Charles Correa
  • Tittel: Charles Correa with an essay by Kenneth Frampton
  • Utgivelsesår: 1996
  • Forlag: Thames and Hudson, London
  • Antall sider: 271

I det vi kaller den tredje verden, kan det være vanskelig å finne moderne arkitektur med regionalt særpreg. Spesielt i storbyene blir det de mer eller mindre vulgære kopiene av vestlig arkitektur i de internasjonale hotellkompleksene og kontorblokkene som dessverre er mest framtredende. Ofte er også disse viktige bygningene utformet av arkitekter fra vår del av verden og blir på den måten synlige tegn på en slags dobbelt faglig nykolonialisme.

Heldigvis finnes det enkelte unntak og Iyspunkter. De kan være vanskelige å få øye på, vesentlig på grunn av vårt noe ensidige fokus på egen navle i tidsskriftene. Tidligere fantes det et forlag – MIMAR i Singapore – som regelmessig i et tidsskrift med samme navn og i bøker sørget for å kaste nødvendige og interessante lys over det som våre kollegaer i denne delen av verden arbeider med. Dette tiltaket forsvant dessverre for noen år siden, og nå er vi – dersom vi ønsker å orienteres oss sørover – henvist til mer eller mindre tilfeldige bokutgivelser, ved siden av de mange tidsskriftene som finnes i Akademiets utmerkede bibliotek i Oslo.

Et av disse Iyspunktene er utvilsomt inderen Charles Correa. Han har utdanning fra USA (University of Michigan og MIT), men har siden midt på 50-tallet praktisert i Bombay og seinere litt lenger sør, i Bangalore. Produksjonen er omfattende og spenner vidt, og han har oppnådd stor internasjonal anseelse. Han har blant annet fått RIBAs gullmedalje i 1984 og UIAs i 1990, er æresmedlem i en rekke arkitektforbund, blant annet det finske, sitter i juryene for Aga Kahn- og Pritzer-prisene og deltar ofte på internasjonale konferanser.

Correa er internasjonalt orientert, han er en modernist og utvilsomt inspirert av Le Corbusier, men han har også faglig forhold til mange andre europeere – fra Loos til Utzon. Men for oss blir hans arbeider først og fremst eksotiske, eller i mer tidsriktig språkform: etniske og med klare kulturelle og kunstneriske referanser til det indiske subkontinent. Han har som fagmann forstått det meste når det gjelder de utfordringer lokale prosjekteringsforutsetninger, som blant annet klimatiske forhold, gir for arkitektonisk utforming. En rekke av de prosjektene som presenteres i boka, viser da også vakre og behagelige rom å oppholde seg i – ute og inne. Det er det overbevisende arbeidet med rommet med himmelen som tak sammen med formidlingen av overgangen til interiørene som først og fremst preger Correas arbeider. Prosjektene hans er basert på klare konsepter og analyser. Bygningene er gjennomarbeidete, og gode eksempler på en særpreget materialfølelse og en sikker sans for detaljenes og fargenes betydning for eksteriør og interiør.

Boka inneholder en omfattende presentasjon av et 30-talls prosjekter, en kronologisk oversikt over Correas arbeider og i tillegg to artikler. En av dem er av Correa selv, den gir en personlig bakgrunn for innsatsen – for hans grunnlag, innstilling og orientering. Den andre er et essay av Kenneth Frampton som setter Correa inn i en større og aktuell faglig sammenheng. Selve boka har noe av den samme eksotiske elegansen i format, grafikk og billedbruk som preger arkitekturen den omhandler.

Det som karakteriserer Correa som arkitekt – ved siden av et tidsmessig og sobert, men samtidig enkelt formspråk – er spennet i oppgavene han har fått arbeide med. Her er alt fra overordnete planer for storbykonglomeratet Bombay og over universitetskomplekser til spennende sosial boligbygging, som alle reiser viktige faglige problemstillinger ved siden av å være relevante svar på prosjekteringsoppdrag. Som arkitekt i den tredje verden arbeider Correa med typiske oppgaver – som bankbygg og rikmannsboliger – men han viser samtidig at hans talent og kompetanse med like stor entusiasme kan brukes på de enorme utfordringene denne delen av verden står overfor, nemlig storbyutvikling og bolignød. Flere av de mest interessante bidragene i boka er knyttet til denne typen oppgaver.

Charles Correa
Sven Erik Svendsen
Sven Erik Svendsen er arkitekt og koordinerer nå som professor II på AHO et mastergradskurs i bærekraftig byutvikling i Øst-Afrika.
Charles Correa
Publisert på nett 14. november 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 2 – 1998. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.