a-lab – intuitiv navigation
  • Tittel: A-lab – Intuitive Navigation
  • Forfatter: Adnan Harambasic
  • Utgivelsesår: 2006
  • Forlag: Eget forlag
  • Antall sider: 213

I løpet av de siste årene er det blitt vanligere å publisere på eget forlag, både skjønnlitterære verker og fagbøker. Tradisjonelt møtes ofte denne type utgivelser med en viss skepsis: Er dette en tekst som ikke nådde opp til forlagenes kvalitetskrav, eller et festskrift uten allmenn interesse? Er dette arkitekturbøker i den forstand vi er vant til, eller en avansert form for illustrert CV?

A-lab er et nettverksbasert, ungt arkitektkontor som etter hvert har tegnet mye, og som nå er i ferd med å få oppført noen større prosjekter. Boken de har laget, beskrives som en loggbok over kontorets første fem virkeår. Ved hjelp av intervjuer, fotografier av prosjektene og kontoret, tegninger og montasjer beskriver de sitt virkefelt og sin strategi for å skaffe seg et handlingsrom. I tillegg vil de bidra til en debatt om samtidsarkitektur ved å supplere det slunkne utvalget av bøker om praktiserende arkitekter her i landet.

Digitale verktøy og forenklede trykkeprosesser gjør det mulig å ta ansvar for egne utgivelser. I beste fall kan dette føre til flere gode bøker – bøker med sterkt personlig preg, utgitt for et smalt publikum, som kan være forfriskende brudd i det man ellers ofte kan føle som øredøvende arkitektonisk enighet. 

Men egne utgivelser er også beheftet med noen potensielle problemer. Noen eksempler finnes i bunken med de siste måneders mottatte post: Ett av dem er en reklamefolder for boken om en byggende Molde-arkitekt, et festskrift på 440 sider som skal være årets julegave. Når forfatter og objekt er den samme, eller når et arkitektkontor selv velger sin biograf, kan de smektende adjektivene fort få et litt komisk preg: denne»dristige og djerve arkitekten» er visstnok»en av Norges modigste i uttrykksmåten, og en av de senere års mest vellykkede». Hvilken stemme er det som snakker?

En annen, og enda mer utydelig publikasjon, er Arvinius Forlags planlagte bok Nordic Architects 1. Over ett hundre skandinaviske kontorer er forespurt om å delta med prosjekter og tekster. I norsk sammenheng er det bemerkelsesverdig at man i tillegg til å bidra med innholdet i boken, også skal bekoste utgivelsen. Dette gjøres med et visst antall tusen kroner fra hvert kontor, avhengig av det antall sider man synes man burde ha. Redaksjonen insisterer på sin egen uavhengighet, selv om utvelgelsen nødvendigvis må preges av hvem som ønsker å delta i spleiselaget. Ideen om en fellesnordisk firmakatalog er i og for seg utmerket, men det blir en unødvendig ullenhet i intensjonene bak utgivelsen når man for eksempel ikke gjør rede for hvem som er økonomisk ansvarlig –  i dette tilfelle de presenterte arkitektkontorene.

A-labs loggbok er helt tydelig i så måte: Dette er kontorets egen og hjemmelagde presentasjon av seg selv. Man er etter hvert blitt vant til nettsider som en måte å orientere seg i arkitektkontorenes produksjon på. Nettsidenes vesen og fortrinn er at de (i hvert fall i teorien) kan være aktuelle og endres hyppig. Boken, derimot, har fremdeles evnen til å holde noe fast. Dette gir mening i dette tilfellet, ettersom mye av kontorets tidlige produksjon består av prosjekter som ikke er bygget. Papirarkitektur, eller prosjekter som bare finnes som en virtuell fremstilling, er gjerne luftslott som går i oppløsning med årene, og desto viktigere er det å holde dem fast og å invitere publikum inn i laboratoriet der de blir til. Det er også interessant å se hvordan det er mulig å drive et arkitektkontor med 10–15 ansatte som i så stor grad baseres på nettop denne formen for arkitekturproduksjon, i form av parallelloppdrag og konkurranser. En eventuell loggbok for 2005–2010 vil utvilsomt få et annet uttrykk.

Blant de mange prosjektene som vises, blir det lagt vekt på de som er i ferd med å virkeliggjøres, deriblant revitaliseringen av kjøpesenteret Oslo City (se BK 1–2006), Arktisk kultursenter i Hammerfest, og Barcode-reguleringen i Bjørvika med PWC-bygget som holder på å reise seg (se BK 3–2006). Men det er også gitt bred plass til konkurranseutkast og andre prosjekter, slik at boken samlet fremstår som et snitt gjennom kontorets produksjon. De tre samtalene som utgjør bokens tekstlige del, gir et klart innblikk i kontorets interessefelt, og kanskje er det betegnende i positiv forstand at det i hovedsak er a-lab som stiller spørsmålene.

Boken viser hverdagen på et arkitektkontor som arbeider annerledes enn mange andre fagutøvere, og som fremstiller sitt arbeid på en måte som godt kan tenkes å provosere enkelte lesere. I så fall vil boken fungere etter sin hensikt, som et beskjedent bidrag i en diskusjon om produksjonen av samtidsarkitektur. Som a-lab selv skriver:»det er først når noen plasserer noe av seg selv i ut i det offentlige rom, at andre kan reagere».

a-lab – intuitiv navigation
Tanja Lie
Tanja Lie er født i 1970 i Oslo. Hun er utdannet ved Arkitekthøgskolen i Oslo og UNL i London, har et mellomfag i…les mer
a-lab – intuitiv navigation
Publisert på nett 01. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2007. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.