Den menneskelige målestokken
  • Tittel: Byer for mennesker
  • Forfatter: Jan Gehl
  • Utgivelsesår: 2010
  • Forlag: Bogværket, København

Debatten i pressen er heftig: Blir byarkitekturen i Bjørvika både stolt og trivelig, eller plantes husene i den nye Barcode-rekken så glatt og brutalt rett i bakken at de små menneskene som skal bevege seg der nede og oppleve bymiljøet på nært hold vil få pustebesvær? Blir Dronning Euphemias gate en staselig bulevard, eller et trafikkareal skapt av ingeniørenes sektorhoder, lagt til rette for bil, trikk og buss i høy hastighet og ikke for den 5 km/t-trafikken som fotgjengerne representerer? Er dette fremtiden, eller er det rett og slett en arkitektur og en byplanlegging som har glemt den menneskelige målestokken? 

I boken Byer for mennesker, som ble utgitt i vår i dansk, engelsk og kinesisk utgave, gir arkitekt Jan Gehl en grundig vurdering av hvordan byrom, gater og torg fungerer i forhold til menneskers aktivitet. Hva består byens liv egentlig av, til hverdag og fest, i ulikt vær og til ulike årstider? Hvilke lærdommer kan arkitekter og planleggere trekke av elementær, men ofte glemt, kunnskap om menneskelig adferd og preferanser? Hva skal til for at folk skal trives, oppholde seg ute mer enn strengt tatt nødvendig, delta i et sosialt og kulturelt byliv? Det handler først og fremst om sansene – om hvordan vi ser det som omgir oss, lytter, hvordan vi beveger oss, befolker benker, samtaler med andre, søker trygghet, finner beskyttelse mot dårlig vær, leker og utfolder oss i det offentlige rommet. Hvorledes påvirkes aktivitet og trivsel av de bygningene som danner fasader i disse rommene? Er fasadene kjedelige, harde og avvisende, eller har de mange dører, mye å se på, varierte tilbud, kanter å sitte på, nisjer å søke ryggdekning i, søyler å lene seg til? 

Vi vet mye om dette, skriver Gehl, vi vet hva som fungerer, om vi bare tar oss bryet med å se etter. Men, spør han, hvorfor har så mange av de nye byområdene ikke brukt denne kunnskapen? Dette kaller han Brasilia-syndromet, og han finner det i byer dimensjonert for biltrafikk og modernismens monumentalitet, enten det er amerikanske millionbyer, i Euralille og La Defense, i Ørestaden i København - og kanskje i Bjørvika i Oslo. 

Jan Gehl er et interessant fenomen i europeisk byplanlegging. Inspirert ikke minst av Jane Jacobs’ >span class="s1"> (1961), utga han som nokså ung lærer på Arkitektskolen i København i 1971 boken Livet mellem husene, etter hvert utgitt på 18 språk. Så har han med imponerende stedighet arbeidet med og publisert over det samme tema i de neste 40 årene. Han og hans kolleger har gjort sine grundige byromsundersøkelser og sin forskning i byer over hele verden. Det som i 1971 var danske fornemmelser og antakelser, er nå grundig dokumentert med erfaringer og registreringer fra den rike så vel som den fattigere verden, fra byer i Australia, Kina, Sør-Afrika, Nord- og Sør-Amerika og en rekke europeiske land. Flere steder har han og hans assistenter vært tilbake med nye undersøkelser hvert tiende år, for å måle og dokumentere endret adferd. 

Denne siste boken er en oppsummering av all denne kunnskapen. Den gir en imponerende og særdeles grundig oversikt over et stort og viktig felt, underbygget av et enormt og inspirerende visuelt materiale, og supplert med en verktøykasse for god planlegging av liv, rom og hus, i den rekkefølgen.

Fenomenet Gehl har gjennom alle disse årene vært en urokråke, ofte oppfattet som litt brysom og salvelsesfull i de skoler og profesjonssirkler der modernismens ”starchitects” dominerer med sine fantasifulle objekter. Men i løpet av det siste tiåret har gjennomslaget vært bemerkelsesverdig. Gehl Architects, ledet av ham selv og Helle Søholt, har nå en betydelig praksis over hele verden, med byromsstrategier for London og New York, Melbourne og Shanghai, så vel som flere norske byer. Det er nå vanskeligere enn for 40 år siden å se bort fra det korrektivet som Gehl tilbyr.

Den menneskelige målestokken
Peter Henrik Butenschøn
Peter Henrik Butenschøn (født 20. april 1944) er en norsk arkitekt. Han er fra Enebakk og bor i Oslo. Butenschøn er utdannet…les mer
Den menneskelige målestokken
Publisert på nett 07. desember 2018. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2010. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.