Framtiden bygger vi sammen
  • Tittel: Byggemenskaper – handbok om att bygga tillsammans
  • Forfatter: Ola Broms Wessel, Hasse Hedström (red.)
  • Utgivelsesår: 2016
  • Forlag: Arkitektur förlag
  • Antall sider: 180

Vi lever i en tid som krever at vi begynner å tenke annerledes om det å bygge og bo i byene våre. Vi må bygge tettere, smartere og mer effektivt, og omstille oss til et mindre ressurssløsende samfunn. I Norge ser det ut til at det bare finnes én måte å angripe dette på: Storskala boligprosjekter, drevet fram av en konservativ byggebransje som vil ha forutsigbar inntjening på investeringene sine. Og det er jo forståelig. Men er disse prosjektene egentlig bygget for de menneskene som skal bo der? Og finnes det ingen alternativer til de massive, homogene boligområdene som bygges i rekordfart over hele landet vårt? 

“Boka beskriver hvordan byggfellesskap er et veletablert konsept både i Danmark, Nederland og Tyskland.”

Jo, det finnes alternativer. Ola Broms Wessel og Hasse Hedströms Byggemenskaper – handbok om att bygga tillsammans beskriver hvordan noe så enkelt som det å legge til rette for at folk kan bygge sammen, kan føre til mer kostnadseffektivt, miljøvennlig og sosialt byggeri. Og ikke minst reintrodusere en skala som muliggjør detaljene, variasjonen og mangfoldet vi savner i nybygde boligområder. 

Med andre ord, hvis man vil ha et mer variert boligtilbud, må man være med og bygge det selv.

Byggfellesskap

Det svenske ordet ”byggemenskaper”, hentet fra det tyske ”baugemeinschaft”, kan oversettes til ”byggfellesskap” på norsk. Et ”byggfellesskap” består av en gruppe mennesker som går sammen og får planlagt og bygget boligene sine selv. Ofte er slike prosesser ledet av arkitekter eller andre med kjennskap til byggeprosessen, men det behøver ikke være sånn. Som deltakere fra starten av har medlemmene i gruppen selv ansvar for hvordan man velger å bygge, og gjennomfører derfor ofte nyskapende, varierte og ambisiøse prosjekter, skreddersydd til egne behov. Kategorihus, som seniorboliger, økolandsbyer og kollektiver er derfor ikke uvanlig. Byggfellesskap er imidlertid ikke nødvendigvis bofelleskap. Poenget er at man får mer ut av mindre dersom man får være med å bestemme hvordan man vil ha det, inkludert hva som er felles og hva som er privat. Dette er det mange eksempler på i boka, som byggfellesskapet som bygget seg et felles spa-anlegg som de leier ut for å betale ned på boliglånet. Men mange ønsker også bare å bygge billigere. Erfaringer viser at det kan koste over 20% mindre å få bygget boligen sin selv enn å kjøpe den nøkkelklar.

Tilrettelegging for småskala boligbygging

Boka beskriver hvordan byggfellesskap er et veletablert konsept både i Danmark, Nederland og Tyskland. Særlig i Tyskland arbeides det aktivt for å gjøre det lettere for folk å velge småskala boligbygging. I forbildebyene Tübingen og Freiburg skjer nå halvparten av all nybygging i regi av byggfellesskap. Slike sammenslutninger blomstret virkelig opp etter finanskrisen, da mange tyskere stod uten et sted å bo, var arbeidsløse og manglet finansiering til å få seg noe eget. Krisen tvang tyskerne til å tenke annerledes rundt boligbygging, og løsningen var at kommunene tildelte tomter eller gamle bygårder til byggfellesskap, og veiledet dem i byggeprosessen. I dag anser tyske banker slike prosjekter som så sikre investeringer at de gir byggfellesskapene bedre lånevilkår enn kommersielle aktører.

Nå ønsker også svenskene å endre landets byggepraksis. I Göteborg kan så mye som hver fjerde nybygde bolig være produsert av et byggfellesskap om 20 år, ifølge byens egen stadsarkitekt (plansjef). Men for å endre praksis flere steder må kommunene få komme på banen og legge til rette for at små byggfellesskap kan konkurrere med de store utbyggerne ved å tilby detaljregulerte og byggeklare tomter. Mindre utbyggere har ikke alltid ressurser til å gå gjennom lange og kostbare planprosesser før de begynner å bygge. Dette er oppgaver som må prioriteres fra politisk hold dersom man skal lykkes.

En viktig bok for norske byutviklere

Boka gir en grundig og oversiktlig innføring i temaet, og introduserer tidlig leseren for konkrete eksempler, både fra Sverige og andre land, med intervjuer med nøkkelpersoner som har bidratt til å realisere prosjektene. Dette pirrer nysgjerrigheten, før man blir dratt inn i de mer praktiske og økonomiske sidene av prosessen, både for de som ønsker å starte byggfellesskap og for kommunene som vil legge til rette for dette. Til slutt kommer selve håndboken, som gir en praktisk beskrivelse av hvordan man gjennomfører slike prosjekter. Alt i alt er dette en veldig god håndbok hvis man er nysgjerrig på byggfellesskap og selvbygging, og den gir mange gode råd, både for de som er helt ukjente med konseptet, og de som har jobbet med disse problemstillingene en stund. Den er også oversiktlig og lett å orientere seg i. Det eneste som kan innvendes er at bildene kan bli litt små og utydelige, noe som gjør det vanskelig å se prosjektene for seg.

“Spørsmålet man sitter igjen med etter å ha lest boken er hvorfor vi henger så langt etter i Norge?”

Spørsmålet man sitter igjen med etter å ha lest boken er hvorfor vi henger så langt etter i Norge? Har noen få, store aktører i byggebransjen for mye makt, og er politikerne og byråkratene våre for tafatte når det gjelder å motvirke dette? Er det et resultat av at vi ikke ble så hardt rammet av finanskrisen, og dermed ikke ble tvunget til å tenke nytt rundt boligbyggeri? I stedet blir det stadig mer komplisert og kostbart å bygge i landet vårt, slik at det snart bare er de virkelig store aktørene som har mulighet til å bygge ut bynære tomter. I de største byene våre er det en tre-fire aktører som står for nesten all boligbygging. Er det slik vi vil ha det, eller vet vi bare ikke bedre? Uansett grunn er denne boka et viktig bidrag til å popularisere alternative måter å organisere byggeprosessen på, og åpne horisonten til en stivbeint norsk byggebransje. Den burde derfor være av interesse, ikke bare for arkitekter og utbyggere, men for byplanleggere, økonomer, byråkrater, politikere, Ola og Kari og alle som ønsker å være med på å bygge framtiden sammen.

Framtiden bygger vi sammen
Haakon Haanes
Haakon Haanes er arkitekt og driver til daglig Nøysom arkitekter, sammen med Trygve Ohren og Cathrine Johansen Rønningen. Nøysom arkitekter står bak et eksperimentelt…les mer
Framtiden bygger vi sammen
Cathrine Johansen Rønningen
Cathrine Johansen Rønningen er arkitekt og driver til daglig Nøysom arkitekter, sammen med Trygve Ohren og Haakon Haanes . Nøysom arkitekter står bak et eksperimentelt selvbyggerprosjekt…les mer
Framtiden bygger vi sammen
Publisert på nett 17. februar 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 1 – 2017. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.