Bynære erfaringer
  • Tittel: Bysamfunn
  • Forfatter: Ida Marie Henriksen, Aksel Tjora (red.)
  • Utgivelsesår: 2019
  • Forlag: Universitetsforlaget
  • Antall sider: 287

Bysamfunn er en artig bok: lettlest, bred­spektret og aktuell. Boka føyer seg inn rekken av mulige betraktningsmåter på by og samfunn som for få år siden ble sett på skriverier av ren akademisk interesse, men som i dag har fått økt betydning for utviklingen av praktisk bypolitikk. 

Ifølge redaktørene utforsker Bysamfunn «byen som menneskelig erfaring og virkelighet», og målet er å skape «en større bevissthet rundt byens sosiale liv». Bakgrunnen er opplevelsen av at på tross av 60 år med kritikk av byutviklingas topptunge styringsperspektiver, domineres planlegging fremdeles av et kontekstløst “best practice”-perspektiv, hvor ”spesifikke erfaringer blir løftet frem som innovative forbilder”. Konsekvensen er at lokale forutsetninger overses eller overstyres. Uten å si det for høyt, ymter forfatterne om at en i overkant stor del av byforskningen fremstår som systemvennlig oppdragsforskning, hvor ressurser prioriteres mot planteknisk innovasjon, men med en “noe løs forankring i det sosiale mangfoldet”, som det diplomatisk skrives. Allikevel er redaktørene raske med å lempe noe av ansvaret over på det de kaller en «overakademisert» og utilgjengelig byforskning, og forklarer at Bysamfunn representerer et forsøk på å rette opp noe av dette. 

Er man litt bevandret i byteorien, er temaene stort sett gjenkjennelige: Retten til byen, offentlige rom som demokratisk arena, byutvikling og marginalisering, samt styring versus mangfold og tilhørighet. Men boka rommer også oppdaterte temaer med mer kant, som den kjønnede byen, den «affektive»/følte byen og den smarte byen. Friskest er kapitlene som inkluderer datasett og casestudier i argumentasjonen, mens noen av «overbyggingskapitelene» i mindre grad bringer nye tanker til torgs. Sitering av klassikere kan didaktisk sett være nyttig, men det hadde vært gøy hvis noen også hadde turt å tukle litt mer med hva som er ansett som god latin i samfunnsfagene. Fra et arkitekturfaglig ståsted er det fristende å dvele litt ved dette: På tross av hva «vaskeseddelen» lover, fremstår boken som relativt ortodoks, der det risses opp en binær spenning mellom byens brukere og byens skapere, eventuelt byens kropper og byens former. De bygde omgivelsene og de som bygger dem forblir stort sett ansikts­løse, men kaster allikevel lange skygger over byboerne. Det «bymessige» i seg selv problematiseres også i liten grad, selv om samtlige av bokens forfattere synes å plassere seg innenfor en byromsforståelse lokalisert i en diffus, men gjenkjennelig storby­-typologi (unntaket her er kanskje Guri Mette Vestbys fokus på småbyen i kapittel 8). Også dette blir et binært grep, hvor et sett udefinerte kriterier lokaliserer byen og byboeren som kontrast til mer peri-urbane/rurale livsformer. Det er mulig det ligger utenfor bokens mandat, men det hadde vært forfriskende å møte materiale med litt mer kontrær sprengkraft (Er det forskjell på Os og Oslo? Trenger vi byliv? Hva med byens produksjon, eller byregionen sett i et erfarings­perspektiv? Hvordan «erfares» planlegging og arkitektur?) 

På sitt beste formidler noen av kapitlene i Bysamfunn kanskje noe av det Jonny Aspen (kapittel 7) kaller en «erfaringsnær beskrivelse av bylivet», her tolket bredt som tilgjengelig og praktisk anvendt forskning som ligger tettere opp til folks levde (by)liv enn hva konvensjonell samfunnsvitenskap ofte synes å tillate. I hans implisitte kritikk av tradisjonell samfunnsvitenskapelig byteori ligger dermed også kimen til en bredere faglig perspektivering av «forståelsen av det urbane samfunnet» i fremtiden. Det lover godt for byforskningen både innenfor og utenfor samfunnsfagene, og for fremtidige utgaver av Bysamfunn

Bynære erfaringer
Halvor Weider Ellefsen
Halvor Weider Ellefsen er arkitekt, stipendiat og lektor ved Institutt for urbanisme og landskap på Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Halvor Weider…les mer
Bynære erfaringer
Publisert på nett 03. august 2020. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 2020. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.