Arkitektens avreise og ankomst
  • Tittel: Norske arkitekter: Arne Henriksen
  • Forfatter: Ulf Grønvold
  • Utgivelsesår: 2010
  • Forlag: Pax forlag
  • Antall sider: 301

Jernbanestasjonen har siden midten av 1800-tallet stått som et av de stolteste vitnesbyrd om industrialismens grense-sprengende velsignelser. Haller med stadig dristigere spenn har vært hvelvet over dampprustende lokomotiver. I byer som London og Paris overtok disse monumentale byggene katedralfasadenes rolle som budbringere av tidens viktigste anliggender. Stasjonen markerte ankomst og avreise, med respekt for den reisende og med utsagnskraft om reisens betydning.

Også i norsk nasjonsbygging fikk stasjonsbygningene oppover i dalene fra slutten av 1800-tallet en viktig rolle som markører for den nye tid, båret frem av våre beste arkitekter. Så kunne man lett tenkt seg at en mer hverdagslig og nøktern ingeniørsaklighet overtok, ettersom de teknologiske utfordringene var overvunnet og den daglige driften tok over. Slik gikk det ikke. NSB utviklet et fremragende og konsekvent designprogram, og i 1975 ansatte NSBs arkitektkontor den unge arkitekten Arne Henriksen.  I årene siden har han gjennom utallige små og store anlegg langs sporene gitt en presist saklig og samtidig dypt poetisk tolkning av toget og reisen, samtidig som han har løst den moderne jernbanedriftens praktiske utfordringer. Dette er det nå laget bok om, skrevet av Ulf Grønvold og utgitt i Pax’ serie om norske arkitekter.  Boken handler om mer enn jernbanebygg, men ved gjennomlesning ser man at det spesielt er på dette området Henriksen har bidratt med en bemerkelsesverdig og original innsats, noe som har gitt ham ”en egen plass i norsk arkitekturhistorie”, som Grønvold skriver.

Henriksens stasjonsbygg er preget av konstruktiv klarhet og funksjonell systematikk. Fra store stasjoner som Sandvika, Eidsvoll og Lillestrøm til små plattformhus for tog og T-bane oppleves en lekenhet og letthet i bruken av søyler og bjelker, dragere og spiler i presise dimensjoner i tre, satt sammen i sinnrike og stadig varierende komposisjoner. I en slik utforskning av spennet mellom konstruksjonens logikk og husets poesi ligger den egenartede styrken i Henriksens virke, der man kan merke innflytelsen fra hans tidlige ingeniørutdannelse og hans livslange interesse for visuell kunst. 

“Arne Henriksens arbeid som jernbanearkitekt gir et viktig og egenartet bidrag til nasjonens arkitektur.”

Hvorfor søkte en ung begavet arkitekt seg til noe så traust som NSBs arkitektkontor? Trolig ligger mye av forklaringen i 70-åras ”sjøl-proletarisering”, søkningen til et virke hos det arbeidende folk, som var en del av ML-rørslas ganske problematiske begeistring for Maos revolusjon. I Arne Henriksens tilfelle synes det å ha gitt et særdeles fruktbart karrierevalg inn mot ”samfunnsnyttige prosjekter” som ellers ikke har vært omfattet av særlig prestisje blant arkitektene. ”Det var både et underlig og et opplagt valg”, som det står i boken. Der ”gjorde han det lille statseide arkitektkontoret til et sted for avantgardearkitektur, et sted unge, begavede arkitekter ønsket å jobbe”, som Grønvold skriver. To av dem han fikk inn der, Jan Olav Jensen og Carl-Viggo Hølmebakk, har han samarbeidet med etter at han sluttet i NSB i 1989, i arkitektfellesskapet Team 3 som også er representert med flere bygg og prosjekter i boken. 

Ulf Grønvold er en dreven forfatter av tekster om arkitektur og arkitekter. Han holder seg til et ujålete og presist språk, uten den mystifisering i fagsjargong som ofte kan skjemme arkitekters skriftspråk. Han gir oss grundige beskrivelser av de enkelte byggene og prosjektene. Samtidig er det blitt en personlig beretning om en reflektert, belest og bereist arkitekts virke, med utgangspunkt i et langt vennskap, og derfor også uten særlig kritisk distanse. 

Bøker om arkitekter er en smal nisje, og det er trolig i hovedsak andre arkitekter som utgjør kjøperne. Forlaget kunne gjort det litt enklere å bruke boken; Grønvolds inngående og kyndige beskrivelser ligger i en tekstdel i hovedsak uten bilder, mens prosjektene som beskrives ligger i en stor billeddel uten noen innholdsfortegnelse, og man må lete frem og tilbake for å finne bilder av det man leser om. Og bildene er unødig duse og uklare, ikke fordi det ikke er brukt gode fotografer, men trolig fordi papirkvaliteten ikke tillater skarpere kontraster.  

Arne Henriksens arbeid som jernbanearkitekt gir et viktig og egenartet bidrag til nasjonens arkitektur. Ved NALs 100-års jubileum er det tankevekkende å få en slik grundig presentasjon av en så konsekvent utforsking av arkitekturens virkemidler, solid plassert og samtidig radikalt nyskapende innenfor en sterk historisk tradisjon. Dette er spesielt tankevekkende på bakgrunn av den ganske ureflektert kommersielle vektlegging av jernbanens utbyggingsoppgaver som nå synes å styre virksomheten i NSBs datterselskap Rom Eiendom AS, og den ansvarsfraskrivelse som samferdselspolitikerne oppviser i den sammenheng. 

Arkitektens avreise og ankomst
Peter Henrik Butenschøn
Peter Henrik Butenschøn (født 20. april 1944) er en norsk arkitekt. Han er fra Enebakk og bor i Oslo. Butenschøn er utdannet…les mer
Arkitektens avreise og ankomst
Publisert på nett 03. desember 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2011. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.