunktet og blir uavvendelig smalere. Hektiske prosesser gir ofte beslutningstagerne tunellsyn, som kan føre til at de som sitter ved makten akkurat nå gjør kortsiktige valg. 

Det er vi som står utenfor som kan løfte blikket ettersom vi ser hva vi får. Det er vi som må kreve mer, som må minne de som legger opp ruta om hvor det egentlig var vi skulle.

Bygningsmessig ambisjon:

Vi anbefaler at ambisjonsnivået for byggenes egenskaper avklares ved beslutning om konseptvalg og at det gis klare føringer til forprosjektet om i hvilken grad byggene skal være foregangsprosjekter i forhold til arkitektur, materialvalg, fleksibilitet, miljøløsninger og mer. Det er ikke tatt kostnadsmessig høyde for at byggene skal være “signalbygg.” Fra Framtidig regjeringskvartal – Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1)

De seks teamene skal besvare to varianter av oppgaven, pluss levere en “visjonsoppgave”:

Oppgave A - “Kompakt”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet syd for Ring 1 og Hospitalsgata i 2024 – med gitte premisser. For hele planområdet i 2064.

Oppgave A - “Kompakt”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet syd for Ring 1 og Hospitalsgata i 2024 – med gitte premisser. For hele planområdet i 2064.

Brief A - “Compact”: Participants to show a development inside the study area south of Ring Road 1 and Hospitalsgata by 2024, under given conditions, and for the entire study area by 2064.

Oppgave B - “Konsentrert”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet avgrenset av Ring 1 i nord fram til 2034 - med gitte premisser. For hele planområdet i 2064. 

Oppgave B - “Konsentrert”: Skal vise en utbygging innenfor studieområdet avgrenset av Ring 1 i nord fram til 2034 - med gitte premisser. For hele planområdet i 2064. 

Brief B - “Concentrated”: Participants to show a development inside the study area limited by Ring Road 1 until 2034, under given conditions, and for the entire study area by 2064.

Oppgave C - “Visjon”: Skal vise en utbygging for hele studieområdet som baserer seg på hvordan teamene selv tolker regjeringens beslutning. 

Oppgave C - “Visjon”: Skal vise en utbygging for hele studieområdet som baserer seg på hvordan teamene selv tolker regjeringens beslutning. 

Brief C - “Vision”: Participants to show a development for the entire study area, based on their own interpretation of the government’s decisions.

Regjeringens bestilling. Fra Team Whites prosjektdokumentasjon. 
 

Regjeringens bestilling. Fra Team Whites prosjektdokumentasjon. 

The government brief. From Team White’s project documentation.

Dette er bestillingen fra regjeringen:

Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet. 

Høy miljøstandard 

Fremtidig regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. 

Fleksible og fremtidsrettede arbeidsplasser 

Regjeringen ønsker arbeidsplasser som er fleksible og fremtidsrettede, og som utnytter teknologien på en best mulig måte. Kontorene utformes med mulighet for ulike arbeidsformer som konsentrasjonsarbeid, små møter og prosjektarbeid etc. Det legges ikke opp til underdekning. Det legges opp til at alle har fast plass. 

Sikkerhet er grunnlag for hele planleggingen av nytt regjeringskvartal

Sikkerhetstiltakene integreres i planleggingen. Bygninger og anlegg skal utformes slik at utformingen fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende.”


Utdrag fra Regjeringens beslutning om fremtidig regjeringkvartal. Faktaark fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 25. mai 2014

Oppsummering av alternativene i Konseptvalgsutredningen. Konsept 5, “Øst”, er lagt til grunn for parallelloppdraget. Fra Team AHOs prosjektdokumentasjon. 
 

Oppsummering av alternativene i Konseptvalgsutredningen. Konsept 5, “Øst”, er lagt til grunn for parallelloppdraget. Fra Team AHOs prosjektdokumentasjon. 

Summary of the alternatives outlined in the KVU, the study report preceding the parallel commission. From Team AHO’s project documentation.

Fakta
Foreløpig tidsplan
  • Planlegging høsten 2014
  • Planprogram startet i 2014
  • Reguleringsplan og idéfase i 2015-2016
  • Ferdigstilling av den statlige reguleringsplanen 2016. Staten ved KMD vedtar planen
  • Prosjektering 2016-2018. Det forventes ifølge Statsbygg en eller flere konkurranser “knyttet til kontrahering av de som skal prosjektere byggene” fram til forprosjekt
  • Stortinget behandler saken i 2019
  • Byggefase 2020-2022 • Innflytting 2023-2025
  • Brutto bygningsareal: Ikke avklart. Trolig 140.000-200.000 kvm, fordelt på flere etapper
  • Kostnadsramme: Ikke fastsatt
Evalueringskomiteen for paralelloppdragene 
  • Evalueringskomiteen er oppnevnt av Statsbygg i samråd med KMD. Komiteen har mandat til å evaluere forslagene i henhold til programmet. Komiteen deltar ved oppstart-, midtveis- og sluttseminar og bidrar med innspill og evaluering ved de to arbeidsfasenes slutt. Komiteen utarbeider en sluttrapport når sluttseminaret er avholdt, hvor fordeler og ulemper ved de ulike forslagene presenteres og drøftes, samt hvordan gode idéer kan videreføres i reguleringsplanen. 
  • Leder av komiteen: Prof. Jens Kvorning (KADK København) Byplan/arkitektur: Prof. Karl Otto Ellefsen (AHO) Byplan/arkitektur: Stadsarkitekt Karolina Keyzer (Stockholm kommune) Prosjekteier: Bjørne Grimsrud (Statsbygg) Trafikk/transport: Sidsel Sandelien (SVV) Kulturminner/-miljøer: Nils Marstein (RA/MKD) Sikkerhet: Marius Botten (Forsvarsbygg) Klima og miljø: Katharina Th. Bramslev (Grønn Byggallianse) NAL-oppnevnt medlem: Are Telje NLA-oppnevnt medlem: Prof. Jeppe Aagaard Andersen (AHO)
Utredninger og bakgrunnsdokumenter
  • November 2011: “Fremtidens arbeidsplasser i Staten”. Utredning v/Signal arkitekter pas (DK)
  • November 2011: “Regjeringskvartalet etter 22.7.2011” v/Elisabeth Seip
  • Desember 2011: “Psychological Aspects of Repairing or Rebuilding in the Aftermath of A Terror Attack” v/ Jeffrey T. Mitchell, UMBC
  • Desember 2011: Mulighetsstudie, volumstudie for Regjeringskvartalet v/Asplan Viak. Studieområdet for mulighetsstudien inkluderte Høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4 langs Grubbegata, Møllergata 17 og 19 og R5 i Akersgata. Studien var basert på en økning av det totale arealet til totalt mellom 50 000 og 90 000 kvm. Studien skulle belyse mulighetene og ble ikke lagt til grunn i det videre arbeidet
  • Juni 2013: Konseptvalgsutredning for framtidig regjeringskvartal v/OPAK, Metier og LPO Arkitekter
  • November 2013: Arbeidet med erverv av eiendommer i området begynner.
  • “Nytt regjeringskvartal – oppdragsbrev”, dato 22. november 2013
  • Oktober 2013: Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk
  • Februar 2014: Framtidig regjeringskvartal – Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg v/Dovre Group og Transportøkonomisk institutt
  • Mai 2014: Regjeringen beslutter at “Konsept Øst”, med en konsentrert utbygging, skal legges til grunn for det videre arbeidet, at Høyblokka skal bevares og at S-blokka, R4 og Y-blokka skal rives. Alle departementer skal samlokaliseres
  • Juni 2014: Statsbygg får i oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet å starte arbeidet med planlegging og programmering av det framtidige Regjeringskvartalet.
  • “Nytt regjeringskvartal – oppdragsbrev statlig reguleringsplan”, dato 26. juni 2014
  • “Oppdragsbrev – Forberedende arbeider – Rom og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal”, dato 26. juni 2014
  • Høsten 2014: 24 konsulentteam leverer tilbud i en åpen anbudskonkurranse om å få delta i parallelloppdraget for det nye Regjeringskvartalet. Statsbygg innstiller seks team. Et team fra AHO utarbeider et alternativt forslag
  • Desember 2014: Programmet for parallelloppdraget foreligger
  • Januar 2015: Teamene i parallelloppdraget starter sitt arbeid. Teamene er delt inn i to grupper som arbeider med to to varianter av oppgaven
  • Februar 2015:S-blokka rives. Arbeidet med ny teknisk infrastruktur i bakken på S-blokktomta er i gang. Det er ikke besluttet når Y-blokka og R4 skal rives
  • April 2015: Teamene i parallelloppdraget leverer sine prosjekter, som stilles ut for offentligheten
  • Mai 2015: Evalueringskomiteen leverer sin innstilling, som skal legges til grunn for hovedgrepet i reguleringsplanforslaget
  • Alle dokumentene over kan lastes ned fra www.statsbygg.no

Da dette nummeret gikk i trykken var offentliggjøringen av evalueringskomiteens rapport utsatt fra medio mai til begynnelsen av juni. Det har ikke lykkes redaksjonen å få kontakt med komiteens leder for kommentar.

English Summary
New government quarter, Oslo – presentation of the projects in the parallel commission/ideas competition

Introduction by Ingerid Helsing Almaas

The terror attacks in 2011, where the governmental centre of Oslo was bombed, killing 8, and 69 people were shot at Utøya, left an open wound in the Norwegian capital. Now the planning of the new government quarter has started, and the Ministry of Local Government and Modernisation has sent out its first commissioning letters.

The reconstruction of the Government Quarter is a complex task of national importance, which goes far beyond building efficient offices for the national administration, says Ingerid Helsing Almaas in this introduction. Though the net would seem to have been cast wide for example by the decision to invite six teams to contribute to an ideas pool for the master plan, the task is in fact quite narrowly defined. The government aims to relocate all ministries, the entire governmental administration, to this tight city centre site, a total of 5700 workspaces, more than 200 000 square metres. As the teams have demonstrated, the consequences are massive.

At the same time, this is much more than an office complex. “More openness, more democracy”, was the rallying cry across the political board after the terror. In this planning process, these lofty cultural aims will be put to the test.

This presentation does not present the totality of the competition ideas – we concentrate on ground level, where the citizens and the state administration meet. How is democracy handled on that very practical level? Does pedestrian access ensure a “democratic” urban space? Is the transplantation of heather and birch trees to the city centre an adequate embodiment of the “Norwegian values” described in the programme? How deep into the urban fabric does the idea of democracy need to be anchored in order to make this something more than a nice, environmentally friendly office district?

Nytt regjerings­kvartal?
Arkitektur N red.
Redaktør: Ingerid Helsing Almaas. Redaksjonelle medarbeidere: Einar Bjarki Malmquist (fagredaktør), Janne Solvang (design), Åsne Maria Gundersen (redaksjonssekretær)
Nytt regjerings­kvartal?
Publisert på nett 10. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 4 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.