Smukke tanker tenkes best i smukke rom

Smukke tanker tenkes best i smukke rom

Vi vet at den estetiske utformingen av omgivelsene påvirker våre tanker, følelser og adferd. Dette gjelder ikke minst for skolebygninger og skolens uterom. Arkitekturen, fargene og innredningen av skolen skal ska­­pe trivsel og lærelyst blant elevene. En pen og velholdt skole gir dessuten et viktig signal om hva samfunnet vektlegger og prioriterer. Når det skal bygges en ny skole eller en gammel skal renoveres, bør det derfor legges stor vekt på den estetiske utforming. At dette skjer, er dessverre ingen selvfølge. 

Skolen i forrige århundre

Samfunnsforholdene og med dette også barns og unges oppvekstmiljø ble drastisk endret i løpet av det forrige århundret, og også i skolen ble det foretatt store forandringer. I stedet for skole hver annen dag ble det innført fem dages skoleuke, skoledagen ble forlenget – i dag tilbringer man­ge barn opp til åtte timer på skolen – , og antall obligatoriske skoleår økte fra syv til ni år. Mot slutten av århundret, i 1997, fikk grunnskolen en ny, spenstig og fremtidsrettet læreplan. R97 innebar et brudd med den tradisjonelle klasseromsundervisningen, og fordret nye fysiske rammer både for tverrfaglig samarbeid og prosjektundervisning. Reformen innebar også at skolestart ble satt til seks år. Lek og fysisk aktivitet, både ute og inne, ble satt i fokus, og skolens uterom skulle fungere som undervisningsarena og møteplass under og etter skoletid. Skolen som lokalt kulturhus ble for første gang omtalt som et offentlig mål i kulturmeldingen fra 1974. R97 understreker igjen at skoleanlegget også skal fungere som noe mer enn et undervisningssted. «Skolen ut i nærmiljøet og nærmiljøet inn i skolen» er et gjennomgangstema.

Likevel, gjennom hele det forrige århundret ble de aller fleste skoler bygget over den samme lesten – klasserom på 60 kvm, plassert enten på den ene eller på begge sider av en korridor og utstyrt med tavle og kateter. Skolegården ble utformet som en asfaltørken, og skolebyggene ble bare brukt til undervisning. Etter skoletid og i helger og ferier, det vil si 187 dager i året, sto de tomme. Hvordan var det mulig at utformingen av skolene ikke endret seg når alt annet var forandret? Hvorfor skjedde dette når skoleanleggenes formgiving hverken er «gudegitt» eller lovregulert? 

Skolesektoren har ofte brukt tidspress og dårlig økonomi som begrunnelse for mangel på idéutvikling ved nybygging. Det­te er likevel ingen fullgod forklaring på den påfallende mangel på endring og nytenkning i skolebyggingen. Av de samlede kom­­­munale ressursene brukes hele 30–40 % på skolen. Skolesektoren burde dermed representere mulighetenes og ikke beg­rensningenes arena, også i forhold til utforming av skoleanleggene.  

Det er naturlig at det tar tid før nye forutsetninger og krav gir seg utslag i praktisk politikk, også innenfor skolesektoren. Kon­servatismen i den fysiske utforming av sko­­lemiljøet kan også forklares med tilnærmet fravær av samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og fagmiljøer. Det å bygge og drive en skole som følger opp skole- og kulturpolitiske mål, kan ikke overlates til skolesektoren alene. Oppgaven er så ­kompleks at den fordrer et samarbeid på tvers av de tradisjonelle etatsgrensene både i fylkeskommunene og kommunene.

Det er fortsatt liten tradisjon for at pedagoger og arkitekter samarbeider når nye pedagogiske planer skal finne hensiktsmessige fysiske rammer. Planleggingen skjer ofte i lukkede rom, og de to faggruppene arbeider isolert fra hverandre. Peda­gogene har sine ønsker for hvordan en god skole skal være, mens mange arkitekter også har ambisjoner om å tegne et bygg som synliggjør deres egne ideer - uten at dette nødvendigvis resulterer i en god skole. Felles for de to faggruppene er dessuten at den kompetansen som bygges opp, ofte er «privat»; den deles ikke med andre. En god skole kan dessuten bare utvikles gjennom planlegging organisert som en prosess, med vekt på brukermedvirkning der også synspunkter og erfaringer fra elevene trekkes inn. 

Smukke tanker tenkes best i smukke rom
 

Nye trender 

Norsk Form opprettet programmet «Skole og omgivelser» i 1998. Et av målene var å utvikle skoleanlegget som kulturhus med vekt på estetikk, funksjon og kvalitet. I regi av programmet er det opprettet to nettverk, et for utviklingen av morgendagens grunnskole og et for fremtidens videregående skole. Begge nettverkene skal arbeide med sammenhengen mellom pedagogiske mål og den fysiske utforming av skoleanlegget. Her møtes representanter for skole, kultur og teknisk etat. Nettverkene fungerer som arenaer for erfaringsutveksling, kompetanseoppbygging, idéutvikling og legitimering av nytenkning. Det er også utviklet et nordisk nettverk.

I 1998 tok Utdannings- og forskningsdepartementet initiativ til opprettelse av en årlig skolebyggpris. Sekretariatet ble lagt til Norsk Form. Prisen har fungert som en stimulans til utvikling av gode, estetiske og funksjonelle skoleanlegg. I 2000 ble det opprettet en låneordning for fylker og kommuner til nybygg og rehabilitering av eksisterende skoler. I tilknytning til ordningen er det lagt en egen veiledningstjeneste til Læringssenteret. 

Norsk Forms erfaring fra arbeidet med skoleanlegg er at det nå skjer en revolusjonerende endring i mange kommuner og fylkeskommuner. Skoler bygges uten korridorer og klasserom, men med auditorier der 60–80 elever kan få undervisning. Det bygges grupperom for 12–15 elever der det også legges til rette for individuell læring. Lærernes arbeidsplass integreres i undervisningsarealene, og det legges vekt på utforming av gode møteplasser mellom brukergrupper. Disse skolebyggene er preget av åpenhet og fleksibilitet og muliggjør så vel tilpasset opplæring som tverrfaglig og prosjektrettet undervisning. 

Også innredning av skoleanleggene og kunstnerisk utsmykking er i ferd med å skifte karakter. Og endelig: Den første sko­len som er plassert, planlagt og utformet med sikte på en funksjon som lokalt kultursenter, Flåtestad skole, er under bygging i Oppegård kommune. 

Smukke tanker tenkes best i smukke rom
 

Endringsprosessen må ­videreføres og utvides

Behovet for nybygg av grunnskoler vil trolig avta etter 2006. For videregående skoler har behovet vært avtagende fra 2001. Fortsatt vil det imidlertid være et stort behov for ombygging av eksisterende skoler. I Kvalitetsutvalgets innstilling, som ble lagt frem for undervisningsministeren i juni i år, forsterkes avskaffelse av klassebegrepet. Det understrekes at undervisningen skal foregå i små og store grupper med vekt på tverrfaglighet og fleksibilitet. Fy­sisk aktivitet skal få en større plass i skolehverdagen. Den kulturelle skolesekken innebærer at eleven i større grad skal oppleve profesjonell kunst og kultur. Men da må skolens lokaler utformes for en slik undervisning og formidling. 

Selv om myndighetene viser gode tendenser til nytenkning, er det fortsatt altfor mange skoler som bygges med utgangspunkt i gamle undervisningsformer. Og fortsatt gis ikke skolens uterom den prioritet som er nødvendig for å oppfylle målene i R97. Det som finnes av ressurser, går til skolebygget, og uteområdet forblir uegnet både for undervisning, lek og fysisk aktivitet. Men noe skjer. Styrket innsats, årvåkenhet og nytenkning gir håp for de ’nye rom for smukke tanker’.

Ansvaret for utbygging av skoler ligger i kommunene og fylkeskommunene, og det er disse som byggherre som tar den endelige beslutningen når det gjelder den kvalitative, funksjonelle og estetiske utforming av skoleanlegget. Arkitektene fungerer imidlertid som viktige premissleverandører for den politiske beslutningen på lokalt og regionalt nivå, og bidrar dermed til å påvirke sluttresultatet. Arkitekten kan dessuten være med på å påvirke planprosessen slik at de ulike brukergruppene blir trukket inn. Skoleanleggene er med på å prege oppvekstvilkårene for barn og unge gjennom en lang og vesentlig periode av deres liv. Derfor er det ønskelig at vi har oppgående og bevisste arkitekter som anser det å tegne skoler som en viktig samfunnsoppgave.

Smukke tanker tenkes best i smukke rom
 
Noter
    Fakta

    Annichen Hauan er prosjektkoordinator for programmet «Skole og omgivelser» i Norsk Form.

    English Summary
    Beautiful spaces produce beautiful thoughts

    by Annichen Hauan, Norsk Form

    The new school reforms of 1997, R97, entailed breaking away from traditional classroom teaching, demanding a new physical framework for interdisciplinary sessions and project work. Schools are increasingly meant to function for the local community both inside and outside of school hours, the aim being to use school buildings as local cultural facilities.

    Despite these new requirements, schools continue to be constructed around the same basic model, with classrooms and corridors around an empty tarmac yard. The lack of development was 

    ex­­­­­p­lained away by reference to time pres­sures and financial constraints, but as most municipalities in Norway spend 30-40 % of their total budgets on education, it was pressing to focus on schools as arenas of possibility.

    Building and running a school which fulfils the current political and cultural aims is a complex task, which requires the forg­ing of new links between teachers and architects. Norsk Form established the prog­ramme «School and surroundings» in 1998, to develop the idea of schools as cultural buildings, and the same year the Ministry of education and research started awarding an annual prize for the best ­school building, aesthetically and functionally. At the moment school building is undergoing a revo­lution. Schools are planned with auditoria and group rooms rather that classrooms and corridors, there is a new focus on ­meeting places, openness and flexibility. There is still much to be done, but things are happening, and architects will be important participants in the process.

    Annichen Hauan
    Annichen Hauan var prosjektkoordinator for programmet «Skole og omgivelser» i Norsk Form.
    Smukke tanker tenkes best i smukke rom
    Publisert på nett 04. september 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2003. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.