Godtepose om obos
  • Tittel: 100 borettslag 1929-2013
  • Forfatter: Anne-Kristine Kronborg og Ivan Brodey (foto)
  • Utgivelsesår: 2014
  • Forlag: Forlaget Press
  • Antall sider: 407

100 borettslag 1929-2013 er en kronologisk gjennomgang av OBOS’ historie, fra den spede starten i 1927, via etterkrigstiden, da OBOS var Oslo kommunes fremste instrument for boligproduksjon, fram til posisjonen som en boligprodusent blant mange, slik OBOS er i dag. Utgivelsen er organisert rundt perioder med fellestrekk, som den første etterkrigstiden 1945-1955, med korte beskrivelser av periodene. Ifølge kolofonen er 100 borettslag 1929-2013 en utgivelse i ”samarbeid” med OBOS; i OBOS-bladet 1/2014 (s. 58) presenteres boka som ”skrevet på oppdrag fra OBOS”. Sistnevnte beskrivelse passer nok best.

De 100 prosjektene behandles ulikt, fra ett sideoppslag til flere. Sentrale prosjekter som f.eks. Casinetto presenteres bredt, med rikelig bildemateriale, noen ganger (plan)tegninger; eller med faksimiler fra pressen. ”Jeg har vært opptatt av gode historier, hva bygningen kan fortelle og hvordan boligprosjektene ble mottatt i sin samtid,” sier forfatter Anne-Kristine Kronborg til OBOS-bladet. Dette merkes: Det er en engasjert, anekdotisk framstilling av de utvalgte borettslagenes tilblivelse og uttrykk. Kronborgs beskrivelser er lette og ledige, og verksbeskrivelsene henger sammen med de forutsetningene prosjektene er blitt til under. Samtidig er tekstene positive til nær sagt alt OBOS har produsert. Dette er utgivelsens største svakhet; blant annet kunne omtalen av enkelte av OBOS’ mer tvilsomme boligprosjekter fra rundt tusenårsskiftet vært gitt en mer kritisk brodd. 

Det er befriende at kunsthistorikeren Kronborg ikke feller en ”smaksdom” over prosjektene, men den i overkant positive tonen kunne vært supplert med konstruktiv drøfting, iallfall når det gjelder oppussingsprosjekter. Flere av de omtalte prosjektene har vært rehabilitert, og rehabilitering som nødvendighet og forholdet til kvaliteter i det opprinnelige verket er underkommunisert i utgivelsen. Et særlig underlig eksempel på rehabilitering er oppussingen av Per-Johan Eriksens / Bengt Espen Knutsens Øvre Ravnåsen på Holmlia: Fra ubehandlet betong til okergult. Etter bildene å bedømme et usedvanlig uheldig grep.

“variasjonen er stor og kvaliteten på fotoene er høy.”

Og bildene: Ivan Brodey, etterhvert velkjent som arkitekturfotograf, har virkelig fått boltre seg i en stor og mangfoldig bygningsmasse. ”Alle bildene i boka er nøye planlagt. Jeg bestemte årstiden, tidspunktet på dagen, ukedag eller helg og hva slags vær det skulle være” sier Brodey til OBOS-bladet 2/2014 (s. 44). I tillegg er utgivelsen supplert med utvalgte arkivfoto. Det er betegnende for styrken i Brodeys stil at man som leser sjelden er i tvil om hva som er arkivfoto. Variasjonen er stor og kvaliteten på fotoene er høy. Her er hus om dagen, om kvelden, fra lufta, med og uten mennesker. Men nær sagt ingen interiører. Hva med dem? Bygningene har forandret seg (litt), men vi får ikke innsyn i hvordan de brukes. Et nydelig interiørfoto av ”vaktmesterhulen” (sic.) på Galgeberg gir en smakebit på det vi ikke får se: Hvordan OBOS-medlemmene lever.

100 borettslag 1929-2013 er kanskje mer egnet som en kaffebordsbok enn en bok man leser fra perm til perm. Hensikten med utgivelsen er trolig å favne bredt, og det er forståelig at f.eks. periodebeskrivelsene er såpass knappe, selv om fagpersoner kunne savne både flere plantegninger og grafer, diagrammer og statistikk. At noen prosjekter utenfor Oslo er inkludert forstyrrer også: Historien om boligbygging i Oslo er i lange perioder nært sagt synonymt med historien om OBOS. Samtidig gir boka som helhet en forbløffende presis oppsummering av OBOS’ historie. Høydepunktet i boka – og kanskje for OBOS – er den omfattende boligutviklingen i etterkrigstida, med nye og utprøvende boligtyper og en til dels radikal eksperimentvilje. Dette er OBOS’ viktigste arv og kanskje hovedberettigelsen for en utgivelse som bør kunne glede et stort publikum. 100 borettslag 1929-2013 er resultatet av en formidabel faktainnhenting og fotojobb. Først og fremst er boka svært leseverdig, presentert på en innbydende måte, med tekst og foto som utfyller hverandre.

Godtepose om obos
Kristian Ribe
Kristian Ribe (1978) er overarkitekt i eiendoms- og byforny-elsesetaten (EBY) i Oslo kommune, og jobber med strategisk utvikling av kommunal eiendom. Kristian Ribe har master…les mer
Godtepose om obos
Publisert på nett 06. oktober 2017. Opprinnelig publisert i Arkitektur N nr. 3 – 2014. For å få full tilgang på alt innhold i Arkitektur N kan du kjøpe eller abonnere på papirutgaven.