Bulhuse
  • Tittel: Bulhuse. Studier over gammel dansk træbygningskunst I. Tekst. Il. Tavler
  • Forfatter: Mogens Clemmensen
  • Utgivelsesår: 1937
  • Forlag: Udgivet med Understøttelse af Carlsbergfondet og Ny Carlsbergfondet. Levin & Munksgaard (Einar Munksgaard) København

Det er et monumentalverk som behandler trebygningen over hele det gamle danske område. Skåne, Halland og Blekinge er således undersøkt; endelig er Øland og Gotland, som avvekslende har hørt inn under dansk og svensk styre, tatt med, samt Vestergøtland.

De danske «bulhuse», det svenske «skiftesverk» og de norske «slepvegger» er den byggemåte hvor stolpemellemrummene i veggene er tettet med liggende planker eller tommer som ofte er medratt. Bulplankene holdes gjerne på plass ved hjelp av noter i stolpene som igjen er festet til sviller i fot og topp. I eldre tid manglet nedre svill, og stolpene var stauret ned i marken, «jordgravet», søm det heter i Danmark. Helt fra 1400-årene av har det, for å spare skogen, gjentagne ganger kommet forbud mot å sette stolpene i marken. Man fortsatte allikevel tildels med det helt ned til omkring år 1800.

I Danmark er det bare Jylland - spesielt Sønder-Jylland -søm har brukt bulhusene i nyere tid, men selv her er ele nu for elet meste forsvunnet, ved at feltene mellem stolpene litt efter hvert er blitt tettet med klint- og flettet risverk eller med mur. Det er dette man nu gjerne kaller bindingsverkshus, og søm således er en direkte fortsettelse av hulhusene. Dette er et av de mange bygningshistoriske problemer som arkitekt Mogens Clemmensen med sitt store arbeide har ryddet op i. Bulhuse, bindingsverk, lerklinte vegger og risfletning er blitt til en stor sammenhengende kjede innen bygningshistorien, som rekker langt tilbake i forhistorisk tid.

Hos oss har ikke hulhus-konstruksjonene hatt noen dominerende plass innen byggeskikken. I Trøndelag og Nordland er den brukt i naust med stor lengde - hjørnene er dog alltid laftet slik at det ikke er rene bulhus, men en blanding av bul- og lafteteknikk. Dessuten er «slepvegger», som det jo heter hos oss, brukt til mindre skillevegger og tildels mellem de hoie, frie stolper som uthusene enkelte steder i Sør-Trøndelag er satt på. Der hvor det ikke har vært stillet altfor strenge krav til tettheten, har slepveggene således til dels vært brukt. Slepveggkonstruksjonen har samme egenskap som stavverket -- nemlig den at det teknisk sett kan hygges så lange hus det skal være, uten tverrvegger og opdeling i rum. Primært sett har de to konstruksjonsmåter meget til felles. De bærende ledd er i begge tilfeller stolper, staver, plasert med forholdsvis store mellernrum, og hus med disse byggemåter er avstivet oppe mot taket med små skråbånd. Clemmensen peker også på det nære slektskap som er her, men det blir nærmest bare som en påstand, uten nærmere motivering. Han burde her ha gått mere på dybden i materien. Et noe bedre kjennskap til det norske materialet vikle ha lettet adgangen til en nærmere analyse av forholdet. Det kunde nemlig ha blitt meget fruktbart.

Forfatteren har funnet stolper i husene som er reist med rotenden op, og begrunner det med at det «muligens» er gjort for at vatnet ikke så lett skal trekke opover i treets porer. Praktisk sett, og det er det det her må ha vært regnet med, kan ikke dette forhold ha noen betydning. Et nærmere studium av de primitive sider ved de danske hus vikle sikkert ha gitt en annen forklaring - for eksempel den at stolpene en gang var tykkest i toppen for å få en skikkelig kløft til å legge svillene i. Det hender så ofte at reminisenser fra gamle konstruksjoner går igjen på den måten. - Forøvrig tror jeg det er studiet av de mest primitive sider ved husbyggingen søm først og fremst kan skaffe nye utsyn over bygningshistorien, og som kan hjelpe til å rydde op i flokene.

Over hele undersøkelsesområdet er det gjort funn av stavverk og bulhus fra middelalderen. I Visby, hvor det er bygget bulhus helt ned i vår tid, finnes også bevart slike hus fra 1500-årene. I Danmark har husene kunnet stå i over 300 år - eken er et godt og varig byggemateriale. Bøken, som mer og mer har fortrengt den, er derimot nokså uvarig. Den angripes særlig lett av mark, som forøvrig alltid har vært en stor forbannelse for trevirket i Danmark.

Sveriges eneste bevarte stavkirke, som står i Hadared i Vester-götland, er av Emil Ekhoff datert til 1300-årene. Clemmensen vil ha den til å være minst 200 år eldre. Efter hjørnestavenes form, svilleskjøter og avstivningsmåten ved huset å dømme, må kirken efter min mening helst være noe yngre enn Ekhøff vil ha det til. 

Før arkitekt Clemmensens store og verdifulle arbeide om bulhusene forelå var det neppe noen som ante hvilken mektig rolle de har spilt innen skandinavisk husbygging og bygningshistorie. Foruten at byggemåten har vært brukt i flere land i Europa, er den kjent både i Amerika og i Asia. 

De av forfatteren selv nydelig optegnede opmålinger og de mange ypperlige fotografier er gjengitt i lystrykk på en meget lekker og nøiaktig måte, Teksten som er utført i boktrykk er lett å lese. Hele verket er et gjennemført kultivert og hederlig boktrykkerarbeide, som det er en glede å blade i. 

De 25 år som forfatteren, ved siden av sine mange gjøremål, har brukt til sine undersøkelser er, sett fra et bygningshistorisk synspunkt, en meget vel anvendt tid. Allerede nu, da arbeidet er så nytt, kan en ikke tenke sig det foruten i den europeiske, bygningshistoriske litteraturen. Arkitekt Clemmensen, som for en vesentlig del har skaffet sig sin utdannelse ved selvstudium og reiser, har vært medlem av og er nu lektor i dansk arkitekturhistorie ved akademiet. Han har likeledes vært medlem av styret for Akademisk Arkitektforening. Han har forøvrig levert en rekke litterære arbeider av bygningshistorisk art ved siden av sitt omfattende virke som praktiserende arkitekt. Han har bygget en mengde moderne hus, restaurert kirker og herregårder og vært konsulent i en rekke slike spørsmål. Ved siden av alt dette har han også deltatt i bygningsarkeologiske undersøkelser i Grekenland. Hans siste store arbeide søm arkitekt er utvidelsen av Nationalmuseet i København - et byggearbeide som beløper sig til flere millioner kroner. 

Hans store arbeide, «Bulhuse», kunde ha skaffet ham doktorgraden, hvis han hadde villet det.

Bulhuse
Publisert på nett 24. januar 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 10 – 1937. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.