Byggmesteren C.F. Møller
  • Tittel: Bygmesteren C. F. Møller
  • Forfatter: Nils-Ole Lund
  • Utgivelsesår: 1998
  • Forlag: Aarhus Universitetsforlag

Om noe hovedverk i dansk arkitektur skulle symbolisere det moderne Danmark, vil mange av oss peke på Århus universitet. Det er et forunderlig anlegg som er utviklet over nesten 70 år uten at de opprinnelige verdier er gått tapt. Mannen bak dette enestående skaperverk var fremfor noen arkitekten C.F. Møller, som professor og arkitekt Nils-Ole Lund nå har skrevet en bok om. Han har kalt boken Byggmesteren C.F. Møller. Tittelen indikerer at arkitekten tilhørte den danske tradisjon for godt håndverk og gjennomtenkt materialvalg, og at det var særpreget for ham.

Danskene har i senere år utgitt en rekke bøker om de arkitektene som introduserte funksjonalismen og de som preget etterkrigstidens arkitektur i Danmark. Det gjelder bøkene om Kay Fisker, Arne Jacobsen, Friis og Moltke og Henning Larsen. Den siste er også skrevet av Nils-Ole Lund, som også i 1991 utgav Nordisk Arkitektur. Med sitt inngående kjennskap til alle de nordiske land er han kanskje na dagens største ekspert på vår: år-hundres danske og nordiske byggekunst.

 Det var derfor naturlig at Nils-Ole Lund ble bedt om å skrive boken om C.F. Møller, som han også kjente godt som kollega på Arkitektskolen i Århus, der de begge var professorer i skolens første år. Han sier i forordet at det har vært morsomt å skrive boken om «C.F.», som han het i bekjentskapskretsen. Han viser til de mange historier og mytedannelser som knytter seg til personen C.F. og miljøet omkring ham. Når det for mange av oss også er morsomt å lese Nils-Ole Lunds bok, ligger nok årsaken i at han ikke nøyer seg med å skildre C.F. og hans arbeider, men har benyttet anledningen til å se dem i forhold til det miljø og de rammer arkitektene jobbet innenfor. Det dreier seg om en lang periode. C.F. var yrkesaktiv fra 1918 og nesten til sin død i 1988, en periode på 70 år, omfattende nyklassisismen, som han fikk sin utdannelse under, den gryende funksjonalismen i slutten av 20-årene, samt etterkrigstidens mange ismer.

Som det var vanlig på hans tid, fikk C.F. en solid håndverksmessig utdannelse som murerlærling før han tok sin arkitektutdannelse ved Akademiet i København, der han fikk sin avgang i 1925. Da hadde han ved siden av studiet arbeidet på arkitektkontor i flere år. Hans utdannelses- og modningstid er sterkt preget av samarbeidet med Kay Fisker, som han første gang arbeidet for i 1921, og som han hadde både som lærer og arbeidsgiver. Lund har en morsom beskrivelse av miljøet på Fiskers kontor i begynnelsen av 20-årene. Da hadde han et lite kontor på Akademiet ved siden av studentenes tegnesal. Der satt også Poul Henningsen — han med lampen — og skrev Kritisk Revy. Han hadde stadig besøk av radikale kunstnere. Fra dette miljøet hentet C.F. senere mange av sine samarbeidspartnere når det gjaldt kunstnerisk utsmykning. I ca. 1929 ble C.F. kompanjong med Fisker, og endelig i 1931 vant de sammen to store konkurranser i Århus. Det gjaldt Amtssygehuset og det nye universitetet, som de vant sammen med århusarkitekten Povl Stegmann. Dette ble bestemmende for C.F.s videre karriere som arkitekt. Det ble han som kom til å ta seg av utbyggingen av universitetet, og han flyttet til Århus i den sammenheng. Amtssygehuset ble også begynnelsen på en omfattende praksis som sykehusarkitekt. Fisker tok seg av kontoret i København. Stegmann forlot kompaniskapet i 1937. Samarbeidet mellom C.F. og Fisker var aldri helt hjertelig, men det ble oppløst først i 1943. Da krigen gjorde det vanskelig å reise, ble kompaniskapet oppløst, men reelt var samarbeidet opphørt flere år før. Universitetet, bortsett fra de deler som inngikk i arkitektkonkurransen, ser man i dag på som C.F.s verk, selv om det er noe uklart om Fisker har bidratt til utformingen av sentralbygget med den berømte aulaen, som ble bygget 1942-46. Nils-Ole Lund betrakter i sin bok universitetet som C.F.s verk. 

Nils-Ole Lund gir et morsomt innblikk i hvordan konkurranseutkastet ble til. Konkurransen ble utlyst i mai 1931. I juni foretok arkitektene en studiereise til Berlin for å lytte til tidens toner. Med Edvard Heiberg som guide besøkte de diverse inspirasjonskilder. Heiberg, som var av norsk herkomst, var en radikaler som hadde undervist på Bauhaus Dessau, og som så tidlig som i 1924 i dansk Arkitekten anmeldte den dengang ukjente Le Corbusiers kampskrift Vers une Architecture. Heiberg tok dem blant annet med til Erich Mendelsohns eget hus og en stor byggutstilling, der Mies van der Rohe hadde en bolig som bygget på prinsipper fra hans berømte paviljong på Barcelonautstillingen året før. Direkte innflytelse på universitetskonkurransen fikk et besøk på den nylig oppførte skole for fagforeningen i Bernau nord for Berlin. Her hadde Hannes Meyer, som Heiberg hadde vært assistent for ved Bauhaus, brukt et motiv med forskjøvede blokker som vi finner igjen i planen for Århus universitet. Det er også andre trekk fra det de plukket opp i Berlin som ble brukt etter hjemkomsten. De fullførte konkurranseprosjektet med fem varianter av situasjonsplanen. Det omfattende forslaget ble innlevert før fristen 4. september 1931, og allerede 7. september hadde juryen tildelt dem 1. premie. Dette var en kortversjon av hvordan funksjonalismen ble innført i Danmark. I boken har Nils-Ole Lund en langt mer nyansert tolkning av hvordan det foregikk. I alle fall ble den form de første bygningene fikk, direkte reningsgivende for den videre utbyggingen frem til i dag. 

I hovedsak var arkitekten tro mot de linjer som lagt fast i konkurransen i 1931. I over 60 år har C.F. tegnet stadig nye anlegg for universitetet. Underveis er formspråket blitt presset til det ytterste. De første bygningene med vakre proporsjoner og elegante fasader fikk etterfølgere som var mer bastante, men det er C.F. Møllers fortjeneste at han har kunnet holde fast ved de opprinnelige ideer på tross av stadige arkitektoniske stilskiftinger, og på tross av den stadig skiftende målestokk, betinget av en enorm vekst i de høyere utdannelser. For å sikre at den arkitektoniske helhet i hans livsverk ikke skulle bli ødelagt, formulerte C.F. et slags testamente, der han beskrev de retningslinjer som skulle følges fremover når det var behov for ombygginger, utvidelser og reparasjoner. 

Når universitetsbygningene har fått så bred plass både her og i boken, skyldes det at disse anlegg må sees som de vesentligste og som et betydelig bidrag til Danmarks arkitekturarv. Det betyr ikke at C.F.s øvrige produksjon er mindre interessant.

I 1966 opptok han fire mangeårige medarbeidere som kompanjonger, og i 1969 ble sønnen Mads med. C.F. Møllers Tegnestue har i etterkrigstiden vært blant Danmarks største. Nils-Ole Lund har valgt ut en mindre del av etterkrigsproduksjonen for nærmere beskrivelse og analyse.

 Et eget kapittel i boken er viet arkitekten og kunsten. C.F. hadde et meget bevisst forhold til kunstnerisk utsmykning og sørget for å ha medinnflytelse på valg av kunstnere ved å trekke dem tidlig inn i planleggingen. Han ble engasjert til et helt spesielt anlegg i Herning på Jylland. I Birkeområdet øst for Herning realiserte tekstilfabrikanten Aage Damgaard ideen om kunst på arbeidsplassen i stort format. Sammen med Danmarks store havearkitekt C.Th. Sørensen hadde Damgaard tilrettelagt et større parkområde der C.F. fikk i oppdrag å tegne en ny tekstilfabrikk. Aage Damgaard hadde i mange år samlet på kunst som krevde plass, både ute og inne. Løsningen ble en rund fabrikk med malerier på alle vegger. Bygningen omkranser en stor sirkulær,gresslette, hvis vegger dannes av én 200 meter lang keramisk dekorasjon. I dag anvendes ikke anlegget lenger som fabrikk. Det er innrettet til museum og tekstilskole. I senere tid er tilkommet en rekke institusjoner på området. C.F. har tegnet Teco-Center Danmark, Den Danske Eksportskole og Dansk Teknologisk Institutt.

Av den veldige produksjon C.F. har etterlatt seg, har Nils Ole Lund valgt å begrense utvalget sterkt. Det har vært en nødvendighet. Ingen dansk arkitekt har antakelig fått bygget så mange hus som C.F. Forfatteren har også valgt å begrense billeddekningen. Til gjengjeld henviser han i margen til hvor byggverket er nærmere belyst, som regel i Arkitekten. For den som har adgang til de gamle årgangene, er dette et greit system. Forøvrig er det vel flere enn meg som setter pris på å lese en arkitekturbok der illustrasjonene ikke er det viktigste, spesielt når man skriver så morsomt som Nils-Ole Lund.

Byggmesteren C.F. Møller
Publisert på nett 26. oktober 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 1999. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.