Bærekraftens effekt på arkitekturen
  • Tittel: Towards an Ecology of Tectonics: The Need for rethinking Construction in Architecture
  • Forfatter: Anne Beim, Ulrik Stylsvig Madsen (red.)
  • Utgivelsesår: 2014
  • Forlag: Edition Axel Menges
  • Antall sider: 208

Bærekraft er allestedsnærværende i dag. I løpet av de siste 20 årene har det rådende paradigmet innenfor arkitektur og byutvikling gradvis gått fra å handle om menneskevennlighet til å handle om miljøvennlighet, mens det store senmodernistiske prosjektet, å forbedre de sosiale forholdene og skape eksistensiell mening, har blitt erstattet av miljøbevaring og den eksistensielle trusselen som ligger bak. Beslutningstakere og lovgivere har sett historien ta form framfor seg, og de har entusiastisk omfavnet dette nye paradigmet. Og arkitekter har blitt stadig mer presise i sin behandling av disse temaene. 

Likevel er det en voksende følelse av at samtalen om bærekraft er i ferd med å forflate arkitekturdiskursen. Mens utformingen og konstruksjonen av bygg har blitt mye mer kompleks og gjenstand for et stadig økende antall tekniske krav, har arkitekturdebatten i samfunnet og kulturen tilsynelatende blitt redusert til et spørsmål om effektivitet og nøysomhet. Mens vi for ti år siden håpet at bærekraftspørsmålet ville gi opphav til et betydningsfullt nytt paradigme innenfor arkitekturen, står vi nå i fare for å omfavne nok en restriksjon som begrenser vår følelse av hva som er mulig. 

Det er i denne konteksten at boken Towards an Ecology of Tectonics: The Need for rethinking Construction in Architecture kommer ut. Organisert som en rekke enkeltstående essays om temaet tektonikk, forsøker den å utvide og berike samtalen om arkitektur som en praksis som handler om materiell organisering, hvis grunnleggende oppgave er å utforme bygg hvor tilnærmingen til miljø blir speilet i en dypere forståelse av byggingens grunnprinsipper: konstruksjon, materialer, rom og det livet som kan utfolde seg der. 

Ved å bygge på plattformen til Gottfried Sempers Die vier Elemente der Baukunst (1851), og spesielt Kenneth Framptons forlengelse av disse ideene i Studies in Tectonic Culture: The Poetics of Construction in Nineteenth and Twentieth Century Architecture (1995), forsøker dette samarbeidsprosjektet mellom forskningssenteret CINARK ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, Arkitektskolen i Aarhus og Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet både å gi en kritikk av vår nåværende konsensus om bærekraft, og å foreslå måter å skape en mer inkluderende og kompleks forståelse på. 

Innledningen fremsetter som hovedargumentet at en tektonisk økologi kan konseptualisere arkitekturen som en materiell sammenstilling, med kulturelle og tekniske aspekter som avslører en etisk dimensjon som har gått tapt innenfor markedskonvensjonene i dagens byggeindustri. Hvor er verdsettingen av håndverket? Hva er vår filosofiske forståelse av materialer? Hva er grensene for nøkternt byggeri og energieffektivitet? Boken antyder at en ny omfavnelse av konstruksjonens poetikk er nødvendig hvis vi skal kunne gjenoppta vår eksistensielle forbindelse med byggekunsten. 

Boken kombinerer kulturkritikk, som David Leatherbarrows “A Study in Cultural Ecology”, som studerer Sverre Fehns ”økohus” i Norrköping (1992) som ”en måte å være i verden på”, med rapporter fra praksis, som Johan Celsings “Gravity and Clemency”, hvor han diskuterer sin tilnærming til prosjekter som kirken i Årsta og det nye krematoriet ved Skogskyrkogården. Claus-Bech Danielsen avslører bærekraftsdiskursens teknologiske universalisme, mens Børre Skodvin presenterer Jensen & Skodvins Mortensrud kirke under rubrikken “The Complexity of the Real”. Sammen med ni andre essays går boken inn i spørsmål som materiell realitet, meningen i konstruktive ideer, og arkitekturens fremtid som et fag som både er knyttet til en global forståelse og det spesifikke stedet hvor den blir realisert. Slik sett er boken en verdifull ressurs i jakten på en arkitektur som er materielt organisk, konseptuelt klar, og som har sitt grunnlag i det faktum at arkitektur er kunsten å bygge.

Foto: AHO
Thomas McQuillan
Thomas McQuillan er arkitekt og leder for Institutt for arkitektur ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo.
Bærekraftens effekt på arkitekturen
Publisert på nett 01. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 8 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.