Foto: Espen Grønli
Foto: Espen Grønli

Utøya

Hvordan bygger man opp igjen et sted etter et terrorangrep? På Utøya er arkitekturen brukt for å bevare det aller vondeste.

Utøya, mandag 13.11.2017 

Jeg står på innsiden av Hegnhuset som omslutter deler av kafébygget på Utøya, og som utgjør en viktig del av minnearkitekturen etter 22. juli. I kafébygget står de gamle husmorvinduene halvåpne. I likhet med dør og vegger er de helt uendret etter terrorangrepet. Men samtidig som kafeen er bevart, kikker jeg opp på bygningen fra et betonggulv som før var en gresslette, og som nå løper under hele bygget og rammer det inn, slik at det gamle huset både er autentisk og forandret på én gang. Jeg befinner meg altså inne i ett bygg og utenfor et annet. Litt nærmere en forståelse av hva som skjedde her for seks år siden, og samtidig fryktelig langt unna.

Ute skinner høstsolen, og lyset filtreres gjennom Hegnhusets 495 smale og 69 brede søyler. Det første tallet symboliserer de som overlevde, det andre symboliserer de som døde, på Utøya 22. juli 2011. Ved siden av meg står arkitekt Erlend Blakstad Haffner og daglig leder for Utøya, Jørgen Watne Frydnes. Vi har pratet hele veien på tur rundt øya, men akkurat nå er alle stille. Haffner og Frydnes har bidratt sterkt til det nye livet på leirstedet i Tyrifjorden, og har tatt med Arkitektur N ut hit for å forklare om prosessene bak både den bevarte og nybygde arkitekturen på øya.

“– Vi har tre mål for hva vi skal få til her ute: minne, lære og engasjere.”

– Vi har tre mål for hva vi skal få til her ute: minne, lære og engasjere, sier Frydnes.

Som daglig leder arbeider han i dag med utleie og drift av stedet. Inne i det hvite hovedhuset, bygget som feriehus i 1867, har Frydnes sitt kontor, blant Arbeiderparti-plakater, modeller for den nye kaia og perm på perm med øyas historie og regnskap.

– 1. august 2011 var jeg tilbake i Oslo etter en hyttetur og ble kontaktet av Arbeiderpartiet, forteller Frydnes. 

Han rakk ikke engang å dra hjem og skifte før han hadde takket ja til å bli med på å gjenreise Utøya, en jobb som raskt skulle utvikle seg til en fast stilling som daglig leder. 

Frydnes var da 27 år gammel, og hadde ingen tilknytning til AUF eller Arbeiderpartiet, men lang erfaring som frivillig i Leger uten grenser. Slik han husker den første tiden, handlet det mest om å ta imot henvendelser. Fem millioner kroner fra Petter Stordalen. En walisisk bonde som ville sende over en eikeskog. Hele verden ble berørt av hendelsene på den lille øya i Hole kommune.

Og en av dem var også Erlend Blakstad Haffner, som tok kontakt med AUF i august 2011 og tilbød seg å hjelpe.

“– Jeg følte meg berørt av situasjonen og tenkte at her må jeg bidra, for dette er større enn ethvert individ.”

– Jeg kjørte forbi regjeringskvartalet rett før det smalt. Det var helt tilfeldig, men jeg følte meg berørt av situasjonen. Og jeg tenkte at her må jeg bidra, for noe sånt er større enn ethvert individ.

Bidraget har resultert i to prosjekter så langt: Hegnhuset og kurs- og konferansesenteret Torget. Hegnhuset kombinerer ivaretakelsen av minnene etter 22. juli med et læringssenter om demokrati. De fire bygningene som utgjør Torget oppfyller de funksjonene som det gamle kafébygget tidligere hadde rommet: her er det konferansesal, spisesal, bibliotek og seminarrom. I tillegg har 3RW arkitekter laget et minnested på øyas nordspiss. Men før noe av dette kunne bygges, var det viktig å se hva Utøya hadde vært, før 22. juli.

Hegnhuset har 495 søyler ytterst og 69 bredere søyler innenfor, med en svalgang mellom. Det første tallet representerer de overlevende, det siste de som ble drept.

Hegnhuset har 495 søyler ytterst og 69 bredere søyler innenfor, med en svalgang mellom. Det første tallet representerer de overlevende, det siste de som ble drept.

Hegnhuset has 495 outer columns and 69 inner columns, representing the survivors and the victims.

Hegnhuset. Plan.

Hegnhuset. Plan.

Hegnhuset. Plan.

Sjørøvere, munker og handelsmenn

Utøya er nemlig ikke bare et leirsted for AUF og andre organisasjoner. Før AUF tok over eierskapet av øya i 1950, hadde mye foregått uti fjorden. For tusen år siden var det plyndrende sjørøvere i området, som overfalt reisende pilegrimer på vei til Nidaros. Senere brukte munker på Storøya områdene på Utøya som urtehage, og vegetasjonen på øya bærer preg av det den dag i dag. Etter reformasjonen var det kongen i København som eide begge øyene, før handelsmann Claus Trondsen fra Bragernes kjøpte Utøya for 22 riksdaler på slutten av 1600-tallet. Over de neste århundrene skiftet øya stadig eiere. I 1898 ble den landsted for Høyre-politiker Jens Kristian Meinich Bratlie, tidligere generalkrigskommisær og statsminister. Han solgte øya til LO i 1933. Og fagbevegelsen? De ga øya i gave til AUF.

Hvordan bygger man opp igjen et sted etter en handling som 22. juli? Første impuls var å rive. Og det var det forslaget AUF, sammen med Haffner, la fram i 2012. Det møtte mye motbør. 

– Etter det ble vi enige om å ta en pause, og legge alt på vent i to år, sier Haffner.

– Du kaller det en pause, sier Frydnes. – For meg var det den mest intensive arbeidsøkten jeg har hatt noen gang i mitt liv.

Det første han satte i gang med var å møte hver eneste familie som hadde mistet noen i angrepet på Utøya. Det førte til utallige kaffebesøk, hvor man bladde i album og snakket om hvilke behov de hadde. 

– Det var vanskelige og vonde samtaler, men de åpnet for en konstruktiv dialog, og det var vi helt avhengige av for å finne ut hvordan vi skulle gå videre med planene for øya. Det var utrolig viktig at både AUF selv og de pårørende fikk bestemme hva som skulle gjøres. Det var helt nødvendig å møte de overlevende også, for Utøya handler ikke bare om død, og det skjønner du så ufattelig godt når du treffer dem.

I Hegnhuset er deler av den gamle kafébygningen bevart, og kombinert med et læringssenter for ungdom med utstillingsareal, demokrativerksted, kinosal og sitteplasser. 
 

I Hegnhuset er deler av den gamle kafébygningen bevart, og kombinert med et læringssenter for ungdom med utstillingsareal, demokrativerksted, kinosal og sitteplasser. 

Parts of the old café building have been preserved.

Utøya
Utøya

På Kjærlighetsstien

Vi er på tur langs Kjærlighetsstien, og har passert LO-tunet, hvor skolestua ligger. Snart går vi langs et smalt parti ved kanten av øya, hvor et nytt gjerde av engelsk kastanjetre er oppført. Vi stopper ved en klippe som stikker ut fra stien. I dag, i sollyset, ser den nærmest middelhavsk ut. 

– Her var det veldig mange som ble drept, forteller Frydnes, og minner oss igjen på hvor vi er.

Før de nye byggene kom på plass, ble det nye gjerdet satt opp på dugnad. Men selv det er ikke nødvendigvis en enkel prosess på et sted som dette.

– Det var en mor som ikke orket å komme hit ennå, datteren hennes ble drept her, på Kjærlighetsstien, forteller Frydnes.

– Moren ville ikke at noe skulle endres før hun hadde besøkt stedet. Da ventet vi med akkurat dette partiet av stien, og fortsatte med å sette opp gjerdet litt lengre borte. Så ventet vi til hun var klar.

Naturen på Utøya er en kraft i seg selv. For det første er den så vakker at den kan distrahere deg fra å tenke på hva som har skjedd her ute. I tillegg er den i stadig endring, og ettersom tiden går visker den ut noen sår som ellers ville vært veldig synlige. Gress gror. Trær vokser. Det ser ikke helt likt ut nå som det gjorde den dagen.

Utøya
 

Hegner om sporene

Fra skogen kommer vi inn på teltplassen. Her stod det eneste bygget som er revet etter 22. juli, en utendørsscene med benker og bord, hvor leirdeltakere kunne spise sammen. En ny scene er oppført på andre siden av plassen. Mellom disse to stedene ligger Hegnhuset.

– Det er lett for oss å snakke om de etterlatte som en enhet eller de overlevende som en enhet, men det er selvfølgelig ikke sånn. Noen av dem ønsket å rive hele kafébygget, noen ville bevare det. Noen var opptatt av historien, og noen var opptatt av at de skulle ha et sted å komme til, sier Frydnes.

For ungdommene som camper her om sommeren var det viktig å ikke komme for tett på den delen av bygget som handler om å huske terroren.

– Byggets undervisningskomponent, læringssenteret, ligger derfor vendt ut mot teltplassen, på bakkenivå, sier Haffner.

Her er det utstillingsareal, en liten kinosal og sitte-plasser – på utsiden av kafébygget, men innsiden av søyleveggene.

– Hvor kom ideen fra?

– En dag i mai 2014 satt vi på Youngstorget og vurderte alle de uendelige hensynene opp mot hverandre. Så fant Erlend fram en serviett som han tegnet på, og da følte vi umiddelbart at her var vi inne på noe, sier Frydnes.

Navnet ”Hegnhuset” har arkitekten hentet fra diktet ”En sommerdag” av Herman Wildenvey.

– Det er ikke et begrep som er så mye brukt i dag i norsk vokabular. Men det åpner jo også for en dialog om hva bygget er. 

I Hegnhuset er det laget en tidslinje over hendelsene 22. juli. 
 

I Hegnhuset er det laget en tidslinje over hendelsene 22. juli. 

Inside Hegnhuset, a timeline of 22 July is featured. 

Svalgangen mellom de ytre og indre søylene. 

Svalgangen mellom de ytre og indre søylene. 

Gallery between the inner and outer columns. 

Rett utenfor Hegnhuset telter ungdommene. Nede 

Rett utenfor Hegnhuset telter ungdommene. Nede 

immediately outside Hegnhuset is the campground. 

Både minnested og verksted

Kafébygget har vært gjennom mange dugnadsrunder. 

“– Hegnhuset skulle ikke være for polert. Du kan se isolasjon og gammel kledning i snittet der vi har kuttet i kafébygget.”

– Derfor ville jeg ikke at Hegnhuset skulle være for polert. Der hvor vi kuttet i det eksisterende kafébygget har vi ikke dekket over det, så man kan se isolasjon og gammel kledning i snittet, sier Haffner.

I stedet for å gå opp hovedtrappa og inn i salen hvor mange ble drept, går man rundt det gamle bygget, inn i en nybygget gang mellom søylene, og kommer inn igjen på andre siden. Her møter man en tidslinje, basert på detaljer fra dommen og private sms-er som ble sendt av dem som var på øya den dagen.

– Det er en tidslinje som minner veldig om den som er i 22. juli-senteret, men de forteller en nasjonal historie, og bruker kun offentlig tilgjengelige kilder. Her er vi på et mye mer privat sted. Vi følte at hvis det var ett sted vi kunne bruke kilder uten filter, så var det her, forklarer Frydnes.

Vi går inn i de bevarte delene av bygget. Her er det fortsatt kulehull i veggene. Et viktig poeng for de etter-latte var at de som mistet noen her inne skal kunne besøke stedet på lik linje med de som mistet noen andre steder på øya.

I tillegg til å lytte til de direkte berørte, hentet AUF i 2012 inn en ekspertgruppe med amerikanske akademikere, som kunne bidra med rådgiving. 

– De kunne ikke skjønne at vi ikke måtte ramme inn eller beskytte disse delene av bygget. Kan man virkelig la mennesker bestemme avstanden selv? Svaret på det, i en norsk fortolkning, er ja, sier Haffner.

– Det er sentralt, for umiddelbart utenfor dette bygget med kulehull skal du legge til rette for et sted der ungdommer selv skal ta ansvar for demokratiets fremtid, sier Frydnes.

– Hvis vi ikke stoler på at de klarer å forholde seg til kulehull inne, hvis vi ikke tror de er voksne nok til å håndtere det med respekt, hvordan skal vi stole på at de er skikket til å ta vare på framtiden vår?

Hegnhuset får besøk av ungdomsskoleklasser fra hele landet. Der lærer de om 22. juli og demokrati. Undervisningsopplegget er laget av Det europeiske Wergelandsenteret og Raftostiftelsen.

Hegnhuset får besøk av ungdomsskoleklasser fra hele landet. Der lærer de om 22. juli og demokrati. Undervisningsopplegget er laget av Det europeiske Wergelandsenteret og Raftostiftelsen.

Middle school students from across the country visit Hegnhuset to learn about democracy. 

Utøya

Et tårn på Torget?

Ved siden av Hegnhuset ligger Torget, som har hentet sin størrelse og form fra det gamle kafébygget. Siden det legges opp til økt aktivitet på øya, har Haffner lagt til rette for det, med stor spisesal, romslig bibliotek og konferansesal med plass til 250 mennesker. Langs åskammen over Hovedhuset bygges det nå egne hus til overnatting. Men Haffner er åpenbart ikke ferdig med å bygge på Utøya. I det vi kommer bort til Torget fra Hegnhuset begynner han å prate om et tårn.

– Det må vi jo ha her. Oppå dette fundamentet, tenkte jeg.

Han peker på en diger blokk midt på plassen, hvor det er festet en plakett på siden. Hva står på den? Der er det navn på AUF’ere som mistet livet i borgerkrigen i Spania. Denne ble avduket bare få dager før terror-angrepet, og artikkelen som ble skrevet om det lå ute, øverst på AUFs hjemmesider 22. juli, med en tittel som hedret de AUF’ere som mistet livet i kampen mot fascismen.

Å arbeide med Utøya som arkitekt er en bygget samtale med øya, historien og menneskene, forklarer Haffner.

– Vi har en løpende dialog, prosjektet beveges, men det finnes en rød tråd: en klar plan om å bygge et sted for fellesskap i arbeiderbevegelsens tradisjon.

Utøya har fått nytt kurs- og konferansesenter, Torget. Senteret er tegnet av Blakstad Haffner arkitekter og inneholder spisesal, bibliotek og konferansesal.

Utøya har fått nytt kurs- og konferansesenter, Torget. Senteret er tegnet av Blakstad Haffner arkitekter og inneholder spisesal, bibliotek og konferansesal.

Blakstad Haffner architects have designed the new conference centre, Torget.

Utøya
Utøya

Et åpent sår

Selv om Hegnhuset har blitt et sted som på en verdig måte tar vare på minnene om 22. juli, har bygningen likevel en såpass stor publikumsfunksjon at den ikke alene kan fungere som minnested for de etterlatte. Derfor måtte også dette komme på plass, som et separat sted på øya.

– I samarbeid med AUF og de etterlatte, kom vi frem til noen helt spesifikke kriterier, forteller kunstner Marianne Heier. Hun ledet utvalget for minne-stedet.

“– Minnesmerket skulle ikke føres opp et sted hvor noen ble drept, eller et sted som allerede hadde et navn.”

– For det første skulle minnesmerket ikke føres opp et sted hvor noen ble drept. Det var viktig. I tillegg skulle det være et sted på øya som ikke allerede hadde et navn, og det skulle være tilgjengelig for alle. Stedet vi valgte, ble stemt frem av de etterlatte og berørte.

Heier takket først nei da AUF tilbød henne rollen som leder for utvalget. 

– Da jeg fikk henvendelsen var 22. juli og Utøya fortsatt et veldig åpent sår, og jeg følte ikke at jeg var kompetent til å takle en oppgave som var så uoversiktlig, både emosjonelt, politisk, sosialt og estetisk. 

– Hva gjorde at du ombestemte deg?

– Jørgen. Han hadde en tilnærming som var veldig tillitsvekkende. Han møtte de mange spørsmålene mine med en åpenhet som gjorde at jeg skjønte at vi kunne spille på lag. Vi var enige om at minnestedet ikke først og fremst var tiltenkt AUF, men at målgruppen var de berørte, uavhengig av politisk ståsted.

For å få gruppen til å fungere, måtte alle ha gjensidig tillit.

– Vi kunne ikke tilfredsstille alle, men vi kunne høre hva alle hadde å si og ta det på alvor. Vi, og særlig Jørgen, besvarte over 600 henvendelser. Medlemmene i utvalget reiste rundt i hele Norge for å møte de etterlatte, og snakket med dem om hvordan minne-steder utformes og fungerer.

Heier samlet i den forbindelse en rekke eksempler på minnesteder, fra snublesteiner til monumenter, fra Denkmal i Berlin til gjenoppbyggingen av sentral-stasjonen i Bologna. 

– Jeg ville at de skulle ha et informert grunnlag å ta en beslutning ut i fra. Norge er ganske amerikansk orientert når det gjelder kultur og estetikk. Men tap og tragedier har jo skjedd over hele verden, og hver tragedie er helt unik. 

Lysningen, minnested på Utøya av 3RW Arkitekter
 

Lysningen, minnested på Utøya av 3RW Arkitekter

The Clearing by 3RW Arkitekter

Tilrettelagt for sommerfugler

Siden dette var et minnesmerke over en helt spesiell hendelse, var det også viktig at prosessen ble formet på en helt spesiell måte. 

– Det var de etterlatte, pårørende og overlevende som ga oppdraget til arkitektene, med klare føringer.

Etter avstemminger og diskusjoner var det fire forslag som skulle vurderes, og 3RW arkitekter hadde vinnerforslaget. Minnestedet stod ferdig i 2015, og består av en metallring med navnene til de drepte stanset ut i metallet. Ringen er festet med vaier til trestammer som omringer en lysning. Konseptet tok utgangspunkt i øyas natur.

– Vi jobbet med en økolog som heter Christian Mong, og registrerte hvilke blomster og planter som fantes på øya, forteller Sixten Rahlff i 3RW.

“– Vi ville lage et sted som la til rette for sommerfuglene. De klekkes andre steder på øya, men flyr hit.”

– Da la vi merke til alle sommerfuglene, og kom på at en av dem heter sørgekåpe. Vi fant ut at vi ville lage et sted som la til rette for sommerfuglene. De ligger i puppene sine, og klekkes andre steder på øya, men så flyr de til Lysningen fordi vi har plantet blomster der som de tiltrekkes av.

Rahlff forteller at de tok flere grep for å ikke ødelegge naturen.

– Vi koblet blant annet inn en tredoktor for å finne ut hvordan vi kunne feste ringen på en skånsom måte.

– Hvordan jobber man med et slikt oppdrag sammenlignet med andre oppdrag?

– Det er et av de minste prosjektene vi har gjort, men det er det vanskeligste. En del av det var det tekniske med ringen, men først og fremst var det så viktig å lage et sted som passer for alle og føles inkluderende. Aller sterkest var det å jobbe med de pårørende, gjennom latter og gråt. Å lage dette minnesmerket sammen med de som trenger det mest, har vært helt avgjørende for prosjektet og dets kvaliteter.

Lysningen, plan.

Lysningen, plan.

The Clearing, plan.

Lysningen, snitt.

Lysningen, snitt.

The Clearing, section.

Ikke kunstnerens sted

Heier følte også at oppdraget var noe helt spesielt.

– Underveis var det viktig at dette ikke skulle handle om kunstnerens muligheter. Det var ikke et utsmykkingsoppdrag. Det var et ønske fra de etterlatte og AUF selv å ha en dugnad, av terapeutiske hensyn. Dugnadsarbeidet var en mulighet til å gjøre noe helbredende og forsonende. Sorg er så uforutsigbart og voldsomt, og vi som er heldige nok til ikke å være direkte berørt kan kanskje ikke alltid forstå. Det aller viktigste i prosessen var å lytte, sier Heier.

Lysningen på Utøya skulle knyttes opp mot minnestedet på Sørbråten. Disse ville ligget vendt mot hverandre, med fjorden mellom. Men forslaget fra den svenske kunstneren Jonas Dahlberg er nå skrinlagt.

– Det er veldig synd at det har vært så mye konflikt, det blir naturligvis en ekstra belastning for de berørte, og sikkert også for kunstneren. At det har gått fint med arbeidet med Lysningen, handler nok mye om at AUF tillot en prosess som vektla eierskap.

Nå er det november, og sommerfuglene uteblir, men lysningen er et flott sted likevel. 

– Det smarte med ringen er at det ikke er noen begynnelse og slutt. Ingen kommer først eller sist, forklarer Frydnes.

Bygge videre

Vi vender tilbake til kaia, og følger en sti dekket av treflis fra de delene av kafébygget som ble revet. Forbi Arbeidsmiljølåven, hvor historiske bilder er utstilt på loftet. Snekkeren står i stigen, midt i reparasjonsarbeidet. Han skal bli med oss over.

– Vi burde også få bygget et venteskur ved kaia, sier Haffner, mens vi venter på båten tilbake til hverdagen.

– Men da må det følge låvens akse, ikke ligge vendt mot vannet. Det kan ikke konkurrere med Hovedhuset.

Det nye må ikke overskygge det gamle. En ganske oppsummerende tanke for planleggingen av det nye Utøya. 

– Målet med angrepet 22. juli var å stoppe verdiene AUF står for og aktiviteten som Utøya har vært preget av, sier Frydnes.

– Ved å øke bruken av øya sørger vi for at det ikke skjer.

I Lysningen, minnestedet tegnet av 3RW, er det plantet blomster og busker som tiltrekker seg sommerfugler.
 

I Lysningen, minnestedet tegnet av 3RW, er det plantet blomster og busker som tiltrekker seg sommerfugler.

The clearing, 3RW’s memorial, has flowers and bushes that attract butterflies.

Utøya
Utøya
Fakta

Foto Hegnhuset: Are Carlsen og Espen Grønli

Foto Lysningen: Martin Slottemo Lyngstad, 3RW

Øvrig foto: Lars Petter Pettersen, Erik Fosheim Brandsborg

English Summary

Utøya

Article by Solveig Nygaard Langvad

At Utøya island, the site of the 22 July 2011 terrorist attack, architecture has preserved the most painful parts of the story. Blakstad Haffner arkitekter have designed Hegnhuset, a learning centre for democracy that surrounds and protects parts of the old café building. The architect has also designed new buildings on the island, replacing that which has been tore down, or preserved.

On the north tip of the island, 3RW have designed The Clearing, a memorial to those who were killed on 22 July.

In this article, Arkitektur N visits Utøya with architect Erlend Blakstad Haffner and Utøya manager Jørgen W. Frydnes to learn about the process of rebuilding the island.

Utøya
Solveig Nygaard Langvad
Solveig Nygaard Langvad er journalist og språkviter, og redaksjonell medarbeider i Arkitektur N.
Utøya
Publisert på nett 27. juni 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.