10 arkitekter intervjuet
  • Tittel: 10 arkitekter intervjuet
  • Forfatter: Jan Olav Jensen og Børre Skodvin (red.)
  • Utgivelsesår: 2007
  • Forlag: Unipax
  • Antall sider: 151

Vi er vel vant med arkitektur presentert som forførende bilder – som oftest akkompagnert av store ord; en gang iblant med tørre tekniske fakta om gulvbelegg og hovedkonstruksjoner som ekstra krydder. Er man heldig og får de samme bygningene presentert muntlig, suppleres bildene muligens med mer eller mindre humoristiske anekdoter. Lenger kommer vi sjelden inn i prosessen fra idé til bygning. Dette har ti studenter ved AHO tatt tak i, i et kurs ledet av Jan Olav Jensen og Børre Skodvin, der de gjennom ti dybdeintervjuer med profilerte utøvende arkitekter har fått en mulighet til å «kikke under panseret». Resultatet er boken 10 arkitekter intervjuet – befriende glansbildefri, med fokus rettet mot hva arkitektene kan dele av erfaringer og tanker om arkitektur. 

Bokens mål er ifølge innledningen å gi oss en større forståelse av hva som «skal til for å realisere arkitektur av høyest mulig kvalitet» – med andre ord en svært vid ramme som legger få føringer for innholdet i de ulike intervjuene. Arkitektene er valgt av studentene, og til tross for at de aller fleste både tilhører samme generasjon og er tilknyttet AHO på en eller annen måte, favner utvalget et bredt spekter av arkitekturfaget.  En del av problemstillingene er diskutert på forhånd blant studentene, og mange av de samme generelle spørsmålene dukker opp i flere intervjuer. 

Fra bolken om studieerfaringer får vi dermed vite at Knut Hjeltnes syntes NTNU i sin tid var en veldig dårlig skole, at Håkon Vigsnæs hadde det smertefullt og forferdelig på AA, at Gro Bonesmo syntes Derrida ble tungt på Columbia (men ellers veldig inspirerende), mens Carl Viggo Hølmebakk flyktet til Cooper Union etter et krisesemester på AHO. Rolf Gerstlauer pløyer seg gjennom både arkitekturteori og kunstteori, Magne Magler Wiggen skulle ønske han gjorde det, mens Beate Hølmebakk ikke er interessert. Hun er heller ikke interessert i urbanisme, men vil helst lage fine ting, om så bare et fint hundehus. Håkon Vigsnæs sikter mot verden og synes det pene fort blir uinteressant.  

Det skorter med andre ord ikke på motsetninger eller potensielle konflikter i dagens norske arkitektoniske landskap, men i intervjuform bidrar de generiske standardspørsmålene til å fragmentere dialogen. Resultatet er at vi egentlig ikke blir så mye bedre kjent med verken den som spør, eller den som svarer. Improvisasjon og motstand fremheves i to av intervjuene som sentralt for god arkitektur; dette viser seg også å være gjeldende for gode intervjuer. Aller best fungerer det når studentene kaster seg ut i det uforutsigbare som en god dialog nødvendigvis fører med seg, samtidig som de av og til tør å stoppe flyten for å stille de nødvendige kritiske og utfordrende spørsmålene.  

For utfordringene står i kø. Arkitektstanden er påfallende unnvikende i altfor mange spørsmål knyttet til faget; denne boken kunne dermed vært en glimrende anledning til å få belyst aktuelle problemstillinger i en – i norsk skala – uvanlig bred faglig kontekst. Lav kvalitet i dagens markeds(over)styrte boligbygging og utbyggingen i Bjørvika er to eksempler på temaer som så vidt kommer til overflaten i løpet av bokens 150 sider. Her kunne temperaturen steget betraktelig og gitt intervjuene en relevans også utover arkitektstanden. Uten en klar agenda og en litt tydeligere definert målgruppe favner 10 arkitekter intervjuet dermed alt fra prosjektmøter, kunst versus arkitektur, faglige drivkrefter og forbilder, til kontorers arbeidshverdager, teoriens rolle, skolemimring fra slutten av 80-tallet og litt post-Peter Cook rekonvalesens for dagens AHO studenter, uten at de gode spørsmålene og de velformulerte svarene helt får den strukturen de fortjener.  

10 arkitekter intervjuet
Publisert på nett 16. mai 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2007. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.