Bærekraft for dummies
  • Tittel: Socioekologisk stadsutveckling: begrep och lokal praktik
  • Forfatter: Moa Tunström, Ulrika Gunnarson-Östling og Karin Bradley
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Arkitektur förlag
  • Antall sider: 104

Boken Socioekologisk stadsutveckling: begrepp och lokal praktik er et resultat av et forskningsprosjekt ved KTH i Stockholm. Prosjektet belyser sosiale perspektiver i bærekraftig byutvikling, og undersøker hvordan det økologiske og det sosiale kan forsterke hverandre i en lokal kontekst. Det diskuteres hvilke analytiske begreper som er anvendbare innenfor et slikt perspektiv og hva dette innebærer i praktisk byutvikling. 

Den 104 siders boken er et ryddig stykke akademisk arbeid, delt inn i fem kapitler. Forfatterne innleder med en overbevisende introduksjon til forholdet mellom det sosiale og det økologiske. Deretter, i kapittelet ”Flera nyanser av grönt”, får vi en tettpakket gjennomgang av begreper som ligger i skjæringspunktet mellom økologi, økonomi og sosialt liv. For en som ikke har vært særlig opptatt av denne type problematikk, kan boken gi en lett tilgjengelig innføring i bærekraftig utvikling, økologisk modernisering, tradisjonell økologi, og resiliens (motstandsdyktighet). I tillegg blir disse begrepene diskutert innenfor et større litteraturlandskap, noe som potensielt kan åpne opp for videre fordypning i emnet. 

I det tredje kapittelet introduseres begrepene rettferdighet, trivsel og tilgjengelighet som bærebjelker for sosial bærekraft, og med det dannes det en plattform for en mer grønn (og dermed meningsfull) byutvikling. Dette blir testet gjennom tolv empiriske eksempler som tar for seg forskjellige type problemstillinger, fra medvirkning til husleieregulering. Det interessante er at empirien kommer fra de seneste årenes inngrep i den bebyggelsen som opprinnelig ble til under det store svenske modernistiske prosjektet ”Miljonprogrammet” på 60-tallet. Studiecasene i denne boken er drabantbyene Åldhem (Umeå), Järva (Stockholm) og Rosengård (Malmö). Fra et norsk perspektiv kan dette virke forfriskende, da moderniseringen av slike prosjekter ikke har vært tilstrekkelig problematisert. I Norge har man vært mer opptatt av problematikken rundt fortetting av sentrale byområder og transformasjon av sjøfront. Men i denne boken brukes drabantbyen som et forskningsfelt hvor man undersøker hvordan man integrerer bærekraft i den urbane praksisen – et interessant utgangpunkt, da man her opererer i en mye større skala, og innenfor et motstandsbilde som er forskjellig fra det man finner i en tett bykontekst. 

“Boken slår et slag for at en rettferdig by fortsatt er mulig, men denne lille ”bærekraft for dummies” avmystifiserer også det sosiale og det økologiske.”

Boken avsluttes med en diskusjon om hva en fremtidig sosioøkologisk praksis kan bli. Ideen om rettferdighet står sentralt, men blir også tatt videre gjennom en del nye interessante krysskoblinger, syntetisert i utvidede begreper som romlig rettferdighet, miljørettferdighet, miljøpedagogikk og bærekraftig livsstil. I det siste kapittelet får man en fornemmelse av at det europeiske (skandinaviske) prosjektet, som et prosjekt forankret i demokrati, opplysning og felleskapets verdier, lever i beste velgående, uten å bli erodert av den siste tidens kontinuerlige økonomi- og migrasjonskriser. 

Boken slår et slag for at en rettferdig by fortsatt er mulig, men denne lille ”bærekraft for dummies” avmystifiserer også det sosiale og det økologiske. Disse begrepene blir tatt som en selvfølge, og integrert i byplanlegging uten å bli ideologi i seg selv. Byutvikling fremstår her som en praksis som er mye mer kompleks enn de ofte deklarative ideologiske utsagnene om den gode byen, som vanligvis konstrueres gjennom ”folkets” opprop for en preindustriell ikonografi, krydret med bikuber og iscenesatt i en tett-og-lav new urbanist-virkelighet. 

Dette er en seriøs og grundig bok som tar for seg en svært viktig problematikk. Praksisfeltet innenfor arkitektur og urbanisme trenger et slikt akademisk bidrag – akademia er i mye mindre grad avhengig av å pleie sitt forhold til oppdragsgivere og media, og har mulighet til å problematisere det som vanligvis tas for gitt (eller aksepteres for lett). Dette er en publikasjon som flere kan ha nytte av – som tidligere ansatt ved AHOs Institutt for urbanisme vil jeg anbefale den til mine tidligere kollegaer, både med tanke på tematikk, forskningseksempler og profesjonell fremstilling. Til de praktiserende arkitektene kan dette være en mal for hvordan de kan angripe bestemte byutviklingsoppgaver i møtet med sine oppdragsgivere.

Bærekraft for dummies
Mirza Mujezinović
Mirza Mujezinović har arkitektutdannelse fra Columbia University i New York. Han driver MALARCHITECTURE AS.
Bærekraft for dummies
Publisert på nett 30. september 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.