Å sette ord på den tause kunnskapen
  • Tittel: Om det å lafte. Band 1 - ­Handverk, logikk og prosess
  • Forfatter: Jon Bojer Godal, Henning Olstad, Steinar Moldal
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Fagbokforlaget
  • Antall sider: 279

Håndverk læres og utvikles best når man arbeider sammen med dyktige håndverkere. På denne måten har lafting og ulike laftetyper over generasjoner utviklet seg til en unik norsk laftekultur. Kunnskap og ferdigheter overført på denne måten har vist seg holdbare og tilpasningsdyktige så lenge de brukes bredt, men truet straks de ikke anvendes. Da kan mye gå tapt på kort tid. 

Jon Bojer Godal, Henning Olstad og Steinar Moldal opplever dette. Boka deres Om det å lafte. Band 1 – Handverk, logikk og prosess framstår som begynnelsen på et totalverk av dokumentasjon, analyse, erfaringer og refleksjoner rundt det å lafte. Bokas hoveddel rommer beskrivelser av ulike nov, altså en sammenføyning av to tømmerstokker til et hjørne. Nov kan gjøres med eller uten utstikkende hode, med ulike former for hals eller kinning, skrådd eller rett, med eller uten forskjellige tapper, i eller utenfor halsen. Det er omfattende, men gjøres forståelig i boka. Ulike utforminger, tankeganger, steg og verktøybruk formidles detaljert fra utøverens ståsted. Det refereres til flere håndverkere, tradisjoner, steder og dialekter. Foto og tegninger bidrar til formidlingen. Det er mye fokus på benevnelser – riktig ordbruk for teknikker og elementer vurderes kontinuerlig. Den systematiske gjennomgåelsen tydeliggjør hvor begreper og forskning fremdeles mangler. Denne hoveddelen er godt egnet som oppslagsverk, og kan bidra både til å tilgjengeliggjøre laftekulturen og til håndverkeres beskrivelse av eget arbeid.

“Arkitekter bør kunne være nettopp det bindeleddet mellom teori og praksis, mellom det verbale og ikke-verbale og mellom kausal og intensjonal tenkning, som denne boka etterlyser.”

De andre delene av boka handler om en mer generell forståelse og verdsetting av godt håndverk. Det handler også om klasseskille, fremmedgjøring og by- og landproblematikk. Håndverk beskrives ikke bare som kulturvern, praktisk og bærekraftig, men også som noe av eksistensiell betydning. Har mennesket et behov for å bruke kroppen til å forme omgivelsene sine? For forfatterne er utøvelsen av håndverk en måte å være menneske på. Boka formidler et tydelig verdisyn, blant annet trekkes det fram at søndag ettermiddag er et fint tidspunkt for filing av sag. Da har du både nok dagslys og ro, og verktøy bør ikke vedlikeholdes i betalt arbeidstid. Refleksjonene er kanskje best når det dreier seg om hva som kreves av kropp, arbeidsmønster, fingerfølelse, øyemål, læringsevne, samarbeidsevne, yrkesstolthet og forståelse av materiale, verktøy, form og rom.

Arkitekturfaget får mye kritikk i boka. Håndverkerens evne til å se for seg form, rom og materialitet settes opp mot teoretikeren som har lært seg å se verden gjennom plan og oppriss. Men når arkitekturfaget i seg selv nærmest får ansvar for et utbredt fokus på overfladisk kvalitet, blir det for enkelt. Forfatterne beskriver et annet håndverkerideal enn montørene en finner på de fleste byggeplasser i dag. Arkitekter som leser boka bør spørre seg om ikke arkitektidealet også bør ligge nærmere de krav som forfatterne stiller til håndverkeren enn rollen vi ofte tar i moderne byggeri. Arkitekturutdanningen minner mer om den transformative læringsprosessen som forfatterne mener kreves for utvikling av en god håndverker, enn slik vi formelt utdanner håndverkere i dag. Arkitekter bør kunne være nettopp det bindeleddet mellom teori og praksis, mellom det verbale og ikke-verbale og mellom kausal og intensjonal tenkning, som denne boka etterlyser og forsøker seg på. Kanskje vil forfatterne reflektere mer rundt dette i neste bind, som skal handle om hvordan laftehjørner kan settes sammen til hus. 

En stor del av dagens norske hus er faktisk laftehus. Vi har hatt dem lenge, ikke minst på grunn av fleksibiliteten i byggesystemet. Varighet er ofte den enkleste måten å selge inn høy kvalitet på. Laftehusene bør vi fortsette å holde ved like og bygge videre på, men norske håndverkeres verdi, rolle og evner går i dag i feil retning. Derfor frykter jeg at Om det å lafte er en svært viktig bok, også utover selve laftekunnskapen.

Å sette ord på den tause kunnskapen
Ola Sendstad
Ola Sendstad er arkitekt med egen praksis, kurator for Galleri ROM og daglig leder for Norsk fyrhistorisk forening. Sendstad er redaktør for…les mer
Å sette ord på den tause kunnskapen
Publisert på nett 30. september 2016. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2016. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.