Dristig forsøk
  • Tittel: What is Architecture? and 100 Other Questions
  • Forfatter: Rasmus Wærn, Gert Wingårdh
  • Utgivelsesår: 2015
  • Forlag: Laurence King Publishing,
  • Antall sider: 224

De svenske arkitektene Rasmus Wærn og Gert Wingårdh har gitt ut en kortfattet bok med et uhyre ambisiøst utgangspunkt: å avdekke arkitekturens essens. Denne formidable oppgaven presenteres i form av 101 spørsmål, som forfatterne selv besvarer. 

Spørsmål og svar-formatet gir forfatterne mulighet til å dekke et bredt felt. Samtidig er det svært vanskelig å skildre arkitekturens kompleksiteter gjennom knappe svar, særlig når de fleste spørsmålene rommer enorme problemstillinger. Flere av disse “løses” ved at forfatterne tar snarveier, som i spørsmålet om arkitekturens krise, der all skyld lempes over på teknokratisk modernisme. Dette fremmes som en påstand alle kan enes om, uten nærmere forklaring. Boken rommer for mange slike lettvinte normative utsagn. 

Tilbøyeligheten til å forenkle kan kanskje forsvares med at boken heller mot folkeopplysning snarere enn tung arkitekturfaglig materie. Men den manglende presisjonen går utover kvaliteten på formidlingen. Arkitekturen havner ofte i bakgrunnen til fordel for svevende, forsøksvis poetiske betraktninger, som ofte er mer pretensiøse enn treffende. Siden boken utkommer i miniformat, er det lite støtte i fotografiene som ledsager tekstene. Det mest irriterende ved boken er den gjentatte insisteringen på arkitektens ubestridte hovedrolle. Arkitekturhistorien er full av slike selvopphøyende tendenser, men det er likevel overraskende at denne utrangerte holdningen settes på trykk i 2015, helt uten selvironi. Mens andre fagpersoner reduseres til sitt begrensede fagfelt, blir arkitekten fremstilt som en som kan dekke alle felt, inkludert forståelsen av menneskelig atferd. Det påstås også at arkitektens bidrag er mer “personlig” enn alle andres. Dette er en beklagelig underkjennelse av at mange andre involverte, for eksempel ingeniører og planleggere, også kan sette sine personlige preg på en byggeprosess.

Man må helt fram til spørsmål 89 før det kommer en innrømmelse av at de beste resultatene oppnås ved samarbeid. Dette er imidlertid bare en påminnelse om at den autoritære arkitekten har utspilt sin rolle, og ikke noen genuin verdsettelse av andre fagområder. Ikke lenge etter forvitrer all ydmykhet, når det utilslørt lengtes tilbake til arkitektens etymologiske opphav, antikkens mektige “sjefsbygger”. 

Heldigvis finnes det velformulerte passasjer som også er gode springbrett til videre refleksjon. Som spørsmål 14, der det skrives smart om dikotomien opphavsrett/ utveksling av ideer. Å dele er også en måte å realisere sin egen visjon på – originalitet er ikke alt. Et annet bra innslag er spørsmålet om hva som er verst med dagens arkitektur. Svaret er himlingene, som har gått fra å være kilder til fantastiske romlige opplevelser, til å bli soner for teknisk utstyr. Det er også gledelig at forfatterne representerer en motvekt til den utbredte insisteringen på at fortetting alltid er bra. De svarer også oppklarende på spørsmålet om hvorfor det er så vanskelig å lage kvalitetsbyer: Fordi gode intensjoner kolliderer med hverandre når de opptrer som ufravikelige krav i byforvaltningen. 

Lysglimtene til tross: Boken har for mange blødmer til å overbevise denne leseren. Når man tyr til høytflyvende begrepsbruk, må man kunne håndtere den på en overbevisende måte. Det klarer forfatterne på sitt beste, men boken inneholder for mange opplagtheter, kombinert med retningsløse vagheter. Det må være lov å forvente langt bedre av to faglige kapasiteter som Wærn og Wingårdh. Mange har forsøkt seg på den umulige oppgaven det er å beskrive arkitekturens essens. Det lykkes ikke særlig godt denne gangen heller.

Dristig forsøk
​Even Smith Wergeland
Even Smith Wergeland er postdoktor ved Institutt for estetiske fag på Høgskolen i Oslo og Akershus.
Dristig forsøk
Publisert på nett 17. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2015. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.