Samlet sett indikerer dagens kunnskap at bruk av teppegulv kan knyttes til økt risiko for uønskede helseutfall. 

Teppegulv, inneklima og helse

Er teppegulv en risikofaktor for innemiljøet, for eksempel i kontorer? Og hva slags forskning finnes det egentlig på dette området? En gruppe helse- og byggforskere har gjennomgått det som finnes av dokumentert kunnskap om teppegulv, helse og inneklima.

Teppegulvets undergrunnsbevegelse. Foto: Anders F. Kaardahl

Teppegulvets undergrunnsbevegelse.

Underground movement in the world of dirty carpets.

Foto: Anders F. Kaardahl

På 1980-tallet ble det påvist negative effekter av heldekkende teppegulv i kontorer, skoler, barnehager og boliger, både for opplevd inneklima, luftkvalitet og helse. Det blir jevnlig hevdet, bl.a. fra teppebransjen, at tidligere frembrakt kunnskap og risikovurderinger nå er foreldet og at moderne tepper er uproblematiske også for personer med astma og allergi. Fra helsehold har vi ikke funnet slik dokumentasjon og vi anbefaler varsomhet med bruk, særlig der brukerne er eller kan være barn og personer med astma og allergi. Nå øker bruken av teppegulv, særlig for å dempe støy i åpne kontorlandskap, men også i noen grad i skoler og barnehager. Vi har derfor gjennomgått den tilgjengelige fagfellevurderte dokumentasjonen for teppegulv, helse og inneklima. Oppdatert gjennomgang er åpent tilgjengelig med referanser.1

 I helserisikovurderingen har særlig to forhold interesse: 
  1. Tepper kan virke som et depot for forurensning inne dvs. at smuss, støvpartikler, allergener og annen biologisk forurensning kan bygge seg opp i teppene og frigjøres på nytt senere.  
  2. Tepper kan avgi flyktige organiske forbindelser (VOC) som kan lukte og irritere slimhinnene, særlig hos følsomme individer. Forurensning over lengere tid avhenger bl.a. av tilførsel av smuss, pleie- og renholdsmidler og renholdsrutiner. 

Teppegulv som eksponeringskilde

Det finnes ikke fagfellevurdert dokumentasjon på at teppegulv har ”luftrensende effekt”, slik enkelte produsenter hevder. I 2005 publiserte det tyske astma- og allergiforbundet en rapport som påstår at tepper fjerner mer finstøv fra inneluft enn harde gulv. Gjennomsnittlig svevestøvkonsentrasjon var 62,9 µg/m³ over harde gulv, mot 30,4 µg/m³ over tepper. Studien er imidlertid ikke fagfellevurdert og angir ikke finansieringskilde, men mange kommersielle aktører refererer til den.  

Publisert forskning viser at det er mer støv, bakterier og allergener i tepper enn på harde gulv. Fjernes teppene, reduseres eksponeringen for allergener, biologisk støv og husstøvmidd. Ved gange på gulv ga teppegulv 2-4 ganger mer oppvirvling av partikler (3,0–10,0 µm) enn harde gulv.  

På skoler er det påvist mer støv fra teppebelagte rom, og støvet var mer betennelsesfremmende enn støv fra harde gulv. Når standardisert støv ble tilført ulike overflater, viste det seg at gjenvinningsfraksjonen ved støvsuging var betydelig lavere fra grove og porøse overflater sammenlignet med harde overflater, og lavest gjenvinning var det fra tepper. Tepper blir ”depot” for tilført forurensning, med økt evne til å irritere og gi betennelse i luftveiene. I belgiske skoler var forholdet mellom mengde svevestøv (< 2,5 µm) i inneluft og uteluft to- til tredoblet i klasserom med teppegulv sammenliknet med klasserom uten teppegulv. Teppegulv, stoppede møbler og klær var viktige reservoarer og kilder for allergener, spesielt fra husstøvmidd og kjæledyr. 

Det hevdes at visse nyere tepper (med f.eks. rette fibre uten vridning eller løkke, som på mer tradisjonelle tekstiltepper) samler mindre smuss og er lettere å holde rene. Det er imidlertid funnet mer allergener fra husstøvmidd i teppegulv enn harde gulv, uansett hvordan teppene var bygd opp. Mengden allergener var størst i de dypeste lagene av teppene. Tilsmussingsforsøk viste at harde gulv kan gjøres 99–100 % rene, mens tepper kun ble 19–67 % rene. Beste metode for rengjøring av tepper var teppebørstesuger med roterende børstemunnstykke. Teknologisk Institutt fant mer støvavsetning og høyere andel levedyktige mikroorganismer i støv fra tepper enn i støv fra harde gulv. Lokalene ble fulgt over ett år, og ble rengjort to ganger per uke. Teppene ble ekstraksjonsrenset etter ett år. Tepperens reduserte ikke støvmengden i tepper eller andel mikroorganismer i støvet. 

Våtrengjøring av tepper med såpe har liten effekt på middforekomst. Tilførsel av fuktighet kunne øke middbestanden. Neem-olje (et naturlig treekstrakt) og benzalkoniumklorid hadde ikke effekt. Støvsuging kunne endre fordelingen av midd i teppegulv, men var lite effektivt til å fjerne midd. Ingen metode hadde effekt på mugg. 

Helseutfall av tepper

Blant ansatte i skoler med teppegulv er det funnet mer øyeirritasjon, hovne øyelokk, og nese- og luftveisirritasjon (tørr/sår hals, irritasjonshoste), ansiktsutslett, hodepine, unormal trøtthet og forkjølelsesfornemmelse. Andelen personer som rapporterte om statisk elektrisitet var også høyere. Å fjerne tepper reduserte symptomene til et nivå som tilsvarte teppefrie lokaler. 

Tilsvarende viste en stor dansk studie (”Rådhusundersøkelsen”) en klar sammenheng mellom forekomst av slimhinneirritasjon og teppegulv. Studier i klimakammer viste mindre tørr hud og irritasjon av øyne og slimhinner, bedre opplevd luftkvalitet og økt kvalitet og hastighet i gjennomføring av arbeidsoppgaver etter fjerning av eldre teppegulv.

Syntetiske tepper er blitt knyttet til astmasymptomer og allergi hos barn (8-12 år) i tilfeller hvor teppene var lagt i løpet av de siste 12 månedene. Sammenhengen var betydelig lavere dersom teppegulvet var eldre enn 12 måneder. På arbeidsplasser ga en kombinasjon av teppegulv og forekomst av muggsopp nærmere fem ganger økt risiko for astma. 

Luftveisinfeksjoner i barndommen er assosiert med kronisk luftveissykdom senere i livet. Fukt og synlig mugg, heldekkende teppegulv, kjæledyr og passiv røyking i hjemmet er forhold som medvirker til hyppige luftveisinfeksjoner hos barn. Heldekkende teppegulv i barndommen var knyttet til nesten dobling av risiko for astma som voksen. Blodprøver fra 250 seks år gamle barn viste økt tegn til betennelse i forbindelse med oppussing hjemme. Nye heldekkende tepper ble knyttet til økning i bestemte betennelsesmediatorer.

Samlet sett indikerer dagens kunnskap at bruk av teppegulv kan knyttes til økt risiko for uønskede helseutfall. 

Samlet sett indikerer dagens kunnskap at bruk av teppegulv kan knyttes til økt risiko for uønskede helseutfall. 

Research shows that the use of carpets can have adverse health effects.

UIike studier har vist at teppegulv var assosiert med økt risiko for barneastma, spesielt risiko for tidlig astmautvikling, kronisk hoste, nesten tre ganger hyppigere astmainnleggelser, og om lag firedobling av gjeninnleggelser på sykehus for astmaanfall. Både hos spedbarn og eldre barn var både mild og alvorlig hvesende pust assosiert med teppegulv. Risikoen for tidlig astmadebut økte om lag tre ganger hvis et barn ble eksponert for både teppegulv og alvorlig luftveissykdom før to års alder. 

I den europeiske OFFICAIR-studien, der 7441 kontoransatte deltok, var bygningsrelaterte helseplager signifikant hyppigere i bygninger der teppegulv var det mest brukte gulvbelegget. 

En godt dokumentert, men ikke fagfellevurdert, SINTEF-rapport undersøkte helsetilstanden til elever før og etter to inneklimatiltak på skoler i Trondheim. Fire skoler fikk oppgradert ventilasjon, tre fikk fjernet tepper og fire skoler var referanseskoler uten tiltak. Skolene som fikk fjernet teppene opplevde størst effekt, med reduksjon av antall personer med kvalme, uvelhet og konsentrasjonsproblemer. Det var også en klar bedring av plager som kløe og svie i øynene, svimmelhet og ørhet. 

Samlet sett indikerer dagens kunnskap at bruk av teppegulv kan knyttes til økt risiko for uønskede helseutfall i form av astma, allergi og inflammatoriske responser. Også nylagte plast-/vinylgulv synes å være assosiert med enkelte av de samme helseeffektene som teppegulv, men i mindre grad. 

Renhold av harde gulv og tepper

Harde og halvharde gulvmaterialer (stein, keramiske fliser, vinyl, linoleum, gummi, parkett) kan rengjøres med kombinasjonsmaskiner eller manuelt ved mopping. Helst brukes tørrere metoder med så lite fuktighet og rengjøringsmidler som mulig. De fjerner så godt som all smuss uten at det virvles opp støv. Ved lav smussbelastning, som i kontorlokaler, er det tilstrekkelig å rengjøre gulvene en gang i uken. I trafikkerte miljøer (korridorer etc.) kan det dannes støvaggregater (“hybelkaniner”) ved så lav rengjøringsfrekvens, men det er primært et estetisk problem.

Harde gulv er godt egnet for kvalitetsstyrt renhold fordi smuss er godt synlig. Foto: laminate-flooring.com

Harde gulv er godt egnet for kvalitetsstyrt renhold fordi smuss er godt synlig.

Hard flooring works well for quality control of cleaning routines, because you can see the dirt.

Foto: laminate-flooring.com

Harde gulv kan vedlikeholdes med gulvpleiemidler med lav avgassing av flyktige organiske forbindelser (VOC). Andre vedlikeholdssystemer, som oljebehandling av tregulv, kan være svært kostnadskrevende og avgi mer VOC til innelufta. Polering kan brukes til lettere vedlikehold av harde gulv, men kan frigjøre partikler og gi oppvirvling av støv. Slike maskiner må derfor være utstyrt med støvkappe og et effektivt støvoppsamlingssystem. 

Tepper er, i motsetning til harde gulv, tredimensjonale konstruksjoner hvor det er vanskelig å fjerne all smuss. Renhold av tepper bør bestå av hyppig støvsuging av hele flaten, minimum to ganger i uken, teppebørstesuging av belastede arealer minst én gang i måneden, og dyprensing med ekstraksjon minst én gang i året. Det må benyttes maskiner med HEPA-filter som fjerner finstøvet fra utblåsingsluften. Tepper kan også trenge flekkfjerning, antistatbehandling og impregnering. Dette medfører imidlertid gjerne bruk av uønskede kjemikalier som kvartære ammoniumforbindelser, silaner, fluorpolymerer og flyktige organiske forbindelser.

Riktig utført renhold av tepper er mer ressurskrevende enn renhold av harde gulv. Ved beregning av rengjøringstid benyttes gjerne såkalte nøkkeltall. Mens mopping har et nøkkeltall på 0,09 (tørr)–0,13 (fuktig) minutter per kvadratmeter, har støvsuging et nøkkeltall på 0,20 minutter per kvadratmeter. Siden tepper i tillegg krever hyppigere rengjøring enn harde gulv, vil riktig rengjøring av tepper koste 3–4 ganger mer. I praksis prises likevel rengjøring av tepper likt med rengjøring av harde gulv fordi:

  • Smuss synes mindre og redusert renhold reduserer ikke visuell rengjøringskvalitet
  • Teppebørstesugere brukes lite i Norge og kuttes gjerne ut
  • Tepperens med ekstraksjon utsettes gjerne så lenge som mulig og foretas ikke som anbefalt

På sikt kan forurensning akkumuleres og redusere luftkvaliteten. Rengjøringsegenskapene til tepper avhenger i større grad av konstruksjon og materialtyper enn harde og halvharde gulvbelegg. Både luv, bærelag og baksideskum kan holde på forurensninger og avgi gasser. 

Ved kvalitetsstyrt renhold avtales en bestemt kvalitetsprofil, og renholderen vurderer hva som er nødvendig for å oppnå avtalt rengjøringskvalitet. Harde gulv er godt egnet for kvalitetsstyrt renhold fordi smuss er godt synlig. Tepper kan skjule store mengder smuss, og støv danner ikke “hybelkaniner” som lett sees. Derfor kan det ikke benyttes et rent kvalitetsstyrt renhold med visuell oppfølging. Det må benyttes faste rengjøringsfrekvenser for teppegulvene hvor hele arealet støvsuges uansett om teppene ser rene ut eller ei. 

Konklusjoner

Teppegulv kan virke som et depot for inneklimaforurensning i form av støvpartikler, allergener og annen biologisk forurensning som senere kan avgis til innemiljø. Det er imidlertid få studier som har undersøkt hvorvidt teppegulv fører til økte mengder støv i inneluften sammenlignet med harde gulv, og det hersker fremdeles noe uklarhet rundt dette. Vi finner ingen klar dokumentasjon for effekt av støvreduserende teppegulv.

Helsen til personer med astma- og allergi påvirkes av innemiljøforhold. Den enkelte må i stor grad prøve tiltak og observere egen tilstand. Siden forekomsten av astma og allergier er høy, særlig blant barn og unge, bør forholdene legges til rette for å redusere eksponeringen for det en ikke tåler. 

Vi mener det bør utvises varsomhet ved bruk av (heldekkende) teppegulv i skoler, barnehager og kontorer med mindre særskilte behov mht. akustikk gjør at teppegulv er å foretrekke. Akustikkproblemer kan i mange tilfeller løses på andre måter enn ved å legge teppegulv. 

På arbeidsplasser må arbeidsgiver/byggeier ta hensyn til at individuell valgfrihet er redusert mht. renholdsrutiner, materialbruk og innredning.

Noter
  1. Bakke JV, Øvrevik J, Schwarze PE, Hongslo JK, Nilsen SK, Becher R. “Teppegulv. Inneklima og helsepåvirkning.” Allergi i praksis 2016; 2: 47- 54. www.naaf.no/ar/naafs-blader/Fagbladet_Allergi_i_Praksis/
English Summary
Carpeted floors, indoor climate and health

Article by Jan Vilhelm Bakke, Rune Becher, Steinar Nilsen and Johan Øvrevik  

The carpet industry regularly claims that not only do carpets not pose any problems for indoor climate; they can actually clean the air. However, both well-established and new research has shown clearly that this is not the case: there is more dust, bacteria and allergens in carpeted floors.

In this article, researchers Bakke et.al. summarises the peer-reviewed research in this field, and conclude that carpets should only be used with the greatest care in environments like schools, kindergartens and offices to avoid unnecessary health risks.

Jan Vilhelm Bakke
Jan Vilhelm Bakke er overlege ved Arbeidstilsynet.
Rune Becher
Rune Becher er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Steinar Nilsen
Steinar Nilsen er seniorforsker ved SINTEF Byggforsk.
Johan Øvrevik
Johan Øvrevik er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Forsiden: Munkedamsveien 62, OsloArkitekt: LPO Arkitekter A Foto: Ivan Brodey
Publisert på nett 22. oktober 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.