Arkiv-thriller og forsvarsskrift
  • Tittel: Stupet. Leif Grungs krig
  • Forfatter: Nicholas Møllerhaug
  • Utgivelsesår: 2016
  • Forlag: Vigmostad & Bjørke
  • Antall sider: 336

Nicholas Møllerhaug har omtalt sin egen bok Stupet. Leif Grungs krig som en ”arkiv-thriller”, og det er egentlig en ganske treffende merkelapp. Forfatteren har jobbet med prosjektet helt siden 2002: å gå i dybden av Leif Grungs liv og virke som arkitekt. Først og fremst er det spørsmålet om hvilken agenda Grung egentlig hadde under krigen som opptar Møllerhaug. Ettermælet til arkitekten, som tok livet av seg ved å hoppe utfor et stup høsten 1945, har blitt preget av beskyldningene om at han var en landssviker, kollaboratør og krigsprofittør. Fakta er at han inngikk et samarbeid om å tegne bygg for den tyske marinen, men var dette egentlig et påskudd for spionasje og sabotasje, slik han selv hevdet i krigsoppgjøret? Og fikk han uansett en urimelig streng straffereaksjon – sammenlignet med andre av hans kollegaer? For å finne svaret på det har Møllerhaug gjort en formidabel jobb med å pløye gjennom arkiver, snakke med etterkommere av Grungs familie, venner og bekjente, og å spore opp Grungs ukjente byggverk. 

Det er her thriller-aspektet kommer inn: I stedet for å legge frem de ferdige funnene, tar Møllerhaug leseren med bak kulissene og presenterer sin egen utforskningsprosess, som tar form av en slags detektivjakt på sannheten om Grung. Det er engasjerende lesning – til tross for sine 336 sider føles boken aldri tung eller uinspirert. Møllerhaug er en god formidler og skriver med en personlig tilstedeværelse og et tilgjengelig og levende språk, og fotografiene – hentet fra arkivene og Møllerhaugs egne utflukter – spiller nydelig sammen med teksten. Selv kunne jeg imidlertid ønsket meg at Møllerhaug skrev enda mer om Grungs arkitektur, som ofte kommer en del i bakgrunnen for beskrivelsene av detektivjakten. 

“Boken fremstår ofte mer som et forsvarsskrift enn en åpen utforskning av saken.”

Thrilleraspektet blir også noe redusert av at Møllerhaug helt fra starten av fortellingen tegner et flatterende bilde av Grung og virker sikker på at arkitekten ble utsatt for en urettferdig straffeprosess etter krigen, drevet frem av misunnelige kollegaer. Boken fremstår ofte mer som et forsvarsskrift enn en åpen utforskning av saken. Dette er ikke først og fremst en innvending mot fortellingens dramaturgi – selv om Møllerhaug ofte argumenterer godt for Grungs uskyld, ville en mer åpen holdning gjort det enklere å stole helt på vurderingene og fremstillingen hans. Det handler blant annet om at forfatteren bare ser ut til å hente informasjon fra personer som har vært positivt innstilt til Grung, og at motstanderne hans, spesielt arkitekten Anders Nortvedt, blir beskrevet på en måte som virker ganske karikert. Ved endt lesning føler jeg meg ikke helt overbevist av de konklusjonene Møllerhaug trekker ut av materialet sitt.

Uansett bærer boken preg av et beundringsverdig engasjement og innsats, og det arbeidet Møllerhaug har nedlagt i arbeidet med teksten har også hatt en effekt ute i verden. Det har fått NAL til å fjerne en klausul som begrenser innsyn i krigsarkivet, og bringer nytt materiale om Grung på bordet, som sannsynligvis vil bidra til å endre synet på ham.

Arkiv-thriller og forsvarsskrift
Åsne Maria Gundersen
Åsne Maria Gundersen er litteraturviter og redaksjonssekretær i Arkitektur N. Konstituert redaktør fra 1. september til 1. desember 2017.
Arkiv-thriller og forsvarsskrift
Publisert på nett 30. september 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.