Eventyret om BAS
  • Tittel: BAS alternativet - den norske private arkitekthøgskulen
  • Forfatter: Redaksjon: Svein Hatløy, Espen Rahlff, Mona Steinsland
  • Utgivelsesår: 1999
  • Forlag: 197

Jeg husker det godt. Det var under NALs representantskapsmøte på Sola Strandhotell våren 1986. Representanten for Bergen Arkitektforening, Svein Hatløy, hadde akkurat avlevert sin rapport om tingenes tilstand på de kanter. Så avsluttet han med å legge til: Og til høsten åpner vi ny arkitektskole i Sandviken!

Man ristet på hodet rundt bordet og undret seg: Går det an, da? Man starter da ikke opp en skole på denne måten? Særlig fordi Departementet nylig hadde uttalt at noen ny arkitektskole slett ikke var aktuell politikk, og i hvert fall ikke i Bergen. Men halmstrået som de entusiastiske bergensere grep tak i, var Stortingets vedtak om en ny lov om privathøyskoler, en lov som åpnet for skoler med supplerende, alternativt undervisningsopplegg i forhold til de etablerte statlige skoler. 

Joda, det gikk an. I september startet skolen med et første kull på 10 studenter. Thale Bjørnerheim, i dag landsstyremedlem i NAL, ble innskrevet som skolens elev nr. 1. De flyttet inn i den nedlagte Sandviken barneskole og startet et skoleprosjekt som antakelig savner sidestykke i Norge. Et prosjekt båret oppe av en ustoppelig entusiasme og tro på egne ideer, men med de fleste odds mot seg. Ikke minst var økonomien den store bøygen, uten offentlig tilskudd, basert på de få elevenes skolepenger og en ubetalt, oppofrende lærerstab.

Men de startet ikke helt på bar bakke. Historisk sett ble tanken om en arkitektskole i Bergen tatt opp allerede i 1893 (!), men regjeringen i Stockholm sa nei. Tanken ble tatt opp igjen av BAF i 1963 og markert bl.a. gjennom demonstrasjoner i byens 17.maitog dette året. Fra 1968 og utover gjennom hele 70-tallet ble det gjennomført en lang rekke ulike symposier og undervisningsopplegg for arkitektstudenter og som videreutdanning i arkitektur og miljøplanlegging.

Men selv om grunnlaget allerede var etablert gjennom vellykkede enkelttiltak, var det langt frem til det å etablere et fullt arkitektstudium og ta ansvaret for unge menneskers liv og fremtid. De gjorde det likevel. I stedet for å gå den lange formelle vei via utredninger, planer og godkjenningsprosesser valgte man rett og slett å gå i gang. Et galskapens eventyr har noen kalt det. Dette eventyr kan du nå lese om i boka BAS-alternativet, den norske private arkitekthøgskulen.

Bokas nær 200 sider er først og fremst en presentasjon av undervisningsopplegget gjennom skolens 10 semestre. Øvelsesoppgaver, prosjektoppgaver, studiereiser og diplombesvarelser dokumenteres på en utmerket måte gjennom bilder, tekst og tegninger. Samlet fremstår dette som et overflødighetshorn av spennende oppgaver som vil være til stor inspirasjon for alle som arbeider med pedagogiske opplegg for studenter og elever på nærmest alle nivåer.

Boken viser oss en annerledes skole, annerledes enn hva de fleste av oss har erfart. Mystiske fag og uvanlige oppgaver presenteres for oss: «Den andre verden». Performanceoppgaver. Flere uker i telt på en forblåst øy ute i havgapet. Oppmåling og reparasjon av gamle naust og løer. Maling etter lytting til musikk. Tegning i nattemørket. 1:1-skissering av Havråtunet. Selvbygging i Hemlockskogen. Barfotsmaling. Urbane installasjoner. Forming som samhandling. 24 timers eksamensoppgave. Offentliggjøring av fellesrom. Alt presenteres på en inngående måte med gode fotografier og informativ tekst. 

Og bak det hele ligger en tydelig formulert ideologi: «Å utdanne kandidater som er i stand til å meistra sin situasjon som operativ arkitekt, kulturelt engasjert i vårt samfunn, med sosialt samvit og omtanke for andre, og individuelt oppøvd til kunstnarleg uttrykk. Å rå med sin situasjon føreset personleg sjølvtru og kunstnarleg vedkjenning.» Den individuelle utvikling, tryggheten og evnen til kommunikasjon både språklig og visuelt går som en tydelig rød tråd gjennom alle øvingsoppgaver og aktiviteter vi presenteres for. 

Bokas ambisjon er å vise oss hvorledes man arbeider på BAS, fra inntak og første studiedag til diplomen er gjennomført. Det greier man på en fremragende måte. Men vi savner nok noe mer om skolens liv for øvrig, om den omflakkende ferd gjennom stadig nye provisorier frem til man nå er tilbake i Sandviken og den ombygde forsiloen, som herre i eget hus. Om hutrende vinterdager i soveposer oppe på den uisolerte Fløyrestauranten. Om branninspeksjoner og streikende heiser i Industrihuset ved Puddefjordsbroen. Og ikke minst om kampen for økonomisk støtte og offentlig godkjenning. For galskapen endte jo godt. I 1990 ble BAS offisielt godkjent og gitt rett til å tildele graden sivilarkitekt, og fra 1995 har man fått regulær statsstøtte. Og i disse dager har man fått bekreftet kvaliteten av undervisningsopplegget gjennom godkjenning av EU-kommisjonen. 

Boka lister opp og omtaler en lang rekke personer som har vært aktive på skolen gjennom årene, både som lærere, deltakere i styrende organer, sensorer og selvsagt som studenter. Men vi savner en omtale av Svein Hatløy – skolens stifter, rektor, ideologiske hovedpilar og utrettelige motor. For mange er BAS synonymt med Svein. Det er sikkert ikke helt riktig, for støttespillerne har vært mange og dyktige gjennom årene, men ingen er i tvil om hvem som skal gis hovedæren for at BAS har nådd dit skolen står i dag. Det er snakk om intet mindre enn et imponerende livsverk, som man bare kan bøye seg i beundring og takke for. 

Boka om BAS er et viktig og verdifullt dokument som fortjener en stor leserkrets. Det er blitt en flott trykksak som adskiller seg mye fra det litt «lurvete» preg vi gjennom årene har blitt vant til å forbinde med BAS. Boka er utarbeidet av en redaksjonskomite bestående av Mona Steinsland, Espen Rahlff og Svein Hatløy med sistnevnte som hovedansvarlig. Den kan lånes i NALs bibliotek, men vi oppfordrer gjerne til å kjøpe den. God lesing !

Fakta
Eventyret om BAS
Publisert på nett 07. januar 2019. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 7 – 2001. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.