Arkitekt  Henning Larsen
  • Tittel: Arkitekt Henning Larsen
  • Forfatter: Nils-Ole Lund
  • Utgivelsesår: 1996
  • Forlag: Gyldendal, København
  • Antall sider: 335

Vi kan glede oss over igjen å ha fått en bok om nyere dansk arkitektur. Nils-Ole Lund står bak en omfattende bok om en av etterkrigstidens mest interessante arkitekter, Henning Larsen.

Nils-Ole Lund har gjort det til en oppgave å beskrive og tolke vår nære arkitekturhistorie, og da spesielt den skandinaviske. Han har spesielle forutsetninger for dette. I mange år har han arbeidet og undervist i Sverige og Norge, og han har besøkt Finland et utall ganger. I 1991 utgav han Nordisk Arkitektur, som er en analyse av byggekunsten i de fire nordiske land i vår tid. I forordet til boken skrev han:

«Denne bok er skrevet, fordi det er et behov for å fortelle historien om den arkitektoniske utviklingen i Norden siden den annen verdenskrig. Det har de siste år vært en sterk interesse for øyeblikkets tendenser, samtidig som det har vært gravet i fortiden, hvis den bare lå langt nok tilbake. Den mellomliggende periode har derimot blitt forkjetret, sannsynligvis fordi postmodernismen tok sitt utgangspunkt i en forenklet kritikk av modernismen eller funksjonalismen.»

Nils-Ole Lund viste i sin bok om arkitekturen i Norden at etterkrigsarkitekturen var langt mer nyansert enn mange har oppfattet den som. Med sin nye bok om Henning Larsen har han valgt å belyse det samme tidsrom ved å ta for seg en av de aller mest begavede og interessante arkitekter i denne perioden. Henning Larsen har med utpreget fingerspissfølelse oppfattet de mange skiftninger i verdensarkitekturen og oversatt dem til dansk. Tross denne kameleonaktige evne til å skifte med omgivelsene, har han allikevel vist en kontinuitet i sin arkitektur. Henning Larsen besitter en åpenbar evne til å trekke essensen ut av det nye og finne et konsekvent og overbevisende uttrykk for det. I forenklingen og bearbeidelsen ligger hans styrke.

Forfatteren har valgt å redigere boken i tre hovedavsnitt, som samlet gir et godt innblikk i Henning Larsens skaperverk og arbeidsmåte. I bokens første del beskriver han arkitektens utvikling og virksomhet i forhold til den tid vi har med å gjøre. Det er en omfattende analyse av en 40-årig yrkeskarriere, og vi kommer enda nærmere inn på tidsånden enn i Nordisk Arkitektur. I seks kapitler forteller forfatteren om Henning Larsens bakgrunn, studier og begynnende karriere i 50-årene og om arbeidet på andres arkitektkontor. Allerede i studietiden arbeidet han hos Arne Jacobsen. Som et kuriosum må nevnes at han ikke klarte opptaksprøven ved Akademiet og valgte å ta en teknisk utdannelse før han begynte å studere arkitektur i 1949.

Vi følger videre hvordan Henning Larsen opprettet eget tegnekontor, om små og store prosjekter og om alle arkitektkonkurransene som han deltok i. Den overveiende del av kontorets arbeider er resultat av konkurranser. Det gjelder hovedverk som Universitetet i Trondheim (1970), Utenriksministeriet i Riyadh (1980), Handelshøyskolen på Fredriksberg (1985(89) og til sist et av hans mest interessante arbeider (tilbygningen til Ny Carlsberg Glyptotek, som ble fullført så sent som i 1996. Ikke alle førstepremier har ført til oppdrag. Mest skuffende var det at det fremragende utkastet til universitet i Stockholm (1961) ble vraket til fordel for en svensk annenpremie.

I annen hovedbolk av boken finner vi en samtale mellom arkitekturhistorikeren Anne Louise Sommer og Henning Larsen. Med dette opplegg gis arkitekten mulighet for også selv å komme til orde. Vi får blant annet en interessant fremstilling av hans forhold til oppdragsgiverne. Spesielt fargerikt skildres samarbeidet med sjeikene i Saudi-Arabia under arbeidet med Utenriksministeriet i Riyadh.

Bokens siste del, som er kronologisk ordnet, utgjøres av prosjekter og utførte arbeider, dokumentert med fotos, tegninger og skisser. Denne delen utgjør drøyt halvparten av bokens 335 sider. Ikke alle Henning Larsens prosjekter og bygninger er med; det er foretatt et utvalg av de beste og mest interessante.

Prosjektene i denne delen av boken er presentert uten kommentarer. Etter å ha blitt kjent med prosjektene gjennom forfatterens kyndige ledelse i bokens første del, er det tilfredsstillende å få materialet presentert for et mer personlig møte med prosjektene. Med den konsekvent kronologiske presentasjonen får vi et godt inntrykk av hvordan arkitekturen har utviklet seg fra prosjekt til prosjekt, ut fra ytre innflytelse og personlig erfaring, eller som en av medarbeiderne sier det i boken: «Når vi er i gang med nye oppgaver, sitter det foregående prosjekt i hodet. De tanker vi gjorde oss, dukker opp, ikke som de samme, men i en prosess, som kanskje påvirker det neste prosjekt. På denne måten har linjene gode muligheter for å utvikle seg.»

Gjennom den kronologiske ordningen øyner man lett sider ved produksjonen som mange sikkert har undret seg over, for eksempel utformingen av Handelshøyskolen på Fredriksberg. Når vi får vite at den ble tegnet like etter Utenriksministeriet i Riyadh, forstår man sammenhengen. Det er åpenbart at arkitekten ikke har sett seg ferdig med løsningene i Riyadh, og gjerne vil føre dem videre i et hjemlig miljø. Vi finner dem videreført og bearbeidet, tilpasset de klassiske motiver i Handelshøyskolen.

Nils-Ole Lund har med denne boken ikke bare gitt oss en klar og grundig analyse av Henning Larsens arkitektur, men også gitt oss et godt overblikk over etterkrigstidens arkitekturhistorie. For oss som har hatt vårt yrkesaktive liv knyttet til denne periode, er det kanskje spesielt interessant å følge forfatteren. For de som studerer i dag, burde boken gi et viktig bidrag til forståelsen av den nære fortid.

I forordet peker forfatteren på tendensen i vår tid til at arkitektvirksomhet blir teamarbeid, og at arkitekturen skifter alt etter hvem som har vært saksarkitekt. Han konstaterer også at arkitektens arbeid svekkes ved at den forståelsesfulle byggherre er blitt avløst av byråkrater, håndverkerne av totalentreprenører og de skreddersydde løsninger av katalogvarer.

Boken om Henning Larsen vil derfor kanskje bli en av de siste arkitektbiografier der det er mulig å skildre sammenhengen mellom person og verk.

Fakta

Format 24,5 x 30,5 cm 

Arkitekt  Henning Larsen
Publisert på nett 22. november 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 1997. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.