Sammen er vi mindre alene

I 20 år har Helen & Hard hatt kontor på en gammel fabrikktomt i Stavangers østre bydel. Nå bygger de bokollektivet Vindmøllebakken, og flytter inn selv.

Reinhard Kropf og Siv Helene Stangeland.

Reinhard Kropf og Siv Helene Stangeland.

Her lukter det tre. Inne i en boks midt i Stavanger er lyden av regnet og trafikken borte. Utenfor er det fabrikker og digre siloer, nordsjøbrakker stablet i høyden mellom hvite trehus. 

– Vi begynner å grave om en uke, sier Siv Helene Stangeland. Hun og partner Reinhard Kropf har drevet Helen & Hard fra fabrikkbygget på denne tomta i 20 år. Nå bygger de bokollektivet Vindmøllebakken her, og boksen jeg står i er en prototype på 28 kvm, som gjengir hvordan allrommet i leiligheten vil se ut. 

Ideen ble unnfanget i 2011, da investor Sissel Leire kontaktet Helen & Hard om et mulig samarbeid.

– Hun ville prate om hvordan vi skal bo mer bærekraftig i fremtiden, og da tenkte vi med en gang på nye kollektive boformer hvor vi kan ha en direkte relasjon til sluttbruker slik at vi kan forstå de reelle behov folk har. Når vi gjør kommersielle boligprosjekter, har vi aldri direkte kontakt med de som skal flytte inn. Megler og salgsapparat står mellom. 

Spørsmålet vi stilte var: Hvordan kan man bygge miljøvennlig, men samtidig øke livsgleden og kvaliteten i et boligprosjekt? Kan man klare begge deler?

– Og der kom deling som tematikk inn i bildet, forteller Stangeland.

Stangeland og Kropf har engasjert seg i mange oppgaver underveis.

– Vi inviterte med Kristin Støren Wigum fra Gaia Trondheim og laget først en studie om bofellesskap som ble utgangspunktet for utviklingen av selve konseptet. Vi var involvert som tomteeiere, med markedsføring og beboerkurs – vi har tatt mange roller utover arkitektrollen.

De fremtidige beboerne i Vindmøllebakken blir kjent gjennom kurs og felles middager. 
 

De fremtidige beboerne i Vindmøllebakken blir kjent gjennom kurs og felles middager. 

The future residents of Vindmøllebakken get to know each other through courses and communal meals.

Elsk din nabo

For å finne ut om det var interesse for bofelleskap i Stavanger, arrangerte kontoret et åpent seminar, midt i sentrum. De regnet med 20 besøkende, men 200 stykker møtte opp. 

– Og dette var jo i 2011, før hele delebølgen var kommet.

– Var det noe dere regnet med skulle bli en trend?

 – Nei, det ante vi jo ikke! Vi hadde en fornemmelse av at det var en fremtid i dette, men ikke at det skulle snu så fort. 

En del av tomten som i dag bygges ut eide de selv. I 20 år hadde Helen & Hard kontorer i et gammelt fabrikkbygg. Senere ble tomten fylt med kasserte nordsjøbrakker, som ikke lenger holdt god nok standard for oljearbeiderne. Men standarden var god nok for arkitektparet, og absolutt god nok til å stue vekk besøkende samarbeidspartnere og praktikanter over natten.

I sommer har brakkene fungert som et pop-up hostel. Nå får de snart nytt liv som surfecamp på jærstranden Bore, hvor EM i surfing ble avholdt i oktober. 

– Tomten vår hadde kommet til et stadium hvor det var nødvendig å gjøre noe. Vi hadde tenkt på at vi skulle gjøre et eget prosjekt her, og da var det ikke noe som var mer naturlig enn å planlegge et nytt kollektiv. Men vi ville utvide prosjektet noe, så vi tok kontakt med naboen. Sammen dannet vi og Kruse Smith et selskap, og kjøpte en tredjedel hver.

- Beboerne har kommet med mange kreative innspill som vi aldri hadde kommet på selv, sier arkitekt Stangeland. 
 

- Beboerne har kommet med mange kreative innspill som vi aldri hadde kommet på selv, sier arkitekt Stangeland. 

- The residents have contributed many ideas that we never would have come up with ourselves, says architect Stangeland.

Inne i Varmen

Bokollektivet skal ligge i Stavangers østre bydel Storhaug, i krysset Pedersgata–Støperiveien, et steinkast fra gata som heter Vindmøllebakken. I krysset, hvor det nå står en prototype som tjener som visningslokale, stod det tidligere en vindmølle som kvernet korn. Området har vært preget av mye industri og arbeiderboliger, og fikk kallenavnet “Varmen” fordi alle fabrikkene gjorde at området holdt høyere temperatur enn resten av byen. Forbi Vindmøllebakken står Felleskjøpets digre Stavanger Havnesilo i vannkanten. Kanskje blir det leiligheter i siloene en dag også? Rett øst for dette ligger det en badeplass under Bybrua, og et område som tidligere het Drollehålå. Vi blir anbefalt å ikke oversette det, men det har noe med kloakk å gjøre. 

Utformingen av boligene er inspirert av nabolagetshistorikk.

– Området er preget av gammel industri, med gigantiske siloer rett ved, og lagerbygg – en skala som ikke hører til bolig i det hele tatt. Ved siden av dette har du de bittesmå trehusene. Konseptet rommer begge skalaene: her er det mange små hus som henger sammen i et stort kvartal, slik at prosjektet knytter seg opp til både de små trehusene og de store fabrikkene.

Arkitektene har avholdt en rekke kurs i planleggingsprosessen. 
 

Arkitektene har avholdt en rekke kurs i planleggingsprosessen. 

Many seminars have taken place during the planning phase.

Tjene på å dele

Stangeland mener de to skalaene er viktige for boformen også. Det er vanskelig å få et forhold til hjemmet sitt, hvis det føles som du bor i et stort generisk bygg. Her er det mulig å identifisere de enkelte enhetene i det store kvartalet. Det som holder enhetene sammen, er fellesarealene. Ved å ta i bruk disse tilbudene, skal du kunne tjene på å dele – en modell som Helen & Hard kaller Gaining by sharing.

– Det er en idé om at både mennesker, miljø og natur kan vinne på å dele. Da snakker vi om å begrense fotavtrykk og vinne miljøkvaliteter, men også livskvaliteter. En utfordring i samfunnet i dag er at mange sitter i store hjem og har mye penger, men er ensomme, og det tærer på helse og livskvalitet.

“Mange sitter i store hjem og har mye penger, men er ensomme, og det ­tærer på helse og livskvalitet.”

Gaining by sharing skal være et svar på nye behov i markedet, for både aleneforeldre, enslige og friske eldre. 

– Dette er relativt nye grupper, som ikke blir ivaretatt i den vanlige boligbyggeindustrien. Og så er det jo en miljøtanke i bunn: vi bygger med tre og naturlige materialer og legger til rette for at mennesker skal få et mindre fotavtrykk og et bærekraftig liv, uten at de trenger å anstrenge seg. 

Dette gjøres både gjennom hvordan boligene bygges, men også ved at beboerne kan dele ting i stedet for å eie alt selv, enten det er utstyr, rom eller tjenester. 

– Boligene er lagt ut på det åpne markedet, så hvem som helst kan kjøpe?

– Ja, det er det som er det store poenget. Det kommer ikke en gruppe hit som kjenner hverandre fra før. Og derfor er det også en prosess underveis, for vi må hjelpe folk til å bygge et slags naboskap på veien.

– Det hadde jo vært veldig greit hvis det var en snekker og en rørlegger som ville flytte inn?

– Ja, ikke sant? Det kan jo være at det blir sånn at man etter hvert søker etter visse yrker: “Nå trenger vi en doktor i Vindmøllebakken”. Bredden foreløpig er fantastisk. Det er 21 enheter som er solgt, av de første 26 som er lagt ut. I dem skal det bo folk med ulik alder, yrke og livssituasjon. Den yngste er 18, den eldste er 70, og det blir både barnefamilier, enslige og par.

Gjennom workshops har beboerne vært med på å utforme boligene. 
 

Gjennom workshops har beboerne vært med på å utforme boligene. 

Through workshops, the residents have helped design the housing project.

Kreative beboerideer

Totalt blir det 40 enheter i bokollektivet. Senere skal det også bli noen få vanlige leiligheter og byvillaer. De første boligene skal stå ferdige i desember 2018. 

– Hvordan har dere jobbet med de nye beboerne?

– Vi måtte ha en kontinuitet i det, for vi rekker ikke formidle alt på et seminar, så vi la opp til et slags kurs hvor folk måtte melde seg på, som gikk over tre ganger. Da fikk alle grundig info om prosjektet, og fikk anledning til å jobbe med noen områder fordelt i grupper. For eksempel er noen av beboerne veldig opptatt av dyrking, og andre av matlaging. Da kom de med innspill. Disse workshopene skapte mange kreative ideer, som vi arkitekter aldri hadde kommet på selv. Og aller viktigst, det gav alle en anledning til å bli kjent og kjenne litt på naboskapet.

Alle innspillene ble samlet inn og forsøkt bearbeidet i utformingen. Hele tiden med et kostnadsfokus i bakgrunn, forteller Stangeland.

“En beboer ville stå og lage kaffe om morgenen, så da har vi laget en liten kaffebar i fellesarealet.”

– Alle har en ressurs eller interesse de kan by på. En av beboerne er selvutnevnt barista, og ville mer enn gjerne stå og lage kaffe om morgenen, så da har vi laget en liten kaffebar i fellesarealet. 

Tamara Kuklina er en av de fremtidige beboerne i Vindmøllebakken. Hun fikk vite om bokollektivet for to år siden, da Randi Augenstein fra Helen & Hard presenterte det i kontorfellesskapet Elefant, hvor Kuklina arbeider.

– Jeg tenkte ikke da at jeg skulle kjøpe meg inn og bli en del av prosjektet. Jeg har en veldig fin leilighet per i dag og trenger ikke noe mer. 

Kuklina lot seg lokke av muligheten til å være en del av et større miljø med like verdier og vilje til å dele. Felles kjøkken og terrasser er det viktigste.

– Jeg driver Social Cooking, matkurs med veldig lav terskel, og elsker å se hvor lett det er å ha det kjekt rundt bordet. Det kommer til å bli mye liv og hygge på kjøkkenet. 

– Kjente du noen som skal bo her fra før?

– Jeg visste om to venninner som kjøpte seg inn før jeg fikk sett hele listen. Da så jeg at jeg kjenner kanskje en tredjedel av alle beboerne. Det er folk jeg har blitt kjent med gjennom festivaler, matkurs eller grøtservering. At Siv selv skal flytte inn gir veldig mye trygghet og tillit, sier Kuklina.

- Det er linjene mellom husene som gjør planen levende. De gjør at planen puster, og antyder møter, forbindelser og kollisjoner. Fra Stangelands PhD.
 

- Det er linjene mellom husene som gjør planen levende. De gjør at planen puster, og antyder møter, forbindelser og kollisjoner. Fra Stangelands PhD.

 - The lines in between the houses make it come alive. They make the plan breathe, suggesting possible encounters, exchanges and collisons. From Stangeland’s PhD.

Små leiligheter, store fellesrom

Dette er første gang Gaining by sharing-ideen settes ut i praksis, men Helen & Hard holder på med tilsvarende prosjekter i Oslo og Bergen.  

– Hvordan former deletanken bygningene?

– Vi er opptatte av å integrere fellesarealene på en måte som gjør at når du går ut av leiligheten din så skal du føle at du allerede går inn i et fellesskap, og ikke i en anonym gang, sier Stangeland. 

“Når du går ut av leiligheten din skal du føle at du går inn i et fellesskap, ikke i en anonym gang.”

– Det finnes mange boligprosjekter som har fellesarealer, i kjeller eller på bakkeplan eller på taket, men det er ikke nødvendigvis den beste måten å organisere dem på.

I Vindmøllebakken ligger det et stort fellesareal i midten, med boenheter rundt.

– Hver gang du går ut av boligen din opplever du at du er en del av fellesområdene. Det gjør at du enkelt ser den merverdien det er å ha 500 kvm med fellesareal tilknyttet boligen din. Det er ikke noe du må gå langt for å finne fram til. 

Gaining by sharing-konseptet kniper inn på arealet i selve leilighetene og tilbyr fellesarealene i stedet.

– Du skal ha mulighet til å trekke deg tilbake, og alt du trenger er i leiligheten. Men ved å dele på det man kanskje ikke trenger hver dag, kan man få et mindre fotavtrykk. I stedet for at hver leilighet har et gjesterom, har vi to felles gjesterom som kan reserveres når du faktisk har overnattingsbesøk. Slik sparer du ganske mye plass i en leilighet. Men du har ikke et kjempekjøkken. Du har kun et minikjøkken, også har du et storkjøkken du kan gå ned til når du har folk på besøk eller skal diske opp noe større.

Vindmøllebakken har bare fem parkeringsplasser for bil, hvorav tre inngår i en bildeleordning.

– Går folk med på det?

– Ja, det har gått helt uten gnisninger. Nå ligger jo boligene sentralt, i en frodig bydel som har alt, men jeg trodde det skulle bli et mye større problem. 

– Folk er ferdige med bilen.

– Ja, eller helt klare for å dele, i hvert fall.

Alle har en ressurs å by på, mener Stangeland. Her en skisse fra planleggingsmøtene.
 

Alle har en ressurs å by på, mener Stangeland. Her en skisse fra planleggingsmøtene.

Everyone has resources to bring to the table, Stangeland thinks. Here a sketch from the planning stage.

Gentrifiseringen kommer

Når boligene står klare, skal Stangeland og Kropf flytte inn selv. Nå bor de i en 50-tallshytte ute på Tungeneset, rett ut i Nordsjøen, en liten halvtime fra kontorene i Stavanger. Helen & Hards nye kontorer i Erfjordgata ligger ganske nøyaktig 500 meter oppover haugen fra Vindmøllebakken, innover i bydelen fra havnen. Men Stangeland har aldri bodd i noe kollektiv før, noen gang. 

– Ikke engang i studietiden. Men jeg har bodd i en av de resirkulerte brakkene vi kjøpte billig fra et flotell. Og jeg har vokst opp i en stor familie, forteller hun.

Stangeland vokste opp i nettopp denne bydelen, og har sett den blomstre opp de senere årene. 

– Jeg kjenner det godt fra jeg var liten, og har sterkt eierskap til området. Og vi var tidlig ute med å etablere Helen & Hard her, fordi vi så potensialet. 

– Hvorfor akkurat her?

– Det er den mest urbane delen av Stavanger, folk har bare ikke skjønt det før nå. Nå popper det opp nye kafeer og kreativ næring inntar fabrikkene. I oljebyens vekstperiode ble dette området aldri helt gentrifisert, sånn som tidligere industriområder typisk ble i andre byer. I Stavanger skjedde den nye næringsetableringen på Forus av alle steder og det ble skapt en ny bydel der. Så dette kom veldig sent i gang. Derfor er det mye som er intakt.

Det står mange fabrikker tomme i området, forteller Stangeland. I 2005 var Helen & Hard med på en av de første transformasjonene, av gamle Tou bryggeri, som nå er en kulturscene. Kontoret har gjort flere boligprosjekter i området og engasjert seg i bydelens utvikling.

– Hvordan skal dere sørge for at det holder seg ålreit her, da? At gentrifiseringen ikke kommer og tar dere?

– Det hjelper kanskje med et boligprosjekt som dette. At det er noe mer langvarig som kan holde på nabolagets ånd over tid. Også er den ganske fersk, den utviklingen som skjer her, så vi har noen gode år foran oss.

– Hvorfor har du tro på bokollektivformen?

– Bortsett fra det bærekraftige aspektet er det også min livssituasjon som påvirker meg. Jeg er partner med Reinhard og vi farter rundt og vi har ikke barn, så jeg savner ofte et sted jeg kan ta en kaffe med noen på morgenen. Hvorfor må jeg sitte alene og spise frokosten min? Ut fra et eget behov har jeg tenkt at det må være veldig deilig hvis skrittet ut i et fellesskap er mye mindre enn hvis jeg må avtale å gå på en kafé hvor jeg er omgitt av fremmede folk. 

I fellesarealene kan beboerne boltre seg i grøntarealer og bli kjent.

I fellesarealene kan beboerne boltre seg i grøntarealer og bli kjent.

In the shared spaces, the residents can enjoy green areas and get to know each other.

Ved å dele på det man kanskje ikke trenger hver dag, kan man få et mindre fotavtrykk. 

Ved å dele på det man kanskje ikke trenger hver dag, kan man få et mindre fotavtrykk. 

By sharing the functions you might not need every day, your carbon footprint is minimized.

Selvgrodd bykvartal

Gjennom praksis og utdanning innenfor bærekraftig ledelse har det kollektive feltet lenge vært viktig for Stangeland. 

– Jeg liker å se hva vi klarer å skape sammen. Det er en interesse jeg har uavhengig av bokollektiv. Jeg har opplevd mange ganger at vi klarer så mye mer når vi er flere. Og at forskjeller er berikende og ikke noe å være redd for.

Stangeland kaller Vindmøllebakken for et ambisiøst byggverk.

– Alt er lagd i tre, med synlig konstruksjon. Deler av prosjektet går opp i fem etasjer. Vi har jobbet med et østerriksk firma som har god erfaring, og det er viktig for oss at når du bor på litt mindre areal, kompenseres det for med gode materialvalg. Veggene er heltrematerialer, som regulerer varme og fukt på en god måte og gir god akustikk.

I fellesrommene er det dobbelhøye rom, halvklimatiserte soner og klimatiserte soner og et gårdsrom i midten. Gjennom beboernes påvirkning har byggene fått et frodig taklandskap. Mange har en egen takhage og terrasse og forskjellige typer loftstuer. I leiligheten Stangeland og Kropf skal bo i selv, får kanskje prototypen en ny funksjon som loftstue.

– Det ser litt selvgrodd ut, selv om det har en enkel struktur med 20 “hus” som har flere etasjer med leiligheter. Det kan se ut som om de har jenket seg til hverandre gjennom årenes løp. 

På tomten står det i dag noen brakker fra Nordsjøen, som i sommer tjente som pop-up hostel. 

På tomten står det i dag noen brakker fra Nordsjøen, som i sommer tjente som pop-up hostel. 

On the lot today is a pop-up hostel.

Prototypen står på hjørnet av tomten. Den er laget i samme materialer som bokollektivet skal ha. 

Prototypen står på hjørnet av tomten. Den er laget i samme materialer som bokollektivet skal ha. 

The prototype is built on the corner of the lot. It is made from the same materials as the finished apartments will be.

English Summary
Gaining by Sharing – Vindmøllebakken

Article by Solveig Nygaard Langvad

For twenty years, architects Siv Helene Stangeland and Reinhard Kropf of Helen & Hard have owned an industrial lot in Stavanger. The old factory building served as their offices. Now they are building a co-living housing project on the lot, with 52 units. One of them will be their new home.

– The idea is that you can gain by sharing, because of all the social, economic and environmental benefits sharing brings, says Stangeland.

Helen & Hard hosted an open seminar in Stavanger, to see if there was interest in a co-living housing project. They expected 20 people to turn up, but instead 200 people attended the seminar. This was in 2011, before the sharing economy took off and sharing became a trend, Stangeland explains.

The project is located in eastern Stavanger, in an old industrial area where Stangeland grew up. The neighbourhood is in a process of gentrification, and new cafes and business are moving in. The apartments are sold on the open market, so anyone can move in.

– That’s the point. There won’t be a large group of people moving in that already know each other.

Of the 26 units that have been put up for sale so far, 21 of them are sold. The buyers are between 18 and 70 years old, and among them are families with young children, single adults and couples. One of them is Tamara Kuklina.

– I run Social Cooking, a cooking class that anyone can join, and I love to see how much fun people can share around a table, she says. Kuklina plans to spend a lot of time in the communal kitchen. 

Stangeland has explored the collective field through her work before and appreciates working with others to see what one can accomplish together.

– I’ve experienced many times that we can achieve so much more that way. And that differences are a good thing, not -something to fear, she says.

Solveig Nygaard Langvad is a journalist and linguist, and a member of the Arkitektur N editorial team.

Sammen er vi mindre alene
Solveig Nygaard Langvad
Solveig Nygaard Langvad er journalist og språkviter, og redaksjonell medarbeider i Arkitektur N.
Sammen er vi mindre alene
Publisert på nett 13. november 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.