En sentral informasjonskilde
  • Tittel: Arkitektur i Nord-Norge
  • Forfatter: Red. Ingebjørg Hage, Elin Haugdal, Bodil Ruud og Sveinulf Hegstad
  • Utgivelsesår: 2008
  • Forlag: Fagbokforlaget
  • Antall sider: 492

Dette er et imponerende bokprosjekt om en altfor usynlig del av norsk arkitekturhistorie, nemlig bygningstradisjoner og byutvikling i våre tre nordligste fylker, fra 1500-tallet til i dag. Nord-Norge har vært en fredelig møteplass for mange ulike folkegrupper med egne språk og kulturer: samer, nordmenn, kvener, russere og finner. Forfatterne av Arkitektur i Nord-Norge har ønsket å bruke arkitekturbegrepet på en vid og inkluderende måte, og fastslår at «bosettingsmønster, bebyggelsesmønster og bygninger skapt av befolkningen selv er like interessant å studere som praktfulle enkeltbygninger skapt av arkitekter». 

Redaksjonskomiteen har samlet et allsidig og flerfaglig forfatterteam. Et bredt spekter av temaer er belyst, både på byplan- og bygningsnivå. Boken er delt i tre tematiske hoveddeler:

Den første delen, Kirke og kirkested, består av fire artikler. Vi får innsikt i hvordan kirkene i Finnmark på 1600- og 1700-tallet, som ofte lå i fiskeværene, ble flyttet i takt med den demografiske og økonomiske utviklingen. Livsløpet til Sagfjord kirke i Hamarøy viser kirkearkitekturens tilpasning til nye liturgier, større plassbehov og skiftende stilidealer, mens gjenbruk av materialer og bygningsdeler forteller om en knapp og nøktern økonomi. Kong Oscars kapell i Grense-Jakobselv blir beskrevet som en territoriell markering av norsk område og norsk kristen kultur, forskjellig fra den ortodokse kirken i øst. Kirkens betydning i nasjonsbyggingen blir videre beskrevet i en artikkel om nasjonalromantisk statskirkearkitektur i nord etter unionsoppløsningen i 1905. 

Bolig og bosetting er kanskje den viktigste delen i boka. Den spenner over et stort tidsrom og forteller historien om menneskenes dagligliv, om deres avhengighet av havet og om hvordan strukturendringer i fiskenæringen endret bosettingen. Artiklene tar for seg fiskerbondebosetting langs nordlandskysten og deler av Troms, fiskeværbosetting lenger nord, kvenenes tradisjoner knyttet til flerfunksjonshuset (Varanger-huset),  «mangeromstufter» på finnmarkskysten, samt den samiske torvgammens kulturhistorie gjennom 2000 år, fram til 1800-tallets kulturelle assimilasjon.  En artikkel om Industristedet Glomfjord forteller om et forsøk på å bygge et idealsamfunn for arbeidere med en utpreget urban struktur.

Bokens tredje del, By og monument, tar for seg byutviklingen i Nord-Norge fra siste del av 1700-tallet: Den ser på fremveksten av selvgrodde tettsteder, som etter hvert ble forsøkt regulert, på industrisamfunnets byplanlegging etter profesjonelle planleggeres idealer og internasjonale visjoner, og på gjenreising etter krigen, med utviklingen av «Brente steders regulering». Elin Haugdal avslutter boken med en spisset artikkel om nyere offentlige monumentalbygg: Ishavskatedralen, Aspåsen skole, Bodø kulturhus, Rådhuset i Mo i Rana, Kautokeino kulturhus , Lofotakvariet og Sametinget i Karasjok. Særlig vurderingene av sistnevnte prosjekt nærmer seg et polemisk karakterdrap, hvor en aner en fornøyd Adolf Loos bifallende i bakgrunnen. Det er forfriskende med så vidt sterke og klare utsagn i behandlingen av en gruppe viktige og utvilsomt svært ulike arkitekturverk fra de siste 50 år.

Bokens utstyr og grafiske formgiving gjør den til en fornøyelse å bla i, og de fotografiske fargeillustrasjonene er av høy kvalitet. Men en negativ side må nevnes: gjerrigheten på illustrasjoner og ikke minst plantegninger. Det er ganske irriterende når fire kapitler om kirkebygg ikke har en eneste plantegning, på tross av romslige, hvite marger som roper etter illustrasjoner. Samme mangler gjelder dessverre også kapitlene «Byplaner og bygninger» og «Ny monumentalitet i nord», hvor flere bygninger beskrives detaljert, uten engang et vignett-fotografi. Som et positivt eksempel på informativ bruk av illustrasjoner vil jeg framheve Hages sobre aksonometriske tegninger.

Arkitektur i Nord-Norge er et forbilledlig eksempel på hvordan et dedikert kollektiv kan føre fram tekster med sterk sammenheng og høyt faglig nivå. Samtlige artikler er meget grundige og velskrevne. De er alle forsynt med omfattende litteraturlister og notehenvisninger basert på mangeårig forskning. Omfanget og presisjonen i tekstene kan gjøre dem litt utilgjengelig for en leser uten fagbakgrunn. Som lærebok for studenter er boka verdifull fordi den dekker så vide fagfelt. 

Det lyser engasjement og innsikt ut av disse sidene, og jeg nøler ikke med å betegne boken som en helt sentral informasjonskilde om landsdelens steder og bygninger. 

Helge Solberg
Helge Solberg, førsteamanuensis og faglærer ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, NTNU.
En sentral informasjonskilde
Publisert på nett 16. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2009. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.