Kuba i Oslo. Brenda danser.  Foto:  Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Et aktivt utemiljø for unge jenter

Dagens uterom for fysisk aktivitet appellerer ikke til unge jenter på samme måte som det gjør for gutter og unge menn. Når guttene bruker uterommet til egenorganiserte aktiviteter som ballspill, skating og parkour, blir jentene ofte heller sittende på sidelinja og prate med hverandre. Uterommets manglende tilbud til jenter har ført til at jentene ikke deltar, men det er ikke fordi de er inaktive eller uinteresserte, sier Vigdis Rishaug.

De seneste årene har det skjedd en oppblomstring av utendørsarenaer med fokus på å fremme selvorganisert fysisk aktivitet. Aktiviteter som skating, parkour og ulike ballspill har fått mye plass i landets parker, plasser og skolegårder. Et utvidet tilbud for uorganisert aktivitet for de unge er en god investering – men når det er 80 prosent gutter og 20 prosent jenter som bruker disse anleggene, så sier det seg selv at det er en skjev satsing, om ikke direkte diskriminerende.1

Anleggene svarer bedre til guttenes preferanser og tilbyr typisk guttedominerte aktiviteter. Likevel forventes det at jentene skal delta på guttenes vilkår i anlegg som henvender seg mest til gutter. Dette er ikke et norsk fenomen. Både Danmark og Sverige har de samme utfordringene når det gjelder å inkludere jentene i utendørsanlegg for fysisk aktivitet. 

Dette er noe av det som har blitt uttalt i media: 

- Pigerne tænker ikke, at byrummene er for dem. De føler, at de er på besøg. 

(Ane Rotbøll Jørgensen, Københavns kommune)

- Drengene overtager faciliteterne, og pigerne er kun sjældent involveret (Magnus Åkesson, folkehelseutvikler i idrettsforvaltningen i Stockholm) 

- Vi bygger lige nu det, vi hele tiden har gjort, og tilgodeser derfor drengene mere end pigerne. (Bo Vestergård Madsen, analysesjef, Lokale- og Anlægsfonden). 

– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre.  Foto: Lars Gartå

– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre. 

– We lack the knowledge of what girls are looking for in outdoor areas for non-organized activities, says landscape architect Vigdis Rishaug. Many girls prefer playgrounds to ball fields or skating ramps, and that goes for girls of all ages.

Foto: Lars Gartå
– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre.  Foto: Lars Gartå

– Vi mangler kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet, sier landskapsarkitekt Vigdis Rishaug. Mange jenter foretrekker lekeplasser framfor ballbaner og skateramper – og det gjelder jenter i alle aldre. 

– We lack the knowledge of what girls are looking for in outdoor areas for non-organized activities, says landscape architect Vigdis Rishaug. Many girls prefer playgrounds to ball fields or skating ramps, and that goes for girls of all ages.

Foto: Lars Gartå

En jentestrategi 

Manglende kunnskap om hva jentene ønsker seg i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet førte til at jeg i 2014 rettet min masteroppgave i landskapsarkitektur mot denne tematikken. Utfallet av studien ble en design- og planleggingsguide bestående av seks punkter med spesielt fokus på jenters interesser i denne typen anlegg. 

1. Beliggenhet 

Et anlegg kan både være lukket eller umiddelbart tilgjengelig for alle. Det skjer ikke sjeldent at aktivitetene legges i ytterkanten av prosjekttomta, lengst mulig unna bygninger og naboer, for å unngå irritasjon rundt forstyrrelse og bråk. Skaterampene er et godt eksempel på dette. Ulempen med en slik plassering er at man mister mange av de tilfeldige besøkende, de som vanligvis ikke skater. Den mentale terskelen blir høyere for “bare å stikke innom”. 

Ifølge Kristen Kaya Roessler er jenter mer positive til å bruke steder i nærmiljøet, som er enkle å komme til og der folk flest ferdes. Det siste handler om trygghet – at det er “øyne som ser”. Plassering av anlegg i en sammenheng med andre lokaliteter og med gode forbindelser imellom, vil ha betydning for hvor mye anlegget blir benyttet.3

 
Rishaugs analyse av Bystranda i Kristiansand, med tre viktige elementer: attraksjon, destinasjon og passasje. Foto: Vigdis S. Rishaug

Rishaugs analyse av Bystranda i Kristiansand, med tre viktige elementer: attraksjon, destinasjon og passasje.

Rishaug’s analysis of the city beach in Kristiansand, with the three important elements: Attraction, Destination and Passage

Foto: Vigdis S. Rishaug

2. Programmering 

Hva gjør at noen steder blir attraktive for flere – for alle typer mennesker, jenter og gutter, gamle og unge? På en sommerdag er det liv og røre på bystranda i Kristiansand. Gamlemor har tatt med seg klappstolen sin og kaffe på termos, ungdomsgjengen spiller volleyball, en middelaldrende mann med bar overkropp har stoppet opp og satt seg ned, og følger med på spillet. Flere mennesker går forbi på gangveien ved siden av og observerer livet rundt seg. Denne samlingen av ulike mennesker skaper et unikt liv som ikke er tilfeldig. Mye av grunnen ligger i at akkurat Bystranda kan tilby en kombinasjon av passasje, destinasjon og attraksjon.

“For mange av brukerne vil opplevelsen av et rom formes når man beveger seg gjennom rommet.  Slik er det for jentene.”

Passasje handler om kvaliteten ved å bevege seg gjennom rommet og fra rom til rom. Destinasjon og attraksjon handler om en sosial utvekslingsmekanisme som best kan relateres til et scene- og tribuneprinsipp. 

En destinasjon er et sted som kan tilby folk noe attraktivt, en grunn til å komme dit, for eksempel muligheten for å spille volleyball. Attraksjon handler om stedets evne til å tilby noe interessant å se på og en grunn til å bli værende. De som spiller volleyball utgjør scenen, mens de som ser på, er publikum. Utvekslingen gir noe til begge parter. De som spiller blir “sett”, noe som gjør det mye mer interessant å spille, mens de som setter seg ned har noe å se på, noe som kan føre til at de blir lengre på stedet. I beste fall blir publikum inspirert til selv å spille volleyball neste gang de er på Bystranda. 

 
Fra Jordal skatepark i Oslo. Yousra og Iman. 

Fra Jordal skatepark i Oslo. Yousra og Iman. 

From Jordal skate park in Oslo. Yousra and Iman.

En passasje kobler sammen og leder folk gjennom steder. Verdien av å passere gjennom et rom blir ofte glemt, fordi mange planleggere har en tendens til å tenke at man opplever rom ved å oppholde seg i dem. Men for mange av brukerne vil opplevelsen av et rom formes når man beveger seg gjennom rommet.4 Slik er det for jentene. Studier viser at jenter oftere opplever sin omverden på vei til et bestemt mål, ved bruk av for eksempel longboard som et redskap for å bevege seg framover. For guttene er det annerledes. De ser på utforsking av et område som et mål i seg selv, med for eksempel skateboard som sportsredskap.5 

Dette betyr at vi må vie like mye oppmerksomhet til bevegelsesårene gjennom et byrom, som til rommene hver for seg. Gode, opplevelsesrike passasjer motiverer til bevegelse hvor man får mulighet til å “shoppe litt underveis”, stoppe der man ønsker for så å gå videre.

Opplevelsesrike passasjer kan være veier for ulike aktivitetsredskap som skøyter, longboard, sykkel, veier med “hinder” og aktiviteter underveis, former og farger i dekket, belysning og andre installasjoner. 

I rapporten til Breivik og Rafoss fra 2012 om fysisk aktivitet, kommer det fram at det er behov for å bygge flere fasiliteter som jenter kan benytte seg av. De mener en spredning av fotballanlegg og idrettsanlegg neppe vil føre til flere aktive jenter.6

Skateboardpark og fotballbane i Mølleparken på Grunerløkka i Oslo.  Foto: Lars Gartå

Skateboardpark og fotballbane i Mølleparken på Grunerløkka i Oslo. 

Skateboard park and football field at Mølleparken, Grunerløkka in Oslo.

Foto: Lars Gartå

I offentlige anlegg for fysisk aktivitet er det ofte slik at det som bygges blir styrt av rammene for ulike idretter. Ballspill tar utgangspunkt i regler og standarder, som legger rammer for spillet og ofte definerer rommets struktur og utfoldelse. Typisk for ballbaner er rette linjer og 90 graders vinkler.

Konkurranseidrettens behov og krav til standarder gjør anlegg mindre fleksible, og mer spesifikt rettet mot én målgruppe. For jenter er det ikke antall baner som har betydning, fordi jenter og kvinner primært er aktive utenfor de avmerkede banene.7 En fotballbane er akkurat hva den er – en bane å spille fotball på. For en ikke fotball-spillende jente, vil dette være en nærmest ikke-eksisterende arena. 

“Det handler om å skape areal hvor det tenkes utover form og funksjon for å få med jentene.”

Likevel handler det ikke om å skape rosa-røde aktivitetsanlegg kun for jenter, men å skape areal hvor det tenkes utover form og funksjon for å få med jentene. Uterom som er fleksible og oppfordrer til egen oppfinnsomhet og kreativitet, som vil åpne opp for et større spekter av brukergrupper. Et godt eksempel på en fotballbane som har mindre definerte rammer og spilleregler, er puckelbanen i Malmø. 

En undersøkelse fra 2003 rettet mot ungdomsskolene i Nordland fylkeskommune, viser hva ungdom selv vektlegger som de viktigste grunnene til å drive med fysisk aktivitet. Jentene og guttene vektlegger mye av det samme, men det er en vesentlig forskjell mellom kjønnsgruppene. Begge gruppene mener at det er viktig at det er gøy, gir mentalt- og fysisk overskudd, spenning, utfordringer og sosialt fellesskap. Den betydelige forskjellen er motivasjonen når det gjelder konkurranse, og betydningen av det sosiale aspektet. Jenter har i langt mindre grad enn gutter og menn konkurranseorientering som parameter for om treningsinnsatsen har vært vellykket eller ikke, og det sosiale rundt en aktivitet er ofte viktigere enn selve aktiviteten som utføres.8 Det er derfor viktig å skape gode arenaer for samvær og kommunikasjon når det planlegges for unge jenter. Dette er tanker som kommer tydelig fram i kommentarene i undersøkelsen fra jentene i aldergruppa 13-17 år: 

En ny byromsfasilitet skal kunne brukes sammen med venninner, være et møtested i byen, være et privat rom i byrommet, ha plass til mange, være flott og annerledes, skape trygghet, gi mulighet til aktivitet og framfor alt være hyggelig. Gjennom prosjektet “Det aktive byrum”, har sju kommuner i Danmark vært i tett dialog med jenter for å utforme en ny “mobilbyromsfasilitet” for jenter. 9

Jenter har i langt mindre grad enn gutter konkurranseorientering som parameter for vellykket treningsinnsats. Det sosiale er ofte viktigere enn selve aktiviteten. Fra en lekeplass på Etterstad, Oslo.  Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Jenter har i langt mindre grad enn gutter konkurranseorientering som parameter for vellykket treningsinnsats. Det sosiale er ofte viktigere enn selve aktiviteten. Fra en lekeplass på Etterstad, Oslo. 

Girls do not see competition as a parameter for a successful training session. Social aspects are more important than the activity itself. From a playground at Etterstad in Oslo.

Noen vil si at tilbudet er likt for alle. Både jenter og gutter spiller da fotball, og dagens moderne jenter skater vel også? I 1960 var trenden at menn spilte ball og kvinner dyrket aktiviteter som turn og dans. Dette er fortsatt gjeldende. Noe som harmonerer dårlig med vår oppfatning av at idrett og aktivitetstrender stadig endrer seg i et raskt tempo. Mange jenter driver med ballspill, men ser man på statistikken er tendensen fortsatt slik at gutter spiller ball og jenter driver med turn og dans.10 

SSB har tall fra 2013 som viser engasjementet for uorganisert aktivitet i aldersgruppen 16-24 år.11 Her kan det se ut til at det er flere likhetstrekk mellom treningsvanene til gutter og jenter. Både blant jenter og gutter er det flest som driver mest med jogging og styrketrening. Det som kjennetegner disse aktivitetene er at de er fleksible, det er fokus på egen utførelse og man kan bestemme tid og sted selv. Fotball og sykling kommer på tredje og fjerde plass for gutter, mens sykling og, ikke overraskende, aerobic fyller plassene for jentene. Når man tenker på den store potten som har blitt gitt til skateelementer de seneste årene, er det mest oppsiktsvekkende at ingen av de spurte i undersøkelsen har drevet med skating.

I 2007 ble det gjort en dansk undersøkelse av ungdommens treningsvaner, som fokuserte på hvilke utendørsfasiliteter som ble benyttet av de ulike kjønnene ved fysisk aktivitet. Det kom fram at hinderløyper og klatrefasiliteter ble brukt av begge kjønnene, mens ballbaner og skateramper hovedsakelig ble brukt av gutter, og jentene benyttet seg av husker og snurreapparater tilknyttet lekeplasser.12 Det er et betydelig paradoks at jentene foretrekker lekeplasser for barn framfor ballbaner og skateramper. Grunnen til dette kan være at disse arenaene er konkurransefrie soner, med mer lekpregede aktiviteter, som Kolbjørn Hansen mener er noen av faktorene som virker fremmende på jenters aktive deltakelse.13 

Danske Lokale og Anlægsfonden har gjort mange byromsstudier og prosjektevalueringer av aktivitetsanlegg. De mener jenter etterspør aktiviteter som gir progresjonsmuligheter, aktiviteter som består av vanskelighetsgrader, der man stadig utfordrer seg selv. Dette kan være aktiviteter som klatring, balanse og hinderløyper.14

For å gjøre en kort oppsummering: jenter ønsker seg gode samværsarenaer og konkurransefrie arenaer. Det er på tide å legge fra seg ballen og se utover konkurranseidrettens firkantede rammer. Kanskje et opplevelses- og aktivitetslandskap er mer riktig; et utendørs aktivitetsrom som inspireres av typisk jentedominerte aktiviteter, aktiviteter som handler om egen bevegelse – hoppe, slenge, klatre, danse og balansere. Vi kan hente mye inspirasjon fra gymnastikk-, turn- og dansehallene. 

Design- og planleggingsguide for fokus på jenters interesser i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet. Fra Vigdis S. Rishaugs masteroppgave i landskapsarkitektur, 2014.  Foto: Vigdis S. Rishaug
Foto: Vigdis S. Rishaug

Design- og planleggingsguide for fokus på jenters interesser i utendørsanlegg for selvorganisert aktivitet. Fra Vigdis S. Rishaugs masteroppgave i landskapsarkitektur, 2014. 

Design guide focussing on girls’ interests in the planning of outdoor arenas for unorganized activities. From Vigdis S. Rishaug’s master’s thesis in landscape architecture, 2014.

3. Formspråk og materialitet 

Ingen typiske jentedominerte aktiviteter forholder seg til en bestemt oppmerking. Motsvaret til vinkelrette baner på rekke og rad, er organiske og runde former.

Den danskfødte psykoanalytikeren Erik Erikson (1902-1994) gjorde i 1971 en undersøkelse av barns opplevelse av rom og deres lekeatferd. En gruppe jenter og gutter på 11 år fikk utdelt de samme lekeelementene: byggeklosser og noen enkelte biler og dukker. De ble deretter bedt om å sette opp en spennende scene. Det viste seg å være stor forskjell mellom kjønnene. Guttene lagde høye bygninger, tårn og gater, mens jentene bygget interiører, og stilte opp scener som involverte mennesker. Erikson konkluderte med at de mannlige variablene var “høy” og “lav”, mens “åpen” og “lukket” var de kvinnelige variablene.15 

Når kvinner forklarer hva som er gode omgivelser for fysisk aktivitet, forteller de ikke det samme som mennene. Kvinnene nevner blant annet verdien av et grønt og naturlig preg på utemiljøet langt oftere enn menn.16 De opplever fysisk aktivitet i et treningsstudio eller på gangfelt i byen som mindre meningsfullt og behagelig enn i en park. Ikke bare på grunn av de estetiske kvalitetene, men også på grunn av de “terapeutiske” og “spirituelle” verdiene som et grønt miljø innehar.17 Ut i fra disse kildene bør ikke grønne kvaliteter og fokus på det organiske bagatelliseres. 

4. Romlig struktur 

Bianca Maria Hermansen er byarkitekt MAA, byformgiver og har skrevet doktoravhandling om urban kroppskultur. Hvilke typer parker mener hun appellerer spesielt til unge jenter? Hennes svar er to ulike skisser, en romlig struktur som gir mening for gutter og en romlig struktur som gir mening for jenter. 

“Ingen typiske jentedominerte aktiviteter forholder seg til en bestemt oppmerking.”

Guttenes skisse viser en stram struktur, hvor banene ligger på rekke og rad, med noen trær tilfeldig plassert mellom. Ifølge Hermansen gir dette mening for gutter flest. Hun sier de liker funksjonelle og enkelt lesbare rom, med grunnleggende regler og rammer. Jentene ville opplevd samme rom som uinteressant og kjedelig. Studier peker på at jenter tiltrekkes av komplekse og innviklete rom, som kan ha mange betydninger, hvor grensene er utydelige. Strukturer og funksjoner kan med fordel blandes og overlappe hverandre, forklarer Hermansen. 

Jentenes skisse består av en bane som er delt i to, med et amfi integrert i midten hvor man kan sitte i høyden og ha godt overblikk over plassen. To trær med en hengekøye står på den andre siden, samt en bod for utlån av utstyr. Gjennom plassen går det en passasje. Det viktigste i tegningen er de to personene som er tegnet inn. De viser til viktigheten av sosialt samspill og dialog, noe som er viktig i jentenes livsverden.

Det som er tydelig i jenteskissen er at funksjonene for aktivitet og elementene for opphold er flettet sammen, og skaper en dialog på tvers. Når grensene viskes ut og blir utydelige, senkes terskelen for deltakelse. Det blir kortere vei mellom benken og aktivitetsarenaen. 

 
Bianca Hermansen forklarer forskjellene på jenters og gutters oppfatning av hva som er et attraktivt uterom. Guttenes skisse for romlig struktur øverst, jentenes skisse nederst. Foto: Bianca Hermansen

Bianca Hermansen forklarer forskjellene på jenters og gutters oppfatning av hva som er et attraktivt uterom. Guttenes skisse for romlig struktur øverst, jentenes skisse nederst.

Bianca Hermansen’s sketch of how boys and girls describe the elements of an attractive outdoor space. Boys’ sketch at the top, girls’ at the bottom.

Foto: Bianca Hermansen

For mange unge jenter er det en barriere å svette offentlig, og de kvier seg for å blottstille seg. Mye handler om at man ikke ønsker å skille seg vesentlig ut fra mengden. For å motvirke dette er det helt vesentlig at “settingen” er riktig. At de fysiske omgivelsene støtter opp om den aktiviteten man bedriver, og at man dermed er trygg på at man oppfører seg “riktig” i en sosial sammenheng. 

Kompakte romdimensjoner ivaretar intimiteten og bekrefter en menneskelig dimensjon bedre enn store åpne arealer.18 Dette gjør at man føler seg trygg og får muligheten til å trekke seg tilbake. Større områder kan med fordel deles inn i flere delområder, slik at det balanserer en åpen-lukkethet som ivaretar muligheten for privatsfæren, samtidig som man har mulighet til å se på hva de andre gjør.

5. Tilrettelegge og fasilitere

Vi er vant til å tenke på uterom som produkter, men vi må heller fokusere på rommene som prosesser. Vi må begynne å snakke mer om “å fasilitere” – om hva som skal foregå i uterommene. Jenter tiltrekkes av uterom hvor det legges til rette for aktiviteter og liv. Undersøkelsene peker på to konkrete tiltak som unge jenter etterspør: 1. Flere arrangementer eller 2. At det er noe å gjøre som har en sosial og organisatorisk komponent.19 Det er for eksempel vidt forskjellig om man bygger en volleyballbane, eller om man arrangerer en volleyballturnering. Men OBS! Det er ikke konkurransen i seg selv som er tiltrekningsfaktoren for jentene, men hele pakken rundt. At det er en begivenhet som er sosial, hvor man kanskje får en invitasjon, en t-skjorte, og hvor det til slutt kanskje legges ut bilder av begivenheten på sosiale medier. Det er hele prosessen som er attraktiv for jentene. 

På kommunalt nivå betyr dette at man må flytte midler fra anleggsposten til driftsmidler. For det handler ikke kun om at anlegg skal anlegges, men like mye om at anleggene skal kunne driftes.

Fra Jordal skatepark. Christina, Mariam, Myriame og Yousra. Jentene kan låne gratis sparkesykler i parken, men de liker også å være her uten å sparkesykle. Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå

Fra Jordal skatepark. Christina, Mariam, Myriame og Yousra. Jentene kan låne gratis sparkesykler i parken, men de liker også å være her uten å sparkesykle.

From Jordal skate park. Christina, Mariam, Myriame og Yousra. The girls can borrow scooters in the park for free, but they also like being here without scootering.

6. Beskyttelse og høy trygghetsfaktor

For jenter er trygghet en helt avgjørende faktor for å ville innta uterommet.20 For å skape trygghet i det offentlige rom er belysning alfa og omega. Hvis området er godt vedlikeholdt med god oversikt, oppleves det som trygt. Tilstedeværelsen av andre mennesker gir sosial trygghet, samt at langt flere jenter vil kunne være aktive i byens offentlige rom hvis de kan gjøre det med likesinnede. En annen ting som virker innbydende er muligheten til å sitte i le. En lun solvegg gir potensial for lengre opphold. Hensynet til slike ytre faktorer bør generelt være en del av et hvert utomhusprosjekt.

Kuba i Oslo. Brenda danser.  Foto:  Lars Gartå

Kuba i Oslo. Brenda danser. 

Kuba park in Oslo. Brenda does breakdance.

Foto: Lars Gartå
Kuba i Oslo. Brenda danser.  Foto: Lars Gartå

Kuba i Oslo. Brenda danser. 

Kuba park in Oslo. Brenda does breakdance.

Foto: Lars Gartå

En invitasjon til framtidens anlegg? 

Hvordan skal framtidens aktivitetsanlegg se ut? Alle som driver med arkitektur rettet mot lek, aktivitet og idrett kan være med på å forme framtiden. Flere copy/paste-ballbaner og skateramper vil neppe føre til flere motiverte og aktive jenter. Bare når vi kan godta at det er ulikheter mellom jenters og gutters interesser, kan vi gjøre en forskjell. Det krever litt mer, både nye tanker og nye ideer. Men får vi det til kan vi skape aktivitetsanlegg som er mer varierte, mer interessante og som vil gagne flere, og da tenker jeg ikke bare på de unge jentene. 

Foto: Lars Gartå
Foto: Lars Gartå
Noter
  1. Blomdahl, U., Elofsson, S. & Åkesson, M. (2012) Spontanidrott för vilka? En studie av kön och nyttjande av planlagda utomhusytor for spontanidrott under sommarhalvåret. Stockholm: Stockholms Universitet
  2. Sitatene er hentet fra den danske avisen Politiken, utg. 10.05.13: “Byrummets arkitektur får pigerne til å holde sig væk”. Tilgjengelig fra: politiken.dk/kultur/ECE1966389/byrummets-arkitektur-faar-pigerne-til-at-holde-sig-vaek/
  3. Roessler, K.K. (2003) Arkitektur-psykologi: Idrætsrum som med- og modspiller.København, Lokale- og Anlægsfonden
  4. Samtale med Bianca M. Hermansen, arkitekt MAA, Urban Designer Ph.D. CEO & gründer av CITITEK. Mars 2014
  5. Muchow i Roessler, K.K. (2003) Arkitekturpsykologi: Idrætsrum som med- og modspiller. København, Lokale- og Anlægsfonden
  6. Breivik, G. & Rafoss, K. (2012) Fysisk aktivitet: Omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Finnmark: Norges Idrettshøgskole
  7. Mogensen, M., Munch, L. & Roessler, K.K. (2010) Kvinder og idræt – matcher de offentlige idrætsfaciliteter egentlig kvinders behov? Malmø: idrottsforum.org
  8. Limstrand, T. (2003) Tarzan eller sytpeis?: En undersøkelse om fysisk aktivitet på ungdomsskoletrinnet. Bodø: Nordland Fylkeskommune
  9. Kultur Metropol Øresund (2012-2015) Det aktive byrum– Piger skaber byrum. Tilgjengelig fra: kulturmetropol.dk/node/235#.U0u_9bE4VaQ
  10. Munch, L., Mogensen, M. & Roessler, K.K. (2007) Arkitektur, kvinder og idræt. København: Lokale- og Anlægsfonden
  11. SSB (2013) Data for engasjement i uorganisert aktivitet i aldergruppen 16-24 år.
  12. Jespersen, J.F. (2007) Survey of Teenagers’ Physical Activity Behavior. Epinion Capacent, Kompan Play Institute. Tilgjengelig fra: teenagers. kompan.com/p75.asp
  13. Hansen, K. (2005) “Bare når jeg må”: Om jenter i ungdomsskolen og daglig fysisk aktivitet. Bodø: Nordland Fylkeskommune
  14. . Samtale med Oliver Vangen, analysesjef i Lokale- og Anlægsfonden. April 2014.
  15. Erikson E. (1971) Barnet og samfund.
  16. Roessler, K.K. (2003) Arkitektur-psykologi: Idrætsrum som med- og modspiller. København, Lokale- og Anlægsfonden
  17. Krenichyn, K. (2005) The only place to go and be in the city: Women talk about exercise, being outdoors, and the meaning of a large urban park. New York:
  18. Jørgensen, A.R. (2011) Med kønnet i byen: Et studie af unge pigers brug av Aalborg. Speciale i Geografi ved Roskilde Universitet, Danmark
  19. Samtale med Bianca M. Hermansen, arkitekt MAA, Urban Designer Ph.D. CEO & gründer av CITITEK. Mars 2014
  20. Nielsen, G. & Thorkenholdt, K. (2011) Byens bevægelsesrum – et studie af byrums evner til at fremme fysisk aktivitet og møde mellem mennesker. København:Ministeriet for By, Bolig og Landdistrikter.
Referanser/litteratur

Mogensen, M., Munch, L. & Roessler, K.K. (2010) Kvinder og idræt – matcher de

offentlige idrætsfaciliteter egentlig kvinders behov? Malmø: idrottsforum.org 

Mortensen, E., Egeland, C., Gressgård, R., Holst, C., Jegerstedt, K., Rosland, S.,

& Sampson, K. (2008) Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 

Nielsen, G. & Thorkenholdt, K. (2011) Byens bevægelsesrum – Et studie af byrums

evner til at fremme fysisk aktivitet og møde mellem mennesker. København:

Ministeriet for By, Bolig og Landdistrikter

Roessler, K.K. (2003) Arkitekturpsykologi: Idrætsrum som med- og modspiller. København, Lokale- og Anlægsfonden

Samtale med Bianca M. Hermansen, arkitekt MAA, Urban Designer Ph.D. CEO & gründer av CITITEK. Mars 2014

English Summary
An Active Outdoor Environment for Girls

Article by Vigdis S. Rishaug

Today’s outdoor areas do not appeal to girls in the same way as they do to boys. It is often boys who use the areas set aside for ball games, skateboarding or parkour, while the girls are left chatting on the sidelines. Since there are few outdoor facilities aimed specifically at girls, girls are left out of many outdoor activities – and it is not because they are not interested. 

Studies show that 80% of boys and only 20% of girls across Norway use parks and schoolyards for unorganized activities in their spare time. 

The problem, Vigdis S. Rishaug suggests, is that girls are expected to participate on the boys’ terms, using facilities aimed at male-dominated activities. This tendency is prevalent throughout Scandinavia. Rishaug’s master thesis in landscape architecture led to a six-point design guide for how outdoor facilities can be better adapted to girls. Location, programming, form and materials, spatial structure, -organization and facilitation, and safety are all important focus points. “Only when we accept that there are differences between boys’ and girls’ interests, we can make a difference”, Rishaug writes.

Vigdis S. Rishaug is a landscape architect with Asplan Viak, Kristiansand.

Et aktivt utemiljø for unge jenter
Vigdis Steinarsdottir Rishaug
Vigdis Steinarsdottir Rishaug er landskapsarkitekt (Københavns Universitet, 2014) og jobber hos Asplan Viak i Kristiansand. 
Et aktivt utemiljø for unge jenter
Publisert på nett 30. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.