Eagle Street Rooftop farm, Greenpoint. Brooklyn. Over hønseburet har man utsikt over East River og Manhattans skyline. Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

På taket over New York

Det er ingen som tror at man kan løse byenes problemer ved å dekke alle tak med matjord. Men det landskapet som er i ferd med å vokse frem i flere amerikanske storbyer kan gi oss noe som er like viktig som tomater og reddiker: Nye måter å tenke byen på.

Riverpark Farm, East 29th Street, Manhattan. Gartneriet drives av to fast ansatte urban farmers. Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

Riverpark Farm, East 29th Street, Manhattan. Gartneriet drives av to fast ansatte urban farmers.

Riverpark Farm, East 29th Street, Manhattan. The crops are tended by two employed urban farmers.

Det er sent i juni og det nærmer seg trettifem grader på det store flate taket høyt oppe over Northern Boulevard i Queens, New York City. Sola steker over ryggen på en håndfull newyorkere som bruker lørdagen sin på å sitte og luke. Biene surrer. Det risler fra en spreder over det som skal bli bønner, meloner og gresskar. Unge mennesker med jord på hender og føtter småprater og smiler svakt til de besøkende. –Jeg samler matavfallet mitt i poser i fryseren gjennom uka, og så tar jeg det med hit i helgene, forteller en kvinne som står og strever med å snu på en diger komposttønne. 

“De ca. 1000 tonnene med jord som dekker de to takene til Brooklyn Grange er hentet fra Pennsylvania, og er en spesiallaget takblanding som er ispedd et porøst mineral-medium for å lette vekten.”

På et tilsvarende tak i Greenpoint i Brooklyn kakler hønene fornøyd over en ny bøtte kålblader, mens dagens ansvarlige gartner viser et par unger vei mellom gulrotsengene. De skal legge ut fersk kaninmøkk. Bare det beste er godt nok for spesialavlingen med et dusin ulike arter chili. Salaten spirer, og honning og bunter med krydderurter er til salgs ved inngangen langt der nede i første etasje.

Mot kvelden tennes faklene rundt langbordet i Riverpark Farm inne på Manhattan. Restaurantgjestene samler seg til en treretters gourmetmiddag basert på dagens innhøsting fra restaurantens hage. Fra bordet på et uferdig parkeringsdekke på 29. gate, inne blant solsikker og tomatplanter, har man utsikt til skraplekterne på East River den ene veien og den lysende toppen av Empire State Building den andre veien.

Hva er dette for noe? By og land, hand i hand? Nok et utslag av middelklassens uendelige naivitet i møtet med verdens overveldende miljø- og matforsyningsproblemer? Eller en ny urban praksis som brer seg bokstavelig talt fra grasrota med overraskende fart, og som faktisk har potensial til å endre hvordan vi tenker byen, og byens prosesser?

Brooklyn Grange, Queens. New Yorks første kommersielle rooftop farm på ca. 3700 kvadratmeter. Mesteparten av arbeidet gjøres av de fast ansatte, med hjelp fra andelshavere og frivilige. Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

Brooklyn Grange, Queens. New Yorks første kommersielle rooftop farm på ca. 3700 kvadratmeter. Mesteparten av arbeidet gjøres av de fast ansatte, med hjelp fra andelshavere og frivilige.

Brooklyn Grange, Queens. New Yorks first commercial rooftop farm with a total area of 40 000 square feet. Most of the farming is done by full-time farmers, partly assisted by community volunteers.

Home, Home on the Grange

Brooklyn Grange Farm er den foreløpig største av New Yorks rooftop farms. Den startet i Queens, der gårdbrukerne har en 10-års leieavtale på taket over et stort næringsbygg. Man går inn i en alminnelig kontorfoajé, tar heisen opp, og går ut i det som i praksis er et stort gartneri, med komposthauger, vanningsanlegg, bikuber og uthus, og rad på rad med velpleide grønnsaksenger. Brooklyn Grange har nettopp lagt ut enda en åker på et tak i Brooklyn Navy Yard, der de har en 20-års avtale. Denne siste åkeren er finansiert av the Department of Environmental Protections “Green Infrastructure Stormwater Management Initiative”. Jorddekket til Brooklyn Grange fordrøyer nesten 4000 kubikkmeter regnvann i året, og letter trykket på det lokale vannrenseanlegget betraktelig. Firmaet har tilsammen nesten 8000 kvadratmeter dyrket areal, og siden oppstarten i 2010, dvs. etter to sesonger, har de produsert og solgt ca. 18 tonn mat til New Yorks befolkning. 

“Byjordbruk er fremdeles spesialkunnskap, som spres gjennom praksis.”

Brooklyn Grange er et kommersielt foretak. Oppstarten er finansiert ved egenkapital og egeninnsats, lån, grasrotstiltak og såkalt crowdfunding gjennom plattformer som kickstarter.com og ioby.com. Og de tjener penger: de gikk i null allerede etter det første året, og hadde en vekst på 40% året etter. Distribusjonen foregår lokalt, enten direkte gjennom salg på stedet eller fra markedsboder andre steder i byen, til andelshavere (”gi penger først – hent grønnsaker ettersom de blir modne”) og gjennom avtaler med lokale restauranter.

De ca. 1000 tonnene med jord som dekker de to takene til Brooklyn Grange er hentet fra Pennsylvania, og er en spesiallaget takblanding som er ispedd et porøst mineralmedium for å lette vekten. Jorddekket er ca. 30 centimeter dypt og ligger på et lag av fuktighetsbevarende filt og et koppdreneringssjikt som holder på regnvann. En rotsperreduk beskytter takkonstruksjonen under. Driften er økologisk. På spørsmål om hvordan forurensning påvirker avlingen, svarer Brooklyn Grange at den største faren ved byjordbruket er tungmetaller fra eksos og bremsestøv, men ettersom begge deler er tyngre enn luft, er de høytliggende takhagene beskyttet mot det meste av det. Alec Baxt fra jordbruksprosjektet FarmingUp analyserte salat fra et takgartneri og vanlig salat fra butikken på hjørnet, som var dyrket på bakken under antatt ordinære forhold.1 Innholdet av tungmetaller var betydelig høyere i den ”vanlige” salaten, enn i den som var dyrket på et tak midt i byen. –Det beste næringsinnholdet finner man fremdeles i økologiske frilandsgrønnsaker, sier Baxt. –Men næringsinnholdet i de organiske grønnsakene fra takhagen var allikevel høyere enn USDAs nasjonale gjennomsnitt, altså bedre enn det meste av de kommersielt dyrkede grønnsakene du kjøper i de fleste butikker.2

Riverpark Farm, Manhattan. Dyrkingen foregår i flyttbare resirkulerte melkekasser. Jordforbedring skjer lokalt: Brukt jord fra kassene vendes med ny, lokalt produsert kompost i tønnen i forgrunnen. Foto: Are Carlsen

Riverpark Farm, Manhattan. Dyrkingen foregår i flyttbare resirkulerte melkekasser. Jordforbedring skjer lokalt: Brukt jord fra kassene vendes med ny, lokalt produsert kompost i tønnen i forgrunnen.


Riverpark Farm, Manhattan. The food is grown in a system of moveable crates. Soil improvement is done locally, by mixing spent soil from the crates with fresh compost in the barrel in the foreground.

Foto: Are Carlsen
Eagle Street Rooftop farm, Greenpoint. Brooklyn. Over hønseburet har man utsikt over East River og Manhattans skyline. Foto: Are Carlsen

Eagle Street Rooftop farm, Greenpoint. Brooklyn. Over hønseburet har man utsikt over East River og Manhattans skyline.

Eagle Street Rooftop farm, Greenpoint. Brooklyn.

Foto: Are Carlsen

Eagle Street Rooftop Farm

Takgartneriet på Eagle Street i Greenpoint i Brooklyn ble etablert i 2009. Det er finansiert av et par lokale ildsjeler, og drives delvis som et kommersielt gartneri og delvis som et pedagogisk foretak. Ben Flanner, en av gründerne bak Brooklyn Grange, tok sine første spadetak som delansvarlig for driften her – byjordbruk er fremdeles spesialkunnskap, som spres gjennom praksis. Jorda på Eagle Street er den samme oppblandede Pennsylvania-jorda som i Brooklyn Grange, opprinnelig beregnet på grønne tak.

“De som holder på med dette nå mener alvor. Bakgrunnen for dette alvoret er selvsagt den økende bevisstheten om den økologiske krisen verden i dag er midt oppe i.”

Eagle Street Rooftop Farm samarbeider med tiltaket Growing Chefs, som gir voksne og barn opplæring i byhagebruk, frøsanking, tilberedning av lokale grønnsaker, kompostering, grønne tak og birøkt. I tillegg tar Eagle Street imot flere skolegrupper hver uke, de samarbeider med New York Botanical Garden og deres hagebruksprogram for barn, de har opprettet et lærlingprogram i økologisk jordbruk, og de åpner hver søndag for frivillige som bare har lyst til å komme og få jord under neglene.

Hovedsponsor for Growing Chefs er The Open Space Institutes Citizen Action Program.3 OSI er en organisasjon for historisk og bærekraftig landskapsbevaring. Deres Citizen Action Program har de siste 20 årene samlet ”en rekke miljøprosjekter startet av engasjerte borgere som vil gjøre sin verden til et bedre sted å leve”. Intet mindre. Det er en mengde grønne prosjekter i gang i New York City og i andre amerikanske storbyer. Selv de største og mest kjente, som The Highline i Chelsea eller Brooklyn Bridge Park, er privat initierte og i hovedsak privatfinansierte. For hvis man vil ha noe gjort i USA, må man sette det i gang selv – så følger det offentlige kanskje etter med finansiering.

 Bønner til salgs på Union Square greenmarket. Midt på Manhattan, på 14. gate mellom Park Avenue og Broadway, er det torghandel fire dager i uken. Hoveddelen av det som selges der kommer fra delstaten New York – gjennomsnittlig avstand mellom marked og produsent er 140 kilometer. Foto: Are Carlsen

 Bønner til salgs på Union Square greenmarket. Midt på Manhattan, på 14. gate mellom Park Avenue og Broadway, er det torghandel fire dager i uken. Hoveddelen av det som selges der kommer fra delstaten New York – gjennomsnittlig avstand mellom marked og produsent er 140 kilometer.

Beans for sale at the Union Square greenmarket, where the average distance from farmer to market is 90 miles.

Foto: Are Carlsen
Andrew Coté sells New York honey in New York City. His hives are located on rooftops around Manhattan, Brooklyn and Queens. Foto: Are Carlsen

Andrew Coté sells New York honey in New York City. His hives are located on rooftops around Manhattan, Brooklyn and Queens.

Andrew Coté sells New York honey in New York City. His hives are located on rooftops around Manhattan, Brooklyn and Queens.

Foto: Are Carlsen

Riverpark Farm

Riverpark Farm er ikke noen takhage i ordets egentlige forstand – den ligger på gatenivå, skjønt den teknisk sett står på et tak – nærmere bestemt på parkeringsdekket over en uferdig byggetomt på Manhattan. Ettersom det planlagte kontorbygget skal reises så snart finanskrisen er over, er Riverpark Farm et flyttbart gartneri: dyrkingen foregår i kasser, som står pent stablet i passe arbeidshøyde utover betongdekket. Dette letter en del av arbeidet, ikke minst jordforbedringen, som kan foregå for hånd ved at kasse etter kasse tømmes for jord, som blandes med lokalt produsert kompost og fylles i kassene igjen. Og da orkanen Irene truet New York i 2011, bar en gjeng med frivillige i løpet av et par timer rett og slett hele åkeren inn under tak i nærmeste bygg.

“Sett fra et vestlig forbrukerperspektiv, der vi er oppdratt til å måle alt etter økonomisk lønnsomhet, har vi lett for å avfeie tiltak som ikke virker økonomisk effektive.” 

Kassegartneriet eies av Riverpark restaurant og drives i samarbeid med Alexandria Center for Life Science, et senter for bioteknologi og medisinsk forskning, som har stilt brakktomta til rådighet. I New York er det for øyeblikket mer enn 600 slike midlertidige brakktomter som venter på at økonomien skal forbedre seg og byggearbeidene starte opp igjen.4 Når byggingen av Alexandria Centers vestre tårn går i gang, skal den bærbare hagen flyttes til et annet sted i senteret, men fortsatt forsyne restauranten med grønnsaker.

Riverpark har over 7400 plantekasser stående på 1400 kvadratmeter parkeringsdekke, og sysselsetter to gartnere, eller urban farmers, som de kaller dem på hjemmesiden sin. For dette er tross alt Manhattan: det urbane jordbruket her har en kledelig chic fremtoning. Hver morgen kommer restaurantens kokk ut og setter sammen dagens meny etter hva som modnes i kassene. Diver Scallops med asparges og endive, grillet lam med fingerpoteter og røkte oliven eller andebryst med rabarbra – det er så man skulle tro man var i Provence. Det klirrer i romslige hvitvinsglass og freser i støpejernspanner mellom høyhusene. Og når matproduksjon er så renslig og vakkert som dette, er det jo ingenting å være redd for...

Brooklyn Grange, Queens. Takbøndene har ikke problemer med skadedyr som kaniner eller rådyr, men avlingen må beskyttes mot vinden, som kan bli sterk der oppe.  Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

Brooklyn Grange, Queens. Takbøndene har ikke problemer med skadedyr som kaniner eller rådyr, men avlingen må beskyttes mot vinden, som kan bli sterk der oppe. 

Brooklyn Grange, Queens. The rooftop crops need protection from the wind.

Den grønne byen

Jordbruk i byen er ikke noe nytt. Byen har i tidligere historiske perioder vært så nær sitt produserende omland at byborgerne bokstavelig talt kunne kjenne eimen av det, slik Carolyn Steel beskriver i sin bok Hungry City, som omtales et annet sted i dette nummeret av Arkitektur N. Og selv etter hvert som industrialisering og byvekst skilte by og land, har hager og parker, balkongkasser og potteplanter fortsatt å være en del av Vestens byliv, selv om det som er igjen i byens former for jordbruk er småtteri og oftere har vært til pryd enn til nytte. Men det urbane jordbruket, altså matproduksjon i byen, har vært diskutert som en del av en mulig byøkologi helt fra industrialiseringens barndom – fra Ebenezer Howard og hagebyene på slutten av 1800-tallet, gjennom kolonihagebevegelsen på 1920- og 30-tallet til potetåkre i parkene under krigen og 1970-tallets grasrotarbeid og kollektive kjøkkenhager. Det aller meste av det byene spiser dyrkes selvsagt i det industrialiserte landbruket. Men det grønne er fremdeles med oss, og ikke bare i plastposer i supermarkedene. 

Allikevel får man følelsen av at de som holder på med dette nå, i en by som New York, ser det som noe annet og mer enn både matauk og rekreasjon. De mener alvor. Du sprer ikke seks hundre tonn matjord utover et tak i Brooklyn, med en leiekontrakt på tjue år, for moro skyld.

Brooklyn Grange rooftop farm, Queens. Potensialet for å gjøre bruk at byens tak er åpenbart.  Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

Brooklyn Grange rooftop farm, Queens. Potensialet for å gjøre bruk at byens tak er åpenbart. 

Brooklyn Grange rooftop farm, Queens. the potential to make use of urban rooftop areas seems obvious from here.

Det er alvor

Bakgrunnen for dette alvoret er selvsagt den økende bevisstheten om den økologiske krisen verden i dag er midt oppe i. Klimaforskningen har gjort miljøkostnadene ved all menneskelig aktivitet åpenbar, og befolkningsveksten de siste par tiårene har gjort situasjonen kritisk på veldig mange områder. Politikernes manglende vilje til å ta ansvar og iverksette langsiktige tiltak har avfødt en stor underskog av private tiltak, og over hele USA er ildsjeler i gang med små og store miljøprosjekter. Byjordbruket er en del av dette bildet. Byjordbruk drives både på frivillig og kommersiell basis i Chicago, Seattle, Detroit, og mange andre steder, men New York leder an. 

“Forestill deg at man la skolehagene på taket av skolene. De fleste har ikke noe problem med å se for seg at det kunne være artig for ungene.”

–Fordelen med byer som New York er at de samler et stort marked av betalingsvillige middelklasse-forbrukere, sier Eric Haley fra Gotham Greens, et firma som dyrker salat og andre bladplanter ved hjelp av akvakultur i et kjempemessig drivhusanlegg på et tak i Brooklyn, og leverer til en kjede av økologiske supermarkeder. –I et marked som dette kan man eksperimentere med nye løsninger, som så kan utvikles videre til virksomheter i større målestokk med lavere priser. Man kan også benytte seg av bymarkedet til å informere kundene, til å endre forventningene i markedet.

Middelklassens forbruk har ofte en smitteeffekt på andre grupper. Om den eksperimentelle gartneridriften på takene i Brooklyn vil øke i målestokk og faktisk kunne bidra til å forsyne New Yorks befolkning med friske matvarer, gjenstår å se. Verken de som sitter der oppe og luker, eller de som tar turen for å kjøpe takfrisk salat eller honning har noen illusjoner om at dette er noe alle skal eller vil holde på med. Sett fra et ordinært vestlig forbrukerperspektiv, der vi er oppdratt gjennom generasjoner til å måle alt etter hvorvidt det er økonomisk lønnsomt, har vi veldig lett for å avfeie tiltak som uinteressante dersom de ikke virker økonomisk effektive. Det er mange grunner til ikke å drive byjordbruk. Det er tungvint. Arbeidsintensivt. Unaturlig. Arealbegrenset. Grønnsakene blir billigere hvis man dyrker industrielt. Og så videre. Men nettopp her ligger byjordbrukets utfordring til dagens samfunn: For at dette skal ”lønne seg”, må vi endre oss. Vi må tenke annerledes, både om byene vi bor i og om maten vi spiser.

David Graves lager syltetøy og geleer på gården sin i Massachusets. På 1990-tallet begynte han som en av de første å sette ut bikuber på takene i New York, noe som ble forbudt i 1999.  Foto: Are Carlsen

David Graves lager syltetøy og geleer på gården sin i Massachusets. På 1990-tallet begynte han som en av de første å sette ut bikuber på takene i New York, noe som ble forbudt i 1999. 

David Graves was one of the first beekeepers to place hives on New York City rooftops, well away from the bears that plagued his Massachusets farm. The 1999 ban on beekeeping in the city was lifted in March 2010.

Foto: Are Carlsen
Forbudet ble opphevet i mars 2010. Birøkten brer nå om seg, og man kan for eksempel kontakte nycbeekeeping.com hvis man vil være vertskap for en bikube eller to.  Foto: Are Carlsen

Forbudet ble opphevet i mars 2010. Birøkten brer nå om seg, og man kan for eksempel kontakte nycbeekeeping.com hvis man vil være vertskap for en bikube eller to. 

David Graves was one of the first beekeepers to place hives on New York City rooftops, well away from the bears that plagued his Massachusets farm. The 1999 ban on beekeeping in the city was lifted in March 2010.

Foto: Are Carlsen

Lønner byjordbruket seg? Naturligvis.

Det viktigste poenget med byjordbruket er at det kan endre vårt bilde av byen. Et åpenbart trekk ved vår forståelse av byen som bygningsmiljø er at den er ganske statisk. Byen er menneskeskapt, den er tenkt og bygget etter bestemte intensjoner, den består av bygninger som reises langsomt og blir stående, den endrer seg i historisk tempo. Mer skiftende, raskere prosesser, som været, årstidene, menneskenes og dyrenes liv, finner sted i byen, innenfor disse faste rammene. Og det vi kaller vedlikehold har som mål å opprettholde det statiske bildet av byen. Når markjordbær og groblad dukker opp mellom sprekkene i marmoren på operataket, luker vi dem vekk. Vi vasker, pusser og polerer, for å ”opprettholde byen” slik vi mener den skal være.

“Byjordbruket åpner for bymennesket til å tenke annerledes om seg selv som en del av et kultivert system av prosesser, som vi tar del i og er en del av.” 

Jeg argumenterer ikke for forfall. Men i byen, slik vi tenker den i dag, har vi redigert vekk naturen slik den finner sted over tid, som prosess. Samtidig gjør vi det vi kaller ”naturen” til et sted vi forestiller oss at vi kan dra til, i form av en park, en vakker elv, et utsiktspunkt eller en liten skog. Når vi gjør det, overser vi at naturen er noe som skjer. Naturen skjer i sprekkene på operataket. Naturen skjer når brakktomter gror til. Naturen skjer når regnet faller. Naturen skjer i kroker og bakevjer over hele byen, alle bortgjemte steder der det ikke feies og måkes og skures. Naturen skjer i menneskets kropp. Og kultur er måten vi lever på, kultur er alt det vi mennesker gjør når vi griper inn i, benytter oss av, viderefører og foredler naturen.

Det er dette byjordbruket åpner for: En mulighet for bymennesket til å tenke annerledes om seg selv som en del av et kultivert system av prosesser, som vi tar del i og er en del av. Et tankeeksperiment for norske forhold: Mange er enige i at det er uheldig at de fleste storbyskoler ikke lenger har skolehager. Forestill deg at man la skolehagene på taket av skolene. De fleste har ikke noe problem med å se for seg at det kunne være artig for ungene. Samtidig er det 10-20 års ventetid for Oslos 1096 kolonihageparseller. Balkonger og grønne terrasser er et ettertraktet pluss i de fleste nye boligprosjekter. Det finnes altså ubrukte menneskelige ressurser som dagens norske byer ikke gjør bruk av.

Det er ingen som tror at byjordbruket skal kunne mette byen, selv ikke de som driver med byjordbruk. Økonomisk lønnsomhet er heller ikke hovedpoenget, selv om Brooklyn Grange altså går i pluss. Den synlige framveksten av et annet lag av aktiviteter og prioriteringer i den tette storbyen handler om mer enn tomater og salat. Vi er nødt til å tenke annerledes om det aller meste hvis vi skal kunne utvikle et bærekraftig samfunn. Byjordbruket gir mange mennesker anledning til å tenke og å velge annerledes. En annen bykultur.

Fra Eagle Street Rooftop Farm, Greenpoint, Brooklyn.
 Foto: Are Carlsen
Foto: Are Carlsen

Fra Eagle Street Rooftop Farm, Greenpoint, Brooklyn.

From Eagle Street Rooftop Farm, Greenpoint, Brooklyn.

Noter
  1. . For mer om analysene, se www.farmingup.org/nutrient-den...
  2. USDA er The United States Department of Agriculture. For The USDA National Nutrient Database for Standard Reference, se http://ndb.nal.usda.gov/ndb/foods/list.
  3. Mer om The Open Space Institute på www.osiny.org.
  4. I februar 2009 opprettet New Yorks Buildings Department et register for brakktomter, som opprettholdes av den s.k. Stalled Sites Unit. Se www.nyc.gov/html/dob/html/safe...
English Summary
On the Roofs of New York

– Rooftop Farming and a New Image of the Metropolis

By Ingerid Helsing Almaas

No one believes that you are ever going to feed the city by covering the rooftops with soil. But the landscape currently appearing on top of several of America’s biggest cities offers something even more vital than tomatoes and radishes, says Ingerid Helsing Almaas in this article. It offers us a new way of thinking the city.

Almaas has visited a number of urban farms in New York. In June they are only just starting to sprout – professionals and volunteer New Yorkers bend over the neatly arrayed rows of lettuces, herbs, tomatoes, chillies and scores of other rooftop crops, weeding, feeding and watering. Chickens cluck contentedly against the Manhattan skyline, the bees are buzzing. Honey and fresh vegetables are sold way down below, by the door on the street. What is this? Yet another expression of middle-class naiveté in the face of the overwhelming statistics of urban ills? Or a new urban practice, profitable on more that just a financial level, spreading rapidly, with the potential to alter how we think the city?

Initiatives like Brooklyn Grange, a commercial farm which currently has 85 000 square feet of cultivated land above Brooklyn and Queens, or the Eagle Street Rooftop Farm, the moveable farm of the Riverpark Restaurant, Gotham Greens and many others, seem to be upping the ante on a number of more or less hippie initiatives of previous decades. The new urban farming entrepreneurs bring a combination of business savvy and community involvement to their enterprises, coupled with an environmental awareness formed not only out of concern for the protection of the natural environment, but for human survival on the planet. New urban practices are no longer just a private matter; they are vital experiments yielding invaluable experience of how to make the city work better.

And as a piece of this new puzzle, farming the city has only just begun.

Foto: Tommy Ellingsen
Ingerid Helsing Almaas
Ingerid Helsing Almaas er arkitekt MNAL og var redaktør for Arkitektur N 2004-2017.
På taket over New York
Publisert på nett 12. mars 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2012. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.