Urbant friluftsliv og det performative landskap

Friluftsliv er noe mange nordmenn setter pris på. Men hva skjer med muligheten for friluftsliv når byene vokser og fortettes? Bianca Hermansen og Sophia Schuff bringer et nytt begrep på banen: Urbant friluftsliv, aktiviteter som utnytter friheten i landskapene i den urbane periferien. Men etter som byene sprer seg kan ikke det urbane friluftslivet overlates til tilfeldighetene, det må bli en del av planleggingen.

Det må være mulig å videreutvikle et enda mer inkluderende, bærekraftig og likestilt friluftsliv både i, omkring og utenfor urbane områder, mener artikkelforfatterne. Foto: Cititek

Det må være mulig å videreutvikle et enda mer inkluderende, bærekraftig og likestilt friluftsliv både i, omkring og utenfor urbane områder, mener artikkelforfatterne.

It must be possible to develop a more inclusive, sustainable and egalitarian outdoor life both in, around and outside of the urban areas, say the authors.

Foto: Cititek

Nasjonal identitet kan ta mange ulike former i Norge, men forestillingen om “det norske” er aldri langt unna. Mange nordmenn mener at det å ha tilgang til utendørsaktiviteter og å kunne bevege seg fritt rundt er definerende for en norsk nasjonalidentitet. I en spørreundersøkelse utført av Aftenposten hevdet over 17 500 nordmenn, et overveldende flertall, at det å være utendørs i frisk luft, enten på ski eller til fots, for så å returnere til en beskjeden hytte, var den ultimate beskrivelsen av norsk kultur.1 Dette ønsket om å gjenfinne urinstinktene i et fysisk møte med naturen er noe forsker Nina Witoszek ved Universitetet i Oslo har omtalt som “erotisk natur-patriotisme”. Hun har også pekt på hvordan nordmenn bruker naturen til å takle personlige kriser, på samme måte som newyorkere bruker psykiatere.2

Kvalitet i friluftslivet

I sammenheng med feiringen av 2015 som Friluftslivets år er det grunn til å stille spørsmål ved den forholdsvis ureflekterte oppfatningen av hva som er “kvalitet” i friluftslivet. Vi vil også argumentere for at oppfatningen om at friluftsliv og utendørs urbant liv står i motsetning til hverandre neglisjerer den viktige romlige og kulturelle koblingen mellom de to. Denne artikkelen utforsker det underutnyttede potensialet i denne koblingen, det vi har valgt å kalle urbant friluftsliv.

Vi presenterer tre kritikker av den eksisterende romlige tilretteleggelsen for en norsk friluftslivskultur, som pares med romlige anbefalinger for det som kan bli en bærekraftig sammenslåing av friluftsliv og urbant liv, gjennom utnyttelsen av det periurbane landskapet. Naturlige rom i den urbane periferien tilbyr ikke bare muligheter for bynært friluftsliv, men inspirerer i tillegg til nye typer rekreasjonseventyr. Vi mener at man har muligheten til å videreutvikle et enda mer inkluderende, bærekraftig og likestilt friluftsliv både i, omkring og utenfor urbane områder. 

Familiene venter på pappabåten. Rødtangen bad, ca. 1920.  Foto: Terra Buskerud - historieboka.no

Familiene venter på pappabåten. Rødtangen bad, ca. 1920. 

Families waiting for the steamer. Rødtangen Bad, around 1920.

Foto: Terra Buskerud - historieboka.no
“Pappabåten” D/S Juno på vei til kai i Holmsbu. Båten ble bygget på Akers mekaniske verksted i 1886.  Foto: Terra Buskerud - historieboka.no

“Pappabåten” D/S Juno på vei til kai i Holmsbu. Båten ble bygget på Akers mekaniske verksted i 1886. 

The steamer Juno shipped working fathers from the city out to their families in the countryside. Early 20th century.

Foto: Terra Buskerud - historieboka.no

Friluftsoppgradering 1: Smartere bruk av landskapet

Våre endringer av det naturlige landskapet er basert på menneskelige behov, og det norske landskapet står oftere og oftere i fare for å reduseres til et opplevelsesøkonomisk forbruksprodukt.  Ole Martin Høystad, professor i kulturstudier ved Høgskolen i Telemark, forklarer sammenhengene i dette forbruket: “Naturen er hovedingrediensen og inngår i mange slags retter i den nye opplevelsesøkonomien, der estetikk og performativitet kobles med sansestimulering i forlengelse av den romantiske tradisjonen”.3 Ikke bare utfordrer friluftslivskulturen de naturlige landskapene som omkranser våre bygder og byer, men studier avslører at tilgangen til utendørs friluftslivsaktiviteter ikke er likt fordelt i samfunnet, og at ressursene ofte blir kanalisert til utvikling av friluftsaktiviteter for privilegerte grupper. 

“Ressursene blir ofte kanalisert til utvikling av friluftsaktiviteter for privilegerte grupper.”

Siden 1970 har omtrent en femtedel av alle norske husholdninger vært eier av en fritidseiendom, ofte på fjellet eller langs landets vakre kyststriper, noe som har resultert i en tiltagende og geografisk selektiv privatiseringsprosess av det norske landskapet. Fritidshus og hytter langs kysten kunne tidligere vanligvis nås med båt, sykkel og offentlig transport, og var typisk lokalisert ca. en time fra hjemmet.4 I henhold til statistikk fra 1976 kunne by-familier bosette seg i disse fritidsboligene i opptil 65 dager av året. Ofte bodde mor og barn der fast om sommeren, mens far pendlet til arbeidet. Denne modellen var så integrert i folks liv at de små kystfergene ble kalt “pappabåter”. Fritidsboligene langs norskekysten som bare var i bruk en liten del av året, bidro til å produsere et stadig voksende “elitelandskap”, der hytteeiere kontrollerte tilgangen til sjø og strand, noe som var i direkte konflikt med friluftsloven, og det som den dag i dag forblir et definerende og høyt verdsatt prinsipp i norsk politikk – åpen tilgang og fri ferdsel.5 Mange har kritisert forbruksnivået i dagens norske livsstil for å avvike fra det tradisjonelt moderate forbruket og “det enkle liv” på landet. Kritikken vår handler imidlertid om det tiltakende overforbruket av det naturlige landskapet, forkledd som en romantisering av opphold i naturen. 

“I Norge finner vi mange store overskuddslandskap i den urbane periferien mellom by og natur.”

Når vi tenker på dagens forbrukersamfunn ser vi for oss de indre områdene av byene, der økonomien åpenbart er med på å diktere den urbane formen. Men forbrukersamfunnet har diktert omgivelsenes form også i andre deler av landet. Ved å rette statlige og eksterne ressurser mot forbruket av varer i bysentrum, og forbruket av landskap utenfor byene, overser man mulighetene som ligger i de periurbane områdene. 77% av den norske befolkningen bor i urbane områder.6 Uheldigvis er resultatet av mange års planleggingstradisjon, med prioritering av historiske bysentre og privatbilisme, at vi i Norge finner mange store overskuddslandskap i den urbane periferien mellom by og natur. Nordmenn som bor i urbane områder (med flere enn ca. 5000 innbyggere) passerer ofte gjennom denne urbane periferien uten å ofre den en tanke. Periferien har blitt et sted for store kjøpesentre og døde, grå parkeringsplasser. 

I sammenheng med feiringen av 2015 som Friluftslivets år er det grunn til å stille spørsmål ved den forholdsvis ureflekterte oppfatningen av hva som er ”kvalitet” i friluftslivet. Foto: holmenkollenparkhotel.no
Foto: holmenkollenparkhotel.no

I sammenheng med feiringen av 2015 som Friluftslivets år er det grunn til å stille spørsmål ved den forholdsvis ureflekterte oppfatningen av hva som er ”kvalitet” i friluftslivet.

 As 2015 is designated as the “Year of Outdoor Activities”, there is reason to question the common perception of “quality” in the great outdoors. 

Foto: holmenkollenparkhotel.no

Anbefaling:

Tilgangen på friluftsfasiliteter inne i byen er viktig. 38% av de som trener utendørs driver med aktiviteter innenfor en rekkevidde av to km fra hjemmet.7 Når folk bor 300 meter eller mindre fra en park, er sjansen for at de benytter seg av den så mye som 75-80%.8 Sannsynligheten for bruk minsker med hver kilometer avstand det er mellom bosted og park; når folk bor mer enn fem km fra en park vil sjansen for at de benytter seg av den bare være 15-25%.9 Den eldre generasjonen bruker generelt parkene og fasilitetene som befinner seg nærmest deres hjem, mens parkens størrelse spiller liten rolle.1011Vår kunnskapsbaserte anbefaling er derfor å utvikle arealplanleggingsstrategier og byutforming som sørger for tilrettelegging av friluftsfasiliteter i den urbane periferi. Dette vil ikke bare komme flere ulike demografiske brukergrupper til gode, men det vil også øke smådyrshabitat og generell økosystemisk infrastruktur i periurbane områder. En slik tilnærming vil også beskytte de bynære landskapene fra de mest intensive formene for belastning skapt av forbrukspress. De to følgende eksemplene tilbyr et interessant perspektiv på hvordan dette problem er løst andre steder. 

Det periurbane landskap: overgangssonene mellom den tette byen og landet utenfor.  Foto: Cititek
Foto: Cititek

Det periurbane landskap: overgangssonene mellom den tette byen og landet utenfor. 

The peri-urban landscape: the transition zones between the dense city and the surrounding natural landscape.

Eksempler:

1. ”Slow Roll”

“Slow Roll” bevegelsen oppstod i Detroit for fem år siden og har spredt seg raskt til mange byer. Hver uke samles folk på nye steder i byen, og i sakte tempo sykler man en rute gjennom byens store og små nabolag. Arrangementet er gratis, drevet av frivillige og er åpent for folk i alle aldre og ferdighetsnivåer. Avhengig av byen og dagen, tiltrekker arrangementet alt mellom 25 og 1000 syklister. “Slow Roll” bevegelsen har spredd seg til byer i USA, Sverige og Tyskland, og organisasjonen er åpen for alle som ønsker å starte opp “Slow Roll” i sin egen by.12 “Slow roll” er et eksempel på et aktivt utendørsarrangement som både er inkluderende og lett tilgjengelig, og som gir lokale og besøkende nye perspektiver på det lokale urbane landskapet.

2. Kajakk-polo

Kajakk-polo blir organisert av Kayak Republic under Knippelsbro i København. Kayak Republic tilbyr havkajakkkurs og urbane kajakkturer i Københavns kanaler, samt kajakkutleie og gruppeaktiviteter. I tillegg har Kayak Republic et lokale med bar og restaurant, hvor det er arrangementer og konserter i sommermånedene. I vintersesongen er solstoler og bord erstattet av en flytende badstue, som er gratis å bruke i visse perioder og som kan bookes for private arrangementer. Leie av kajakk er relativt billig og fleksibelt.13 Dette eksempelet viser hvordan et urbant rom midt i en tettpakket by kan inkludere både utendørs sportsaktiviteter og ha mangfoldig og fleksibel bruk i løpet av sesongen.

Urban kajakktur i hjertet av København tiltrekker nybegynnere og erfarne padlere: sportsaktiviteter midt i den tettpakkede byen.  Foto: Kayak Rebpublic
Foto: Kayak Rebpublic

Urban kajakktur i hjertet av København tiltrekker nybegynnere og erfarne padlere: sportsaktiviteter midt i den tettpakkede byen. 

Urban kayaking in the heart of Copenhagen: sporting activities in the middle of the dense urban environment.

Friluftslivsoppgradering 2: Tilgjengelighet og sosial ulikhet

Forskning viser at friluftsaktiviteter og tilgang til rekreasjonsmuligheter forbedrer folkehelsen. Ifølge WHOs publikasjon “Tackling Obesity by Creating Healthy Residential Environments” er to tredjedeler av unge mennesker (i alderen 11, 13 og 15 år) mindre fysisk aktive enn det som anbefales.14 I tillegg har forskning på ungdommer i alderen 16-20 år i Ålborg vist at de i gjennomsnitt oppholdt seg én time i byen, mens de brukte ti timer på internett hver dag.15 Med sine 200 000 innbyggere er Ålborg størrelsesmessig sammenlignbar med flere norske byer. De anbefalte tiltakene for å bekjempe de økende inaktivitetsnivåene, er å skape fasiliteter for fysisk aktivitet og rekreasjon, tilrettelegge offentlige tjenester i nærheten av hjemmet, øke nabolagenes “walkability”, og utforme attraktive parker, lekeplasser og andre åpne rom som fremmer aktive liv.16 Ikke minst må det være lik tilgang til slike fasiliteter for hele befolkningen. 

 Statistikk viser at nordmenn er mer aktive enn innbyggerne i andre skandinaviske land.17 Imidlertid har ikke prosentandelen av befolkningen som er engasjert i utendørs friluftsaktiviteter økt siden 2001, og for visse aktiviteter har det til og med vært en nedgang. Deltakelsesrater varierer med kjønn, alder og utdanningsnivå. Blant den yngre delen av befolkningen (16-24 år) har fire av ti stått på snowboard eller ski i løpet av året, mens tallet bare er to av ti for befolkningen totalt. Blant de som har tatt del i friluftsaktiviteter, har de fleste deltatt på korte turer. Prosentandelen er 9% høyere for menn enn for kvinner når det gjelder slike aktiviteter. Par med barn er uten tvil den mest aktive demografiske gruppen, og disse deltar mer regelmessig i utendørs friluftsaktiviteter. Å ha en partner øker aktivitetsnivået, mens barn oppdratt av aleneforeldre har mindre sannsynlighet for å delta i utendørsaktiviteter. I 2011 var 85% av nordmenn i alderen 24-44 år engasjert i utendørsaktiviteter, mens den eldre delen av befolkningen i mindre grad var aktive utendørs.18 

“I 2011 viste en undersøkelse at graden av deltakelse i de fleste utendørsaktiviteter økte med utdannelsesnivå.”

Forskning har avdekket et fundamentalt problem når det gjelder sosial likhet i og tilgang til friluftslivsaktiviteter i Norge. I 2011 viste en undersøkelse at graden av deltakelse i de fleste utendørsaktiviteter økte med utdannelsesnivå. For eksempel viste studien at 61% av de med høyere utdannelse deltok i skirelaterte aktiviteter, mens mindre enn 24% av de med kun videregående utdannelse gjorde tilsvarende.19 Sysselsetting og inntekt har også vist seg å ha sammenheng med graden av deltakelse i utendørsaktiviteter. Seks av ti sysselsatte og studenter har deltatt på lengre fotturer i løpet av en tolvmåneders periode, mens kun fire av ti arbeidsledige har gjort tilsvarende. For pensjonister og funksjonshemmede er tallene tre av ti.20 Samtidig viser studier av kjønnslikestilling i lokal deltakelse innenfor konteksten av bevaringsvirksomhet i friluftsområder og friluftslivsplanlegging at det er en mangel på kvinnelige kandidater i lokalvalg og folkevalgte stillinger, det vil si de som planlegger det lokale friluftslivet. Kvinneandelen i de besluttende organene for planlegging av friluftsaktiviteter er langt fra målsettingene og de lovmessige kravene om minst 40% kvinner.21 

Anbefaling:

Det et stort antall nordmenn som regelmessig jogger (40%) eller sykler (45%), begge aktiviteter som enkelt og billig kan utøves omtrent overalt både i naturen og urbane rom.22 Å sykle og jogge er aktiviteter som krever lite annet enn infrastrukturen for fotgjengere og syklister, mens mange alternative utendørsaktiviteter med langt færre utøvere ofte krever kostbare investeringer i blant annet utstyr, transport og reise (for eksempel basehopp og frikjøring på ski). Etablering av infrastruktur som passer for mange i en urban kontekst kan være avgjørende for å unngå den sosiale ekskluderingen av visse demografiske grupper man tidvis finner innenfor “elite” friluftslivaktivitetene, en ekskludering som sentrerer seg rundt økonomiske forbrukerfellesskap (utstyr, transport og reise).

“Forskningen peker klart på at befolkningen primært trenger mulighet for letttilgjengelig lavterskel friluftsaktiviteter.”

Imidlertid kan det oppstå et dilemma når man skal tilrettelegge for gode friluftsaktiviteter både for majoriteten og minoriteten av aktive nordmenn, i tillegg til å forsøke å aktivisere mindre aktive grupper i samfunnet, som unge, innvandrere, pensjonister og funksjonshemmede. Valget blir ofte dyttet over på arkitekter og planleggere, som får den umulige oppgaven med å utforme fasiliteter som skal tilfredsstille ønskene og behovene til hele befolkningen. På bakgrunn av dette ønsker vi å fremheve fordelene ved datadreven, kunnskapsbasert planlegging, som baserer seg på hva befolkningen faktisk trenger og ønsker, og ikke hva man tror eller mener befolkningen trenger og ønsker. Forskningen peker klart på at befolkningen primært trenger mulighet for lettilgjengelige lavterskel friluftsaktiviteter mindre enn fem minutters gange fra hjemmet. Følgende to eksempler viser hvordan dette relativ lett kan fasiliteres.

Eksempler:

1. Friday Night Skate

Det populære “Friday Night Skate” er et arrangement som startet etter et jordskjelv i San Fransisco i 1989, da motorveiene var stengt for trafikk og en liten gruppe mennesker oppdaget at byen var et ypperlig sted for rulleskøyting. Siden da har arrangementet vokst og ideen har blitt spredt til andre steder i verden. I Amsterdam trekker Friday Night Skate så mye som 20 000 deltakere hver fredag. I København er det mellom 500-1500 deltakere som samler seg 12 ganger i året og ruller rundt i byen. Noen fredager er det kombinert med rulleskøytediskotek etterpå. Arrangementet er gratis, åpent for alle uansett ferdighetsnivå og man starter og avslutter vanligvis som en gruppe.23

2. Lindy Hop i parken

Et annet eksempel på friluftsaktiviteter i en urban kontekst som tiltrekker et mangfold av mennesker, er Lindy Hop i parken. Dette ukentlige dansearrangement begynte i San Fransisco i 1996 og er et gratis arrangement hver søndag i Golden Gate Park, åpent for alle som ønsker å danse. Gratis Lindy Hopdansetimer blir avholdt hver uke, vanligvis kombinert med fellespiknik for å gjøre arrangementet enda mer sosialt. Lindy i parken er ikke bare det lengstlevende dansearrangementet i San Fransisco, men har spredd seg til andre byer i USA og internasjonalt til byer som Gøteborg og Helsinki.24 Lignende arrangementer og grupper finnes for eksempel også i Estland, der arrangementet Haapsalu kombinerer swingdans og sykling rundt omkring i byen.25 

Friday Night Skate startet da motorveiene ble stengt etter et jordskjelv i San Francisco i 1989. I  Amsterdam samler arrangementet 20 000 deltakere hver fredag.  Foto: othoo.com

Friday Night Skate startet da motorveiene ble stengt etter et jordskjelv i San Francisco i 1989. I  Amsterdam samler arrangementet 20 000 deltakere hver fredag. 

20 000 people show up for Friday Night Skate in Amsterdam every Friday.

Foto: othoo.com
Friday Night Skate i Malmø.  Foto: Thomas Pihl

Friday Night Skate i Malmø. 

Friday Night Skate in Malmo.

Foto: Thomas Pihl

Friluftslivsoppgradering 3: Fra ekskluderende til inkluderende

Nordmenn elsker å drive med sport og tilbringe tid utendørs. En tredjedel av alle nordmenn deltar regelmessig i en eller annen form for sportsaktivitet. Ifølge SSB brukte en gjennomsnittlig norsk husholdning årlig 33 634 NOK på rekreasjon og kulturelle aktiviteter i perioden 1998-2000. Til tross for at vi har sett en nedgang i den totale prosentandelen av husholdningenes utgifter til rekreasjon og kultur (fra 12% til 10%), har det totale kronebeløpet brukt på slike aktiviteter fortsatt å stige. Den relativt store prosentandelen av husholdningsbudsjettene som går til friluftsliv og kultur, sammenlignet med for eksempel utgifter til mer grunnleggende behov som helse (2.6%), klær og fottøy (5.4%) og mat og drikke (11.8%), gjør det relevant å spørre seg om alle husholdninger i Norge har råd til friluftsaktiviteter, eller om det er noen grupper av befolkningen som blir ekskludert? Ifølge SSB er det en klar korrelasjon mellom utdannelsesnivå og inntekt og hvor mye man mosjonerer, hvor mange friluftsaktiviteter man deltar i og hvor store utgifter man har til slike aktiviteter.26, 27 Slike tendenser kan bidra til ekskludering av de familiene som har lavere inntekter. 

Resultatene av to studier utført i et samarbeid mellom Vestlandsforsking, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og NTNU mellom 2005-2011, viste klart både økt forbruk og diversifisering av utendørs sportstøy, så vel som økt fritidstransport og økt bruk av privatbil i langdistansetransport.28 I samme periode har mengden tid brukt på fritidsaktiviteter ikke økt betydelig. Disse resultatene illustrerer hvordan fritidsaktiviteter som forekommer langt fra hverdagsomgivelsene er dyrere både på individuelt nivå (kjøp av utstyr, sportsklær, mer bensin og større biler) så vel som for samfunnet generelt (mer infrastruktur og vedlikeholdsbehov).

Amerikanske studenter på “immersion tour”: Den autentiske opplevelsen av å lage brunost, godt overvåket av brunostinstruktører.  Foto: Billy Leahy
Foto: Billy Leahy

Amerikanske studenter på “immersion tour”: Den autentiske opplevelsen av å lage brunost, godt overvåket av brunostinstruktører. 

American students get a lesson in cheesemaking – an authentic experience?

Anbefaling:

Vi anbefaler at man på myndighetsnivå forsøker å bidra til en endring i finansieringen og kulturen knyttet til fetisjeringen av naturforbruket i Norge. Friluftslivspolitikk i Norge er ment å gi befolkningen en mulighet til å benytte seg av naturen, gi tilgang til rekreasjonsmuligheter samt å oppfordre til bruk av friluftsområdene så ofte som mulig. Men heller enn å rette for mange ressurser mot økt deltakelse i nisjeaktiviteter som ekstremsport, bør ekstra tiltak rettes mot rekreasjon i urbane og periurbane landskap, gjennom finansiering av fasiliteter og prosjekter som sørger for spontane så vel som planlagte og lite utstyrskrevende eventyr innad i og nær byen. 

Eksempler:

1. Sykkelbyen Alta

Sykkelbyen Alta er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune, Statens Vegvesen og Finnmark fylkeskommune. Visjonen er å få flest mulig til å bruke sykkel hele året. Prosjektet skulle i utgangspunktet strekke seg fra 2010 til 2013, men er fortsatt aktivt, dog ikke med like stor innsats i investeringene. Hovedmålsettingene for prosjektet er å fordoble antall sykkelreiser i Alta, øke antallet barn som sykler til skolen med 10% og utarbeide strategier for 2010-2019 for å nå det nasjonale målet om å fordoble sykkelreiser i byer; at reiser med sykkel skal utgjøre 8% av alle reiser og at 80% av barn og unge skal sykle til skolen.29 Prosjektets investeringer i sykkelveier, skilting og snarveier lagt til rette for alternative måter å komme seg til skole og jobb på, gjelder ikke bare for syklister, men også for fotgjengere – hvilket også betyr at de gruppene i samfunnet som vanligvis ferdes til fots eller på sykkel (barn, unge, kvinner og eldre) gis en bedre mulighet til å bruke byen. 

Sykkebyen Alta markerer Mobilitetsuken i 2014. I Mobilitetsuken 2015 var spørsmålene: Må bilen være med på alle turene dine? Kan du gå fra barnehagen til jobb? Kan du gå til butikken og ta bussen hjem?  Foto: Alta kommune/Altaposten

Sykkebyen Alta markerer Mobilitetsuken i 2014. I Mobilitetsuken 2015 var spørsmålene: Må bilen være med på alle turene dine? Kan du gå fra barnehagen til jobb? Kan du gå til butikken og ta bussen hjem? 

The Alta Cycle Town initiative at a Mobility Week event in 2014.

Foto: Alta kommune/Altaposten
Etter en felles sykkeltur gjennom byen, danser og nyter Swing & Ride-besøkende det urbane landskapet i solnedgangen i Haapsalu, Estland.  Foto: Kadri Kosk

Etter en felles sykkeltur gjennom byen, danser og nyter Swing & Ride-besøkende det urbane landskapet i solnedgangen i Haapsalu, Estland. 

Swinging participants at Swing & Ride in Haapsalu, Estland.

Foto: Kadri Kosk

2. “Holes, Huts & Hidings”

Dette er et prosjekt der ideen er å bruke urbane rom på samme måte som man bruker en hytte i naturen. Mottoet til den svenske kunstneren Adams sitt prosjekt “Slussen” i Stockholm i 2006, er “taking place – owning space”. Ved å plassere sine egne hengelåser i skjulte rom – rør, huler og avløp – og gjemme nøkler og kart til disse stedene i uthulte bøker med tittelen “Holes, Huts and Hidings” i Stockholms Stadsbibliotek, gjorde han disse rommene tilgjengelige for offentligheten.30 Sammen med kunstneren Akay, har Adams laget lignende prosjekter i Berlin under tittelen “Guilty! Guilty!”31 Man kan se disse prosjektene som et urbant alternativ eller en parallell til allemannsretten, som i dag kun gjelder for rurale områder. Ifølge Miljødirektoratet er allemannsretten “et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier”. 32 Vi har ikke de samme rettighetene i urbane rom, men hvis noe slikt eksisterte kunne det skapt nye alternativer for urbant friluftsliv – som fotturer, geomerking, rollespill, gjemsel, byorienteringsløp osv.

En ny generasjon riktig utstyrt, ikke-erotiserende naturpatrioter opplever det fantastiske norske landskapet.  Foto: Bettina Werner

En ny generasjon riktig utstyrt, ikke-erotiserende naturpatrioter opplever det fantastiske norske landskapet. 

A new generation of correctly equipped, non-eroticised nature patriots experiencing the fantastic Norwegian landscape.

Foto: 

Foto: Bettina Werner
Instagram-øyeblikksplattform, bygget for enklest muligst forbruk av det naturlige landskapet. Foto: Billy Leahy

Instagram-øyeblikksplattform, bygget for enklest muligst forbruk av det naturlige landskapet.

Artificial Instagram-moment platform, built for the simplest possible consumption of the natural landscape.

Foto: Billy Leahy

Konklusjon

Idét Norge opplever en generell urbaniseringstrend med voksende byer og tettsteder, urbaniseres også de by- og tettstedsnære landskap. Dette skjer i den forstand at det genereres et økt press på bruken av disse landskapene, og til dels også en økt kommersialisering av dem. Det er denne utviklingen vi har ønsket å diskutere, fordi vi ser både sosiale, arkitektoniske og funksjonelle potensialer for bedre bruk av disse landskapene. Vi håper at vi gjennom de fremlagte eksemplene har kommet med forslag til bredere og mer demokratiske alternativer i videreutviklingen av friluftslivets romlige rammer, spesielt den type by- og tettstedsnært friluftsliv vi kaller urbant friluftsliv.

“Arkitekt- og designfagene må igang med et utviklingsarbeid for å revurdere hva som er kvalitet i demokratisk forstand.”

Demokratiseringsprosesser henger tett sammen med urbaniseringsprosesser. Norge vil i de kommende årene oppleve økte krav om demokratisering av både fysisk planlegging, arealdisponering, bygningsutforming og landskapsarkitektur. En viktig ting man må huske på når det gjelder demokratisering er imidlertid at det primært handler om hverdagen: hverdagsopplevelser, hverdagsbruk og hverdagsdesign. Arkitekt- og designfagene må i gang med et utviklingsarbeid for å revurdere hva som er kvalitet i demokratisk forstand. Handler kvalitet primært om materialer og estetikk? Eller handler det om tilgjengelighet, brukervennlighet og funksjonalitet? Utelukker det ene det andre? Dette er spørsmål som må diskuteres, og gjerne så kritisk som mulig, for det er nå – i disse tiår – at man kommer til å forme fremtidens urbane, periurbane og exurbane landskap i Norge. Og dermed også friluftslivets landskap.

Det norske landskapet?  Foto: Billy Leahy

Det norske landskapet? 

The Norwegian landscape? 

Foto: Billy Leahy
Det er på tide å tenke nytt om hva vi mener med friluftsliv. Foto: Billy Leahy

Det er på tide å tenke nytt om hva vi mener med friluftsliv.

It’s time to rethink how we picture and make use of the great Outdoors.

Foto: Billy Leahy
Noter
  1. Berglund, N. (2013). Great outdoors at the ‘cultural core’. http://www.newsinenglish.no/20...
  2. Ibid.
  3. Høystad, O. (2011). Det performativefriluftslivs valg mellom naturbeherskelse og selvbeherskelse, mellom naturens instrumentelle og iboende verdier, mellom refleksjon og sensasjon. Muligheder og Begrænsninger for Friluftsliv 2011:2 Jakob Haahr og Søren Andkjær.
  4. Roca, Z. (2013). Second Home Tourism in Europe: Lifestyle Issues and Policy Responses. Ashgate Publishing.
  5. Ibid.
  6. SSB.no, (2015). www.ssb.no
  7. Vaage, O.F. (2004). Trening, mosjon og friluftsliv. Resultater fra Levekårsundersøkelsen 2001 og Tidsbrukundersøkelsen 2000. SSB.
  8. EAPRS. (2006). Tools and Measures Environmental Assessment of Public Recreation Tool. http://activelivingresearch.or...
  9. EAPRS. (2006). Tools and Measures Environmental Assessment of Public Recreation Tool. http://activelivingresearch.or...
  10. SSB.no (2015). www.ssb.no
  11. Aspinall, P. et al. (2010). Preference and relative importance for environmental attributes of neighbourhood open space in older people. Environment and Planning B: PLanning and Design, 37 Pg 1022-1039.
  12. Slow Roll. (2015). http://www.slowroll.bike/
  13. Kayak Republic. (2015). kayakrepublic.dk
  14. Braubach, M., & Schoeppe, S. (2007). Tackling Obesity by Creating Healthy Residential Environments.
  15. Harder, H., & Harder, H. (2010). Unges brug af byrum. Dansk Byplanlaboratorium, 8-13.
  16. Braubach, M., & Schoeppe, S. (2007). Tackling Obesity by Creating Healthy Residential Environments.
  17. Bell, S., Yrväinen, Liisa.,Sievänen, Tuija., Pröbstl, Ulrike., and Simpson, Murray. (2007). “Outdoor Recreation and Nature Tourism: A European Perspective”, Living Rev. Landscape Res: http://www.livingreviews.org/l...
  18. SSB.no, (2015). www.ssb.no
  19. ibid.
  20. Ibid.
  21. Svarstad, H., Karoline Daugstad, Odd Inge Vistad, and Ingrid Guldvik. (2006). “New Protected Areas in Norway: Local Participation without Gender Equality.” Mountain Research and Development, 26(1):48-54.
  22. SSB.no, (2015). www.ssb.no
  23. Lindy In the Park. (2015). lindyinthepark.com
  24. Tallinn Swing Dance Society. (2015). www.tsds.ee
  25. SSB.no, (2015). www.ssb.no
  26. Vaage, O.F. (2004). Trening, mosjon og friluftsliv. Resultater fra Levekårsundersøkelsen 2001 og Tidsbrukundersøkelsen 2000. SSB.
  27. Aall, C. et al. (2011). Leisure and sustainable development in Norway: part of the solution and the problem,Leisure Studies, 30:4, 453-476.
  28. Sykkelbyen Alta(2013) Grunnlagsdokument for Evaluering 2011-2013. Finnmark Fylkeskommune, http://www.sykkelbyenalta.no/.
  29. Adams. (2006). Holes Huts and Hidings.
  30. Gatukonst (2009). Smått och Gott. http://www.gatukonst.se/2009/1...
  31. Miljødirektoratet (2015) http://www.miljodirektoratet.n...
English Summary

Urban outdoor life and the performative landscape

By Bianca M. Hermansen and Sophia Schuff

National identity can take many forms, but for many Norwegians, the free availability of outdoor experiences, a physical meeting with nature, is a defining element, says Bianca Hermansen and Sofia Schuff. But what are the qualities of those outdoor experiences, and is there a contradiction between those qualities and the increasing urbanisation of our daily lives?

In this article, Hermansen and Schuff introduce the concept of “urban outdoor life” as a term to describe the under-used potential for free use of the peri-urban landscapes. Realising this potential as part of urban planning, as well as of our individual everyday routines, requires a smart use of the landscape. Hermansen and Schuff give a number of examples of activities that are already developing and making use of this freedom: the “Slow-Roll” movement where people gather for bicycle promenades; kayaking on the canals in Copenhagen; roller skating on closed-off roads; dancing in the city parks – more or less organised, free activities open for everyone.

As these peri-urban landscapes are under increasing pressure from urban densification and commercialisation, we have to consciously discuss their value for the recreation and health of citizens, say Hermansen and Schuff.

Urbant friluftsliv og det performative landskap
Bianca M. Hermansen
Bianca M. Hermansen er arkitekt MAA, Urban Designer og Ph.D Stipendidat ved Det kongelige Danske Kunstakademis Arkitektskole. Hun er grunnlegger og daglig…les mer
Urbant friluftsliv og det performative landskap
Sophia Schuff
Sophia Schuff er urban antropolog med mastergrad i bærekraftig utvikling.
Urbant friluftsliv og det performative landskap
Publisert på nett 02. februar 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.