På hytta

På hytta

Klar tendens: større og mer komfortable fritidsboliger

Begrepet 'fritidsbolig' omfatter ikke bare hytter på fjellet eller ved sjøen. Det kan også være helårsboliger som blir omgjort til fritidsboliger, leiligheter i appartementskomplekser, eller andre former for fritidshus. Ut fra disse definisjonene oppgir nesten halvparten av husstandene i Norge at de eier eller disponerer en fritidsbolig i Norge. I tillegg eier ca. 70 000 norske husstander fritidsboliger i utlandet, om lag en fjerdepart i andre nordiske land, resten i Syden. For en del gruppers vedkommende kan vi snakke om bolig én, to, tre og endog bolig nummer fire... Magdalena Eckersberg har snakket med to interiørarkitekter MNIL om arealer, funksjoner og innredning av fritidsboligen.

I fjerde kvartal 2006 ble det omsatt 2700 "bebygde fritidseiendommer" i fritt salg i Norge. Gjennomsnittsprisen for disse var 974 000 kroner; en økning på 29 prosent i forhold til fjerde kvartal 2005. Prisen økte i de fleste fylker. 

Helårsboligen har en tendens til å bli mindre og mindre, mens det foregår en utvikling mot større og mer komfortable fritidsboliger. Gjennomsnittsstørrelsen på nybygde hytter ventes å passere 100 kvm i 2008. I et tiårsperspektiv har gjennomsnittsarealet økt med opp imot 40 prosent. Midt i 1990-årene var gjennomsnittsarealet 66 kvm, i 2006 var det 90 kvm, og nå begynner vi altså å nærme oss 100 kvm. Men størrelsen varierer landsdelene imellom; på Sør- og Østlandet bygges det i gjennomsnitt størst, mens fritidsboligene i de nordligste fylkene har lavest gjennomsnittsareal. 

Urbant og sosialt

Er mange av oss i ferd med å bytte en type urbanitet med en annen? Mange av de regulerte fritidsboligfeltene har ikke bare en bymessig karakter, men også nærhet til kommersiell service som butikker og kafeer, og til felles aktivitetstilbud. Også en stadig høyere standard og god komfort innendørs gjør at mange fritidsboliger er fullt på høyde med moderne helårsboliger. Grensene utviskes. For å si det slik: Sjarmen med å smelte snø og bære bøtter har gått ut på dato.

Et annet moment i utviklingen av fritidsboliger er ønsket om sosialisering. Nabokontakt, som at barna har kort vei til lekekamerater, og at de voksne i nærmiljøet kan gå på ski eller spille golf sammen, kan være et gode. Ellers er overskudd og plass til å være sammen med familie og venner i fritiden, å ha det godt uten tunge praktiske plikter, en viktig del av livskvaliteten for stadig flere. Bor man i en liten leilighet i byen, kan fritidsboligen være eneste mulighet til å ha overnattingsgjester. 

Det er et paradoks vi har begynt å leve med: på den ene siden behovet for ro, stillhet, avsondrethet, kontakt med uberørt natur, den ultimate rekreasjon; og på den annen side "effektiv" fritid med rasjonell husholdning, arbeidsmuligheter via data, nærhet til service- og fritidsaktiviteter samt sosialisering utenfor egne vegger. Bygging og innredning må med andre ord tilfredsstille flere i utgangspunktet motstridende forventninger. 

Hytte på Ustaoset, fra oppholdsrommet. Ark.: Larkas DA arkitektkontor med interiørarkitekt Birgitte Appelong. Foto: Sigbjørn Sandsmark

Hytte på Ustaoset, fra oppholdsrommet. Ark.: Larkas DA arkitektkontor med interiørarkitekt Birgitte Appelong.

Cabin at Ustaoset, from the living room. Architect: Larkas DA arkitektkontor, with interior architect Birgitte Appelong.

Foto: Sigbjørn Sandsmark
Hytte på Ustaoset. Peisen er plassert sentrert i forhold til møne, med ildsted både på kjøkkenet og mot oppholdsrommet. Foto: Sigbjørn Sandsmark

Hytte på Ustaoset. Peisen er plassert sentrert i forhold til møne, med ildsted både på kjøkkenet og mot oppholdsrommet.

Cabin at Ustaoset. The fire place is centered on the roof ridge and faces both the kitchen and the living area.

Foto: Sigbjørn Sandsmark

Sett fra innsiden

Birgitte Appelong har 15 års erfaring som interiørarkitekt, Beate Ellingsen har praktisert i 30 år. Begge har base i Oslo. De opplever økende etterspørsel når det gjelder profesjonell hjelp til innvendig planlegging og innredning av fritidsboliger, både i forbindelse med nybygg, ombygg og tilbygg. Dessuten er det mange, kanskje særlig eldre, som bare ønsker en "ansiktsløfting" av fritidsboligen.

De fleste eiendommene de har arbeidet med, ligger i fjellstrøk i Østlandsregionen, men de to har også tatt oppdrag i andre nordiske land og i Sør-Europa. Og antall oppdrag på dette området vil etter alle prognoser fortsette å øke. Ifølge Prognosesenterets undersøkelser har ca. 100 000 husstander konkrete planer om å kjøpe eller bygge fritidsbolig. 

Beate Ellingsen har mest erfaring med store fritidsboliger, det vil si hus på mer enn 100 kvm. Og de er ikke oppdragsgivere med små helårsboliger, poengterer hun som en kommentar til statistikken. Hun har stort sett ressurssterke, godt bemidlete byggherrer. 

– Og da handler det ikke bare om økonomiske muligheter og ønsker om å plassere penger på en fornuftig måte, men vel så mye om andre ressurser som kunnskap, energi, målbevissthet og rett og slett gode ideer. Mine oppdragsgivere, både kvinner og menn, har ofte lyst på noe spesielt i fritidsboligen; de har kanskje reist over hele verden og fått impulser og ideer fra andre kulturer. Og de er delvis klare på hva de vil ha, før de engasjerer en interiørarkitekt. Jeg ser også at ungdommer i en familie deltar i planleggingen oftere nå enn tidligere. Utfordringene for oss som profesjonelle blir å imøtekomme ønsker og behov, samarbeide om å utvikle ideene, foreslå løsninger, skreddersy eller tilpasse innredninger, sørge for en rasjonell arealutnyttelse og så videre. 

Hytte på Ustaoset. Utsikt fra kjøkkenet. Ark.: Larkas DA arkitektkontor med interiørarkitekt Birgitte Appelong.  Foto: Sigbjørn Sandsmark

Hytte på Ustaoset. Utsikt fra kjøkkenet. Ark.: Larkas DA arkitektkontor med interiørarkitekt Birgitte Appelong. 

Cabin at Ustaoset. View from the dining table. Architect: Larkas DA arkitektkontor, with interior architect Birgitte Appelong.

Foto: Sigbjørn Sandsmark
Hytte Eriksen, Geilo. Fra kjøkkenet. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen.  Foto: Interiørarkitekten

Hytte Eriksen, Geilo. Fra kjøkkenet. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen. 

Mountain cottage Eriksen, Geilo. From the kitchen. Interior architect: Beate Ellingsen.

Foto: Interiørarkitekten

Toppstandard

Når vi spør om hvilke rom og funksjoner som først og fremst blir utvidet og vektlagt i fritidsboligen, svarer Beate Ellingsen bad/toalett og gjesterom, mens Birgitte Appelong poengterer utvikling av kjøkken/spisestue/allrom. Det betyr gjerne åpne løsninger, hvor alle kan følge med på og delta i matlagingen. Begge ser en sammenheng mellom mannens inntreden på kjøkkenet og standardheving/utvidelse av dette arealet, med eller uten åpen kommunikasjon med samværsrommet. Mange byggherrer tar oppvaskmaskin, komfyr, kjøleskap og fryser som en selvfølge. 

Opplagt er det at god og spennende mat prioriteres mer og mer, og inntrykket er at menn og kvinner samarbeider på kjøkkenet. Dermed blir menn også motivert til å delta i planleggingen av kjøkkeninnredning, med installasjon av avansert teknisk utstyr som en mulig bivirkning. 

– Kanskje begrepet «hyttemat» også har gått ut på dato?

Badstu begynner å bli et vanlig ønske både hos menn og kvinner, men kvinner tenker kanskje vel så mye på muligheten for å tørke tekstiler i badstuen, som på å få den gode varmen i kroppen! Badstuen kan bli et fint, lite spesialrom for flere funksjoner. I andre nordiske land har vi sett badstuer med innredning som lett kan forvandles til sengeplasser.

– Har dere noen kommentarer til energiforbruk og miljøbevissthet i denne forbindelse?

Beate Ellingsen svarer kontant at oppdragsgiverne hennes ikke er uttalt miljøbevisste. Birgitte Appelong sier at hun sjelden opplever fokus på miljø under planlegging/prosjektering, men mener at hun som profesjonell kan påvirke i retning av miljø- og ressursvennlige valg. Så langt er hun ikke kommet ennå, men viljen er der. 

– Vi tar oppdrag i regulerte områder, og det betyr i de fleste kommuner pålagt tilkobling til vann, avløp og strøm. Derfor er det ganske logisk at folk vil installere husholdningsmaskiner. Både oppvaskmaskin og fryser forutsetter at man lar litt varme stå på året rundt, og det gir naturligvis høyere strømutgifter. På den annen side kan skader etter vann som har frosset, bli en enda dyrere affære. Det har gått så langt at strøm og vann er en selvfølge, mens avløp mangler i noen store hytteområder, forteller Birgitte Appelong. 

– Utkrystalliserer det seg etterhvert forskjeller mellom forventningene til fritidsboliger kontra helårsboliger når det gjelder standard og funksjoner? Har dere opplevd at man er villig til å renonsere på standarden i helårsbolig til fordel for høyere standard i fritidsboligen?

Beate Ellingsen mener at spørsmålet ikke er relevant for de byggherrer hun har prosjektert for, de tilhører som tidligere nevnt en spesielt ressurssterk gruppe. Funksjons- og komfortkravene går her hånd i hånd. Birgitte Appelong tror heller ikke man er villig til å avstå fra høy standard i form av tekniske hjelpemidler og annen komfort "i byen", men hun registrerer at enkelte velger bort helårsbolig med hage, og flytter til leilighet med stor terrasse. 

Sommerhus Juritzen. Spiseplass med utsikt mot havet. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen. Foto: Interiørarkitekten

Sommerhus Juritzen. Spiseplass med utsikt mot havet. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen.

Summer house Juritzen. Dining room with view of the sea. Interior architect: Beate Ellingsen.

Foto: Interiørarkitekten
Sommerhus Juritzen. Uteplass. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen. Foto: Interiørarkitekten

Sommerhus Juritzen. Uteplass. Interiørarkitekt: Beate Ellingsen.

Summer house Juritzen. Outdoor terrace. Interior architect: Beate Ellingsen.

Foto: Interiørarkitekten

Brukes mer

– Har dere inntrykk av at arealutvidelse og økt komfort betyr at byggherrene bruker fritidsboligen mer i løpet av året?

Beate Ellingsen svarer et ubetinget ja på spørsmålet; hennes oppdragsgivere, særlig de eldre, bruker fritidsboligene i lange sammenhengende perioder. Birgitte Appelong minner om at det å kunne kjøre helt fram til døra er blitt et krav i de senere år. Det å slippe å bære langt, slippe å måtte ta skiene fatt de siste fire hundre meterne eller bakse med snoscooter gir større muligheter for bruk året rundt. 

Ingen av de to interiørarkitektene har foreløpig innredet ferdige arbeidskroker eller arbeidsrom i fritidsboliger, men de har lagt til rette for "kontorarbeid". Flere av byggherrene har imidlertid nettforbindelse, noe som kan tyde på bruk av bærbar PC og arbeid også i fritidsboligen. 

På hytta

På spørsmål om hva som er de største forskjellene mellom prosjektering på fjellet og ved sjøen, svarer Birgitte Appelong at fritidsboligene ved sjøen ofte er lysere og lettere innredet, med bearbeidede uteområder som terrasser, brygger, avsatser, trapper, halvklimasoner etc. I fjellheimen får den ville natur lov til å komme nærmere fritidsboligen, og prosjektering her betyr at man må ta mer hensyn til snømengder og tøffere værforhold enn ved sjøen. 

– Hva er mest stimulerende og utfordrende å arbeide med – en liten eller en stor fritidsbolig?

Birgitte Appelong syns det er mest stimulerende å arbeide med små arealer, det vil si «compact living», enten det gjelder fritids- eller helårsbolig. – Og tilgangen til lokale håndverkere ute i landet er en drøm for oss som er vant til å slåss om håndverkere i Oslo, sier hun.

Beate Ellingsen mener at det mest avgjørende for en vellykket prosess og et godt resultat er at samarbeidet med arkitekt, entreprenør og naturligvis håndverkere fungerer som det skal.

Referanser/litteratur

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Prognosesenteret AS

Linker: www.beate-ellingsen.nowww.appelong.no

Fakta

Tidsskriftet Vi i villa gjennomfører via Bonnier Responsmedier årlig internett-baserte og uavhengige spørreundersøkelser blant boligeiere i Norge. Respondentene består ikke av et representativt utvalg, men har på eget initiativ registrert seg for å delta i undersøkelsen. Imidlertid er alle fylker og begge kjønn representert. Av de 2 900 som har deltatt i år, har 28 prosent hytte. Ifølge undersøkelsen trives tre av fire like godt på hytta som i helårsboligen, ja mange trives til og med bedre på hytta enn «hjemme». Av respondentene har 41 prosent hytte på fjellet, mens 26 prosent holder til ved sjøen, og 16 prosent har hytte i skogen.

16 prosent svarer at de bruker like mye penger på hytta som på helårsboligen. Oversikten over viser prosentvis fordeling av utstyr i hytter, henholdsvis ved sjøen og på fjellet.

English Summary

A clear tendency: larger and more comfortable leisure homes

By Magdalena Eckersberg

Almost half of Norwegian households have access to a recreational home. Magdalena Eckersberg talked to two interior architects, Birgitte Appelong and Beate Ellingsen, about the size, functionality and fitting out of holiday homes for today’s clients.

The tendency is that people’s permanent residences are getting smaller, whilst new holiday homes are getting bigger. The new leisure homes are often close to shops and other services, and provide for an active social life as well as an experience of nature. Are we exchanging one type of urbanity with another?

Both Appelong and Ellingsen are experiencing an increased demand for their services in the planning and renovation of leisure homes. Ellingsen’s experience is primarily in big houses for wealthy clients, who often want something special for their second home. Appelong promotes «compact living», and praises the access to good craftsmen in rural areas. – Open plan solutions are important, says Appelong, spaces for cooking and eating and being together. Holiday kitchens are well equipped; energy consumption is a secondary concern. – People’s expectations of amenities and comfort are the same as for a permanent home, says Ellingsen. – The holiday home is used more often, and has to provide for both work and play. 

På hytta
​Magdalena Eckersberg
Magdalena Eckersberg er journalist av utdanning og praksis i Sverige og Norge, og har arbeidet innenfor en rekke ulike emnekretser, også ”bolig”…les mer
På hytta
Publisert på nett 23. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2007. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.
Stikkord Hytter