Bjarne Thinn Syvertsens  eventyrlige liv og virke
  • Tittel: Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen
  • Forfatter: Asmund Thorkilden, Einar Sørensen, Jo Sellæg, Jim Bengtson
  • Utgivelsesår: 2008
  • Forlag: Labyrinth Press, Drammens Museum
  • Antall sider: 255

Drammen Museum har nylig publisert et bokverk (og en utstilling) om arkitekt Bjarne Thinn Syvertsen (1895–1962). Ny kunnskap, spesielt om Thinn Syvertsens produksjon fra siste halvdel av 1920-tallet og fram til etterkrigstiden, bidrar til å tette hull i moderne norsk arkitekturhistorie. 

De tre forfatterne har lagt ned et betydelig arbeid, og utgangspunktet var en drøm av et forskningsmateriale: Thinn Syvertsen etterlot seg et omfattende og ordnet tegnings- og korrespodansearkiv med over 1100 utførte oppdrag, 154 av dem eneboliger. I tillegg har forfatterne lykkes i å få tilgang til viktige private kilder, de har utført grundige feltundersøkelser av arkitektens arbeidsgivere i Los Angeles og Pasadena på 1920-tallet og nærstudert amerikanske arkitekturhistorikeres forskningsarbeider. Formidlingen suppleres ved at Drammen museum har laget modeller av flere av Thinn Syvertsens verker, og ved at fotograf Jim Bengtson har skutt kvalitetsbilder av en rekke bygninger slik de står i dag. 

Arbeidet og boka imponerer. 250 sider er spekket med ny informasjon, bilder, tegninger og verksanalyser. Thinn Syvertsens produksjon settes fortjenstfullt inn i en europeisk og amerikansk modernistisk tradisjon, hvor inspirasjonen og forholdet til USA er spesielt interessant. Forfatterne avdekker viktige funn og koplinger mellom amerikanske idealer, professor Bugges forsøksvirksomhet ved Arkitektavdelingen på NTH, inspirasjon fra amerikanske og europeiske arkitekter og Thinn Syvertsens romlige og konstruktive utforming av den enkelte bygning. Forholdet mellom arkitekt og oppdragsgiver, og mellom arkitekt og arkitektmiljøer er godt dokumentert. Intensjonen om å nå et bredt publikum med begrepsavklaringer i egen ramme er også god. 

Informasjonen er likevel vanskelig tilgjengelig. Forordet angir en av grunnene. Forfatterne hadde planer om å samkjøre teksten i færre kapitler, men deres innfallsvinkler viste seg å være så forskjellige at resultatet ble «fire selvstendige tekster»: Museumsdirektør Thorkildsen har skrevet det første kapittelet «Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen», sjefskonservator Sørensen bidrar deretter med «De nye impulser i arkitekturen. Bjarne Thinn Syvertsens bidrag til moderne norsk arkitektur» og til slutt slipper rådgiver Sellæg til med to kapitler, henholdsvis «Liv og virke» og «Arkitekt for by og omland». 

Kapittelinndelingen og rekkefølgen av dem gjør boka lite lesbar fra a til å, og også vanskelig å orientere seg i. Det tematiske innholdet i kapitlene er dels overlappende, kildehenvisningene dels identiske og det flotte tegnings- og bildemateriale fragmentert. De siste kapitlene er best strukturert og skrevet. Thorkildsen reflekterer riktignok godt i innledningskapitlet om forholdet mellom europeisk og amerikansk modernisme, men har flere snakkesalige avsnitt som med fordel kunne vært utelatt (misforstått om Le Corbusier ) eller plassert i noter (om det vanskelige kildesøket). Mens for eksempel note 46, som handler om hvorfor Thinn Syvertsens hus ikke tåler ombygginger, burde stå i hovedteksten, særlig fordi økende ombygging og ødeleggelse av denne arkitekturen oppgis som en av to hovedårsaker til at arbeidet ble satt i gang. 

Slike enkeltdetaljer skygger likevel ikke for formidlingen av Thinn Syvertsen som en viktig bidragsyter til norsk arkitekturhistorie. Blant rekken av norske arkitekter som i mellom- og etterkrigstiden praktiserte utenfor Osloregionen, dokumenterer forfatterne at Thinn Syvertsen trolig var den arkitekten som hadde størst produksjon, som tidlig(st) omsatte og fortolket internasjonale ideer til norske forhold, og som kanskje i størst grad var inspirert av amerikanske ideer (trolig også sett i forhold til Rolf Prag i Hedmarksområdet, som forfatterne ikke synes å kjenne til). Det viktigste ankepunktet handler om organisering av stoffet. Jeg savner et klarere forhold mellom enkeltforfatternes innfallsvinkler og en mer objektiv og ordnet katalogdel med fakta og bilder. Bokas grumsete layout bidrar heller ikke til å rydde opp i det store materialet. En klarere oppdeling ville gitt tekstenes essayistiske ambisjoner bedre rammer, og gitt leseren og forskeren bedre mulighet til å bruke arbeidet som oppslagsverk og som grunnlag for videre forskning. 

Men boka inneholder også mange gode fortellinger om en dyktig og fargerik norsk arkitekt som til nå ikke har fått fortjent oppmerksomhet. De fire dels overlappende kapitlene avdekker den eventyrlige historien om den unge NTH-utdannete arkitekten som reiste til USA i 1920, som giftet seg med datteren til sin amerikanske arbeidsgiver, og som ved siden av arkitektpraksisen arbeidet som ridende statist og kulissedesigner i filmproduksjonen i Hollywood. Tilbake i Drammen brukte den etter hvert svært så belevne frilufts- og organisasjonsmannen, rytteren og båtentusiasten ingen ringere enn Mies van der Rohe som veileder i planleggingen av Rostockgården.

Bjarne Thinn Syvertsens  eventyrlige liv og virke
Nina Berre
Berre er sivilarkitekt MNAL og har doktorgrad fra Institutt for arkitekturhistorie ved NTNU. Hun jobber som avdelingsdirektør innen arkitektur ved Nationalmuseet. Hun var tidligere…les mer
Bjarne Thinn Syvertsens  eventyrlige liv og virke
Publisert på nett 22. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 6 – 2008. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.