Foto: Ivan Brodey, 2007
Foto: Ivan Brodey, 2007

Odd Østbye: ”Det er bare å stille spørsmål!”

Odd Østbye (1925-2009) var en arkitekt som stilte spørsmål. Til seg selv, til sine studenter og til sine kolleger og samarbeidspartnere. ROM for Kunst og Arkitektur fokuserer på hans søkende arbeid i en ny utstilling, og Arkitektur N presenterer et utvalg av materialet fra utstillingen, og noen glimt av Østbyes spørsmål – og svar.

”Jeg synes det er litt flott å gjøre ting som jeg bare tror, men ikke vet.” 

”Det er bare å stille spørsmål. Det er måten å angripe problemene på. At du ikke skjermer deg ved å gjøre som om du kan det. … Det er veldig viktig å ikke prøve å forestille deg at du er ekspert, men står du åpen, da kan du bli ekspert.”1

Bunkene av bøker, notater, akvareller og skisser som ligger igjen etter Odd Østbye vitner om en mann som lurte på mye. Arkitektur N har forfulgt noen av hans trykte tanker, slik de har nedfelt seg her og der hos andre. Tankene dreier seg i bunn og grunn om det å være et skapende menneske. 

Skapende. Det er et stort ord. Men hos Østbye kan man forfølge skapertrangen tilbake til en undring over hvordan verden egentlig er; til en mann, eller en gutt, som sitter under et tre og lurer på hvordan ting egentlig henger sammen.

”Under et blomstrende mandeltre opplevet jeg mitt første rom. I den løse jorden under treet kunne jeg forme et landskap og jeg så at naturen er i bestandig arbeid med å rive ned, med å jevne ut jorden.”

Fargestudie. Odd Østbye
 

Fargestudie. Odd Østbye

Slik siteres Østbye av daværende Arkitektnytt-redaktør Dag Rognlien etter et kåseri i OAF den 22. september 1983.2

”Under et blomstrende mandeltre opplevet jeg mitt første rom.”

Under et blomstrende mandeltre? Mannen var da født og oppvokst i Norge? Forklaringen finner vi i Byggekunst ti år senere, i et intervju med Kjell Norvin.3

”Da jeg var liten gutt, kjøpte familien min et kinesisk mandeltre ved en feiltakelse. Det skulle ha vært et epletre. Dette mandeltreet ble aldri særlig stort. Det ble jo bare til pynt. Men vi syntes det var så pent den ene uken i året det blomstret, at vi hadde ikke hjerte til å skifte det ut. Jorden rundt stammen var lett, fin løsjord som min mor rakte inntil. Og så kom jeg, som en liten gutt, og fikk akkurat plass til å sitte under den tette, blomstrende trekronen. Selve trestammen var akkurat stor nok til å ta imot ryggen min. I den løse jorden laget jeg ganger, jeg formet dem med hendene, og laget små, kinesiske broer av klesklyper. Så ble det et bitte lite landskap. Jeg tenkte selvfølgelig ikke over det, men da var jeg arkitekt.”

Kirkelandet kirke, Kristiansund. Odd Østbye 1964. Presentert i Byggekunst nr. 7-1964. Foto: Henrik Der Minassian

Kirkelandet kirke, Kristiansund. Odd Østbye 1964. Presentert i Byggekunst nr. 7-1964.

Kirkelandet Church, Kristiansund. Odd Østbye 1964. Presented in Byggekunst nr. 7-1964.

Foto: Henrik Der Minassian
Kirkelandet kirke, Kristiansund. Odd Østbye 1964. Presentert i Byggekunst nr. 7-1964. Foto: Henrik Der Minassian

Kirkelandet kirke, Kristiansund. Odd Østbye 1964. Presentert i Byggekunst nr. 7-1964.

Kirkelandet Church, Kristiansund. Odd Østbye 1964. Presented in Byggekunst nr. 7-1964.

Foto: Henrik Der Minassian


Feiltakelse. Klesklyper. Verden blir nær igjen. Nærheten til verden, til naturen, menneskene, tanker og materialer, er tydelig i alt Østbye har etterlatt seg.

”– Hva er arkitektur for noe?”

“Og så gikk vi til vår lærer i form, Arne Korsmo. Og han så jo galskapen i det vi holdt på med, og sa med en gang: – Ja, det gjør vi!”

Østbye forteller i et lunsjintervju med Østlandssendingen at spørsmålet falt i studietiden, mens han og Sverre Fehn ruslet sammen etter en dag med tegning på Maihaugen på Lillehammer.”– Det kunne det være moro å se litt nærmere på. Det er noe rart… Det må vi se på. Hvis vi laget modeller av kjente arkitekturverk, så kanskje vi oppdaget hva arkitektur var? Og så gikk vi til vår lærer i form, Arne Korsmo. Og han så jo galskapen i det vi holdt på med, og sa med en gang: – Ja, det gjør vi! Og så bygde vi fantastiske modeller av alt dette. Av Knossos, av hele gangen inn til Ramses den IIs gravkammer, pyramider og så videre.”4

Spørsmålene henger igjen i luften etter Odd Østbye. Store tanker om møter, mennesker og god arkitektur eser ofte ut til pompøse ord. Men hos Østbye glir ikke språket ut i løse eller uforpliktende spekulasjoner – spørsmål fødes i møtet med verden, og finner sine svar i arbeidet med konkrete oppgaver. Døren inn til oppgaven er nysgjerrighet. 

”Jeg synes det er litt flott å gjøre ting som jeg bare tror, men ikke vet.”5 Sa Odd Østbye.

Åssiden kirke, Drammen. Odd Østbye 1967.Presentert i Byggekunst nr. 5-1968.

Åssiden kirke, Drammen. Odd Østbye 1967.Presentert i Byggekunst nr. 5-1968.

Åssiden Church, Drammen. Odd Østbye 1967. Presented in Byggekunst nr. 5-1968.

Michelangelo: Moses, 1515

Michelangelo: Moses, 1515

”Man kan si det slik at alt er opprinnelig mørkt. Og så kommer solen med lyset. Så tenkte jeg som så; at kan du ta vare på litt mørke og gi det kvalitet? Bygningen [Åssiden kirke] ligger jo med langsiden mot syd, og bygget opp av lameller som man ser fra veien. Deretter tenkte jeg at hvis jeg nå vrir litt på huskroppen, så slipper jeg inn lyset ved koret og mellom lamellene. Da blir disse tre halvsylindrene stående mørke. Det er nesten som om du hadde vann i rommet. 

Det er en egen oppgave, det – å få tatt vare på mørket. Se på Michelangelo: fantastisk til å ta vare på mørket – det som ligger igjen og tegner formen. Jeg mener at en kirke skal inneholde både lys og mørke. Folk kommer i en viss stemning inne i Åssiden kirke. Jeg tror de mørke rommene som ligger der, kan være årsaken.”

Byggekunst nr. 4-1993, s. 214-216.

Snarøya kirke, Snarøya. Odd Østbye 1967. Presentert i Byggekunst nr. 5-1983.

Snarøya kirke, Snarøya. Odd Østbye 1967. Presentert i Byggekunst nr. 5-1983.

Snarøya Church, Snarøya. Odd Østbye 1967. Presented in Byggekunst nr. 5-1983.

Snarøya kirke, Snarøya. Odd Østbye 1967. Presentert i Byggekunst nr. 5-1983.

Snarøya kirke, Snarøya. Odd Østbye 1967. Presentert i Byggekunst nr. 5-1983.

Snarøya Church, Snarøya. Odd Østbye 1967. Presented in Byggekunst nr. 5-1983.

”– Hvordan blir det arkitektur ut av dette da?

– Jo, det er klart! For når du arbeider med et bygg, så går du med det i tankene og så må du ha lært deg til å se hvordan ting blir. Det nytter ikke å sette seg ned og tegne umiddelbart… For å lage noe så må du tenke deg gjennom. Og da kan du ta lyset og spalte det og se hvordan det faller langs en vegg og hvordan det faller ned gjennom et gitter... Hvordan det ser ut der lyset treffer, og så videre. 

… 

“Og så ble jeg mer og mer opptatt av mørket.”

Jeg tror mørket er en veldig viktig del av vår tilværelse. Alt ender jo i mørket, ikke sant? Mørke, stillhet – det er fasiten. Menneskene trenger å se litt mørke innimellom. Enda jeg hører jo til en gruppe arkitekter som har fått sin opplæring fra 30-årenes modernisme, hvor lyset var det store, det som skulle hjelpe menneskene til helse og all verdens ting. Det skulle redde menneskeheten. Og så ble jeg mer og mer opptatt av mørket.

– Så mørket er ikke noe dystert?

– Nei, for meg er det noe fantastisk. Som ung mann gikk jeg veldig mye på ski i mørke. Jeg har laget noen små akvareller av en mørk skog med måne og så videre… Det er noe fantastisk for meg.”

NRK Østlandssendingen, 4. juni 2003. Odd Østbye var lunsjgjest.

Akvarell. Odd Østbye 1990
 

Akvarell. Odd Østbye 1990

”Jeg har alltid vært opptatt av naturen. Og der er det i grunnen to ting som betyr noe. Den første er ”Den store orden” – at om et år så er det torsdag igjen. Dernest viser det seg at det nære livet er jo ikke sånn! Det blir regnvær når du minst aner det. Den store orden og den nære natur opererer på forskjellig måte. Men hvis det er orden overalt, så dør du. Er det bare kaos, da dør du også. Dette samspillet mellom orden og kaos skjer ikke av seg selv … det er i spenningsfeltet mellom denne store orden og den nære natur at vi søker å danne oss et begrep om det store ukjente.”

Byggekunst nr. 4-1993, s. 214-216.

Fra manus til forelesning av Odd Østbye på NTH i 1985. Limt inn i hefte merket “NTH 1985 Lys og Rom”.

Fra manus til forelesning av Odd Østbye på NTH i 1985. Limt inn i hefte merket “NTH 1985 Lys og Rom”.

From the text to a lecture held by Odd Østbye at NTH in 1985.

Sider fra en av Odd Østbyes skissebøker under prosjekteringen av Karasjok kirke. Kirken sto ferdig i 1974.:”I en utpreget visuell kultur er det like vanskelig å forklare romformers ikke-visuelle egenskaper som det er å forklare visualitet for den blinde. Form er ikkevisuelt. Design er visuelt.”

Sider fra en av Odd Østbyes skissebøker under prosjekteringen av Karasjok kirke. Kirken sto ferdig i 1974.:

”I en utpreget visuell kultur er det like vanskelig å forklare romformers ikke-visuelle egenskaper som det er å forklare visualitet for den blinde. Form er ikkevisuelt. Design er visuelt.”

Pages from one of Odd Østbye‘s sketch books during the designing of Karasjok Church. The church was  completed in 1974.:

“In a characteristically visual culture it is as difficult to explain the non-visual properties of spatial form, as it is to explain visual experience to someone who is blind. Form is nonvisual. Design is visual.”

”Hva ønsker jeg! Et overbygget kirkested formet så mykt i profil at det kan leve sammen med de rolige åsene i Karasjok.Tenk et sted. Et sted hvor agresjonen blir borte. Et sted for rolig åpenhet og mottagelighet – ikke for tilfelde ord og uttrykk men for den erbødighet en fylles med når en plutselig merker hvor en er.Ingen utspekulerte teorier og systemer – bare en beherskelse av de enkleste fysiske lover”

”Hva ønsker jeg! Et overbygget kirkested formet så mykt i profil at det kan leve sammen med de rolige åsene i Karasjok.Tenk et sted. Et sted hvor agresjonen blir borte. Et sted for rolig åpenhet og mottagelighet – ikke for tilfelde ord og uttrykk men for den erbødighet en fylles med når en plutselig merker hvor en er.Ingen utspekulerte teorier og systemer – bare en beherskelse av de enkleste fysiske lover”

“What do I want! A covered church space with a profile so softly shaped that it can live together with the calm hills of Karasjok. Imagine a place. A place where aggression disappears. A place for calm openness and receptiveness – not for random words and expressions but for the solemnity that fills you when you realise where you are. No clever theories and systems – just the mastery of simple laws of physics”

“Møtet mellom den store orden og det levende liv er grunnlaget for vår menneskelige tilværelse.”

”Det store møtet oppstår når naturens uberegnelige, uforutsigbare skiftninger møter universets store orden. … Dette møtet mellom den store orden og det levende liv er grunnlaget for vår menneskelige tilværelse. Det er her menneskets vesen er skapt og hadde vi ikke hatt dualisme ville vi bryte sammen. Her aner vi arkitekturens hemmelighet. 

[I] møtet mellom menneskeverk og natur … kommer arkitekturen klart frem. Men vårt forbruk av natur, sett i forhold til naturens begrensning, blir tydelig og. Det blir ikke bare interessant, men helt nødvendig å opprettholde balansen i naturen.

Du må kjenne samfunnet og naturgrunnlaget og deres bevegelser over tid for å forstå hvordan vi skal bebygge våre steder.”

Fra Arkitekthøgskolen i Oslo – Årbook 1990-91. Odd Østbye var rektor på AHO fra 1989 til 1992.

Akvarell. Odd Østbye
 

Akvarell. Odd Østbye

Akvarell. Odd Østbye
 

Akvarell. Odd Østbye

Noter
  1. Deler av intervjuet er gjengitt i Byggekunst nr. 3-1996, s. 24-28.
  2. Arkitektnytt nr. 15-1983, s. 389, 405.
  3. Byggekunst nr. 4-1993, s. 214-216
  4. NRK Østlandssendingen, 4. juni 2003. Odd Østbye var lunsjgjest.
  5. Ibid.
Fakta

Utstillingen ”Odd Østbye. Arkitekt. Kunstner.” vises på ROM for Kunst og Arkitektur i perioden 26. november 2010 til 6. februar 2011. www.r-o-m.no.

Kurator: Mirei Yoshida

Produsent: Henrik Der Minassian

Alle foto er ved Are Carlsen, med unntak av foto av Kirkelandet kirke, som er ved Henrik Der Minassian, og portrettet av Odd Østbye, som er ved Ivan Brodey.

Kirkelandet kirke, Kristiansund. Odd Østbye 1964. Presentert i Byggekunst nr. 7-1964.

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
Odd Østbye: ”Det er bare å stille spørsmål!”
Publisert på nett 20. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2010. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.