Et kontor i tiden...
  • Tittel: Det svenska folkhemsbygget
  • Forfatter: Lisa Brunnström
  • Utgivelsesår: 2004
  • Forlag: Arkitektur Förlag AB, Stockholm

Kooperativa förbundets arkitektkontor – det mest betydningsfulle og produktive arkitektkontor i Sverige noensinne, er tema for Lisa Brunnstöms interessante arbeid. 

Kontoret betraktes som en av pionerene innen den svenske modernismen og spilte en viktig rolle både i utviklingen av den svenske velferdsstaten og som redskap for den kooperative bevegelsen. Blant bygningene kontoret formet i 1920- og 1930-årene i Stockholm, vurderes enkelte i dag som høydepunkter innen den svenske modernismen.

Forfatteren setter kontorets arbeid i sammenheng med både de kooperative ideene generelt og den sosiale og arkitekturfaglige debatten i samtiden.

Støtten fra hele den svenske kooperasjonen, med KF’s styreformann Albin Johanson som sterk medspiller og inspirator, ga også de beste muligheter for å utvikle og spre den moderne arkitekturen. Den «gylne periode» var årene 1924–1958 da kontoret ble ledet av arkitekten Eskil Sundahl. 

Kontorets organisasjonsform var også langt forut for sin tid. Få år etter opprettelsen ble det organisert som et kollektiv med arkitekter som ledere for de ulike avdelinger. Prosjekter som LUMA lyspærefabrikk og kooperasjonens industriområde Kvarnholmen med fabrikker, butikker og boliger fikk stor oppmerksomhet og faglig anerkjennelse. Kontoret fikk status som et godt treningssted for unge arkitekter og ble også en attraktiv arbeidsplass for arkitekter fra utlandet. Både pionerene og deres etterfølgere var relativt unge og velutdannede og hadde et radikalt arkitektursyn. 

Den private industrien og private butikkeiere betraktet etter hvert KF som en trussel. Deres organisasjoner søkte å motarbeide kooperasjonen med høye priser og monopol, noe som tvang kooperasjonen til å starte sin egen produksjon i rasjonelt planlagte fabrikker basert på Taylors og Henry Fords ideer om masseproduksjon av standardiserte kvalitetsprodukter. 

Planlegging og utforming av kooperasjonens fabrikker og kontorer ble en utfordring for arkitektene. Kooperasjonen la stor vekt på arbeidsplassens utforming og arbeidernes velferd i tråd med sitt selvbilde som den progressive, «gode» arbeidsgiver. I 1940-årene utformet Erik Ahlsén flere modellfabrikker som la særlig vekt på arbeidernes velferd. Kooperasjonens butikker var utformet med tanke på enkelhet, ryddighet, hygiene, rasjonalitet og standardisering. 

Arkitektene var også engasjert i boligbygging av ulik karakter, og deltok desuten i boligkonkurranser. Olav Thunströms boligprosjekter ble sett på som modeller for god boligutforming. Arkitektene søkte etter en generell, økonomisk bolig – en bolig for fremtiden – fortrinnsvis i rekkehuset eller den smale lamellblokken.

I sin idé er kooperasjonen kollektiv, demokratisk og internasjonal – med tydelige paralleller til arbeiderbevegelsen. Det var ikke vanskelig for de unge arkitektene å koble disse idealene til troen på at demokrati og vitenskapelig metode skulle bidra å sikre en høyere levestandard for folk flest. Den formale minimalismen og enkelheten som modernismens arkitektur representerte, stemte med kooperasjonens underliggende ideologi.

Stockholmsutstillingens program – «det ändamålsenlige är det sköna» – sammenfatter både modernismen og konsumentkooperasjonens mål, skriver Lisa Brunnström. Den modernistiske arkitekturen ble et kjennetegn for de nordiske konsumentkooperative arkitektkontorene.

Forfatteren gir et grundig og spennende innblikk i en viktig periode som fortsatt bør kunne inspirere både arkitekter og byggherrer til fornyet innsats for fellesskapets vilkår. Boka er velskrevet og godt illustrert med en klar og lesbar layout.

Et kontor i tiden...
Siv Bleiklie
Siv Bleiklie er Professor Emerita, og jobber ved Institutt for arkitektur og planlegging og Fakultet for arkitektur og design på NTNU.
Et kontor i tiden...
Publisert på nett 30. januar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2004. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.