Fløgstads konstruktivisme
  • Tittel: Trans-Sovjet Ekspress. Gjennom underjordiske katedralar, luftslott og revolusjonære ruinar
  • Forfatter: Kjartan Fløgstad
  • Utgivelsesår: 2017
  • Forlag: Vigmostad & Bjørke
  • Antall sider: 383

Kjartan Fløgstad er en spennende, produktiv og omstridt forfatter, kjent for særpreget prosa og samfunnsmessig engasjement. En stund var han NTH-student og hadde Arne Holm, Arne Korsmo og Håkon Bleken som lærere. I sin nye bok takker han dem for at han ikke ble arkitekt, men heldigvis har han ikke gitt helt slipp på faget. 

Fløgstad har begått et 20-talls romaner, de fleste med skarpe og innsiktsfulle beskrivelser av omgivelser og bygninger. I tillegg har han skrevet sakprosa som tar opp ulike sider ved arkitektur og planlegging, som Osloprosessen (2000) – en samling artikler om hovedstadens byutvikling, Hotel Tropicana (2003) – presentert som en reiseskildring, men i hovedsak en spennende beskrivelse av “koloniale” hoteller, Snøhetta (2004) – kaffebord-boka om arkitektkontoret, og ikke minst Pyramiden (2007) – beretningen om veksten og kollapset til et sovjetisk gruvesamfunn på Svalbard.

“Stoffet henger merkelig nok sammen, men er krevende lesning.”

Med stor kunnskap om og interesse for den russiske revolusjonen og sovjetstaten, har han som et bidrag til 100-års markeringen av revolusjonen nå gitt ut en tankevekkende beretning om modernismen, med hovedvekt på arkitekturen – eller konstruktivismen som vi ofte kaller retningen. Ikke bare om bygningene fra 20-tallet, men det meste som finnes av både luftslott og ruiner i kjølvannet av dette omfattende politiske, sosiale og faglige eksperimentet.

Dette er et opplegg en lett kunne brekke nakken på – med et stort tidsspenn, en enorm geografisk utstrekning (fra Kaliningrad til Vladivostok pluss geografiske sidesprang), samt flere sjangere og uttrykksformer, fra film, teater, poesi og skulptur til arkitektur og planlegging. Det kunne vært fristende å be om en oppdeling i flere bøker – som kulturhistorie, arkitekturguide, reise- og restaurantveiledning. Forfatterens store oversikt og språklige sjonglering redder imidlertid prosjektet. Boka blir ikke bare en oppstemt reise i revolusjonens suksesser og mareritt, men en kunnskapsrik innføring i mellomkrigstidas mest spennende eksperiment – også rent arkitekturfaglig sett.

Arkitekturutviklingen i denne perioden deles inn i fire: først den revolusjonære eller konstruktivistiske perioden, deretter Stalins kvasiklassisisme, fram til Kruschevs rasjonalisme og våre dagers vulgære postmodernisme. Den mest omsorgsfulle behandlingen får, ikke overraskende, den første perioden. Her får Fløgstad fram det ideologiske ståstedet for den faglige innsatsen, og han beskriver de mer kjente prosjektene – fra Moisei Ginzburgs Narkomfin, brødrene Vesnins arbeiderklubber eller kulturpalass og Konstantin Melnikovs eget hus, til planene for den lineære industribyen Magnitogorsk. Bokas geografiske spenn gjør at relativt ukjente prosjekter i hele det tidligere unionsområdet også dukker opp i framstillingen.

Spørsmålet noen sikkert vil stille er om det som står igjen etter revolusjonen betyr noe for oss – om vi trenger å lese mer om det? Det er ifølge Fløgstad mye å lære og de som tviler bør få tak i boka. Både for bedre og mer overordnet å forstå sammenhengen mellom fag og politikk, og ikke minst hvordan ideer sprer seg i landskapet. Her kan en se hvor James Stirling hentet inspirasjonen fra da han tegnet auditoriet til universitetsbygget i Leicester, og hvordan en falmet kopi av et Vegdirektoratbygg utenfor Tbilisi ble Statoilkontor på Fornebu.

Selv med mange innfall, til tider sære digresjoner og mye detaljert informasjon, flyter teksten forholdvis lett. Stoffet henger merkelig nok sammen, men er krevende lesning. Det henger selvsagt sammen med at Fløgstad har gjort denne spesielle skriveformen til sin styrke – teksten er høyt og lavt, tung og lett, kort- og langreist, saklig og anekdotisk, og er basert på både fakta og fabuleringer.

Selv om det er skrevet mye om konstruktivismen finnes det lite på norsk, og her er det meste dokumentert. Boka er omfangsrik med en modernisert tidsriktig grafisk utforming, er rikt illustrert og har et omfattende referansemateriale.

Fløgstad svarer også på noe flere har lurt på, nemlig hvordan det gikk med de mest kjente konstruktivistene? Ifølge Fløgstad overlevde de både den store terroren og den store fedrelandskrigen; beretningen er nok et eksempel på hvordan arkitekter som yrkesgruppe evner å tilpasse seg dramatiske samfunnsendringer.

Fløgstads konstruktivisme
Sven Erik Svendsen
Sven Erik Svendsen er arkitekt og koordinerer nå som professor II på AHO et mastergradskurs i bærekraftig byutvikling i Øst-Afrika.
Fløgstads konstruktivisme
Publisert på nett 16. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 5 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.